Mat for hjernen.

Untitled-1

Jeg lurer på om kroppen min sender signaler til hjernen om at «Hanne trenger kalsium. Hanne trenger kjøtt. Hanne har behov for Omega3.» For det hender jeg våkner om morgenen og tenker at nuh – nu trenger jeg noe friskt. Syrlig. Noe som knaser. Grønt. Skjønt. Lime. Sunt. Akkurat som jeg innimellom MÅ spise makrell i tomat. En hel boks på et par skiver. Agurk og pepper. Og Sushi. Jeg må ha sushi. Bare må ha. Eller knekkebrød med jordbærsyltetøy og geitost. Sukk! Har spist endel slike. Er det forskjell på tanken om at man bare har lyst på noe fordi det smaker godt og det plutselige behovet for en boks makrell i tomat? Altså, jeg liker veldig godt makrell i tomat, men er det slik at kroppen også kan fortelle hjernen om hva som faktisk trengs der inne? Jeg forstår at vi er skapt til å unngå smerte – at vi helst bare vil nyte. Og at for de fleste så er sjokolade nytelse. Men når det første jeg tenker på i det jeg åpner øynene er tynne skiver av grillet kjøtt, så tenker jeg at kroppen trenger det. Jeg spiser såpass lite kjøtt, at kanskje jeg får for lite B-vitaminer? Kroppen min trenger helt klart B-vitaminer.

Vel, nok om det. Nå vil jeg ha friskhet. Kanskje jeg trenger friskhet. I Vietnam og i Thailand har jeg spist deilige salater, enten bare med rå grønnsaker og kanskje noe kjøtt. Eller rå grønnsaker og nudler. Ofte er det dressingen som skaper spenningen – fordi jeg er så lat ellers, slenger sammen en sennepsvinaigrette eller kanskje jeg er den lateste, kun noen runder av god olivenolje og muligens litt sitron eller eddik. Så reiser man og treffer nye bekjentskaper. Hva ville for eksempel kyllingsalaten Larb Gai vært uten dressingen som er full av smak? Eller Cæsarsalaten uten den tykke, smakfulle «sausen» som har et snev av ansjos?
I denne salaten har jeg tilsatt kylling – men det kan man jo velge selv. Dessuten er salaten et veldig godt tilbehør til grillet kjøtt.

Kålsalat med asiatisk dressing
2-4 personer
2 never finsnittet kål
1 nepe, skrelt, delt i skiver så i staver
1 syrlig eple, skrelt, delt i skiver så i staver
1 stor gulrot, skrelt, delt i skrå skiver så i staver
1/2 mango, skrelt, delt i små terninger/ staver
1/4 blomkå, små buketter
1/4 brokkoli, små buketter
1/4 rødløk eller 2-3 vårløk, hakket
litt agurk, små biter/ strimler
dressing:
2 cm fersk ingefær, revet
1 hvitløksfedd, revet
1 sitrongress, finhakket til der hvor den lille kjernen stopper
2 ss fiskesaus
1 klype sukker
2 ss eddik, gjerne riseddik, evt hvitvins-
1 lime (rull den først godt med hånda – da er det lettere å få ut maks med saft)
fersk koriander

Bland sammen ingrediensene til dressingen. Smak til for å balansere surt, salt og søtt. Ha alle grønnsakene/ frukten i en bolle og hell over dressingen. Dryss på med hakket koriander.

Tilbake til røttene

Untitled-9

Alltid tilbake til røttene. Hver sensommer kan jeg enten dra dem opp fra jorda (hvis jeg har vært god på forkultivering, vanning, utplanting, luking, vanning – OG hvis været har vært litt kompis) eller dra til en grønnsaksbutikk som er gode på å ta inn markens grøde. Og heldigvis er det mange slike om dagen. Jeg må ta meg sammen når jeg går med handlekurven. Det er så mye som inspirerer meg at jeg er nødt til å splitte personligheten min – hvor den fornuftige tar overhånd og forteller meg at «Hanne, det er bare 1 middag om dagen – og det er bare 7 dager i uka. Dessuten har du ikke et kjølelager i kjelleren». Jeg prøver å høre på den fornuftige så godt det lar seg gjøre.
Jeg er på god talefot med rotgrønnsakene – som heldigvis holder seg lenge i kjøleskapet, og de kommer med et lass av forslag til hva jeg kan lage. Jeg lager juice med blant annet rødbeter, vi lager supper og gryter. Pureer, mos og bakte varianter. Oppskriften under er kanskje noe av det beste jeg kan få. Rotgrønnsaker med olivenolje, rosmarin (og/ eller andre urter), salt og pepper. Jeg baker dem relativt hardt i en times tid, slik at de går mot en deilig sødme med karamelliserte kanter. Sukk! Jeg spiser det slik, helt alene, eller sammen med andre råvarer som kylling eller kjøtt. Bakte rotgrønnsaker er supre i salater, gjerne med byggryn, quinoa eller bulgur. I fjor hadde jeg rødbeter på hytta (det har jeg nå også, men de har dessverre fått dårlig stell). De var bittesmå da jeg utålmodig dro dem opp i slutten av august. De spiste jeg med chevre. Snadder!

Untitled-10

Rotgrønnsaker med kylling

Når man baker rotgrønnsakene slik jeg gjør, krymper de en del – og så smaker det så godt, at jeg lager alltid mer enn det som kanskje hadde vært vanlig. Blir det noe til overs så er det jo bare godt i en salat dagen etter.
I denne oppskriften bruker jeg
gulrot
persillerot
rødbeter
rødløk
små poteter
masse rosmarin
salt og pepper
eventuelt hele hvitløksfedd

kyllingbryst fra Gårdsand/ Lovise, Holte eller Stange – 1 stk til 2 pers
noen sitronskiver
urter, rosmarin, estragon, persille ol
friske grønnsaker til servering, som babysalat, reddiker, sukkererter etc

Vask grønnsakene. Jeg skreller ikke rødbetene, bare gulrøtter og persillerot hvis det trengs. Rødløken deler jeg i båter, det samme med rødbetene, hvis de er store.
Ha alt i en bolle og hell på med olivenolje. Dryss over godt salt og nykvernet pepper.
Hakk urter og ha i. Bland alt sammen og hell over i noe ildfast. Det beste er å la grønnsakene få litt plass, at de ikke ligger i et høyt lag. Da blir det ikke så lett å få alle til å bli like godt stekt.
Sett dem i stekeovnen på 220-230C. Følg litt med underveis – rør litt i det innimellom.
Dytt noen skiver sitron under skinnet på kyllingen sammen med noen urter. Salt og pepre.
Stek brystet i en stekepanne med skinnsiden ned, til blir gyllent. Ta til side.
Når grønnsakene har ligget i 30-40 minutter, kan du legge inn kyllinbrystet. Bruk gjerne et steketermometer i den tykkeste delen. Kjernetemperaturen bør ligge på 62-68C. La brystet hvile i 10 minutter. La grønnsakene stå eventuelt i avslått ovn mens den hviler.

Ut å plukke ro –

Untitled-7

Det er få steder jeg føler meg så harmonisk som i skogen. Jeg vet lite om hva som ligger bak moteordet «mindfullness» men jeg tenker at en tur i blåbærskogen, med knallgrønn, frodig mosebunn, myke stier av barnåler, stillhet, kun avbrutt av svarttrost og annen skogsfugl, små bakketopper som overrasker med enda flere tuer av lyng, stappfulle av store, saftige blåbær, burde være på topp 3 under kategorien om hva som gir fred til sinns.
Jeg har en hund som også er glad i blåbær – så vi går side om side. Jeg setter meg ned i tuene og plukker, mens han står og drar bærene fra kvistene. Noen ganger må jeg dytte han unna de største og fulleste grenene. Han bidrar jo ikke akkurat til å samle inn markens grøde på den måten han jobber, så jeg har førsteretten.

Oppskriften her fikk jeg av Kari da hun serverte den på Lesja i våres. Da kom den med rabarbra og krem og delte bord med hjemmelagede lefser, knekkebrød og annet snadder. Heldigvis fikk jeg med meg oppskriften på den deilige paien.

Karis oppskrift

500 g blåbær
2 dl bringebær (jeg brukte bare 1 dl – hadde ikke mer)
bland sammen:
2 dl havregryn
2 dl sukker (jeg brukte brunt sukker)
2 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
smelt:
100 g meierismør
tilsett:
1/2 dl kremfløte (jeg hadde ikke så jeg brukte seterrømme)
1/2 dl sirup
og bland inn de tørre ingrediensene til en jevn røre.
Sett stekeovnen på 190C. Legg blåbær i bunnen på en form (bland gjerne inn 1 ss potetmel i blåbærene) og smør røra over.
Bak i stekovnen i ca. 30 minutter, til paien har fått en fin farge.
Server med vaniljeis, pisket krem eller vaniljekesam- eller yoghurt.

Untitled-8

Paien gikk ned på høykant. Dagen etter måtte jeg teste ut en ny variant – den ble ikke helt vellykket sånn utseende- og konsistensmessig – men den ble veldig god. Syntes jeg da… Jeg har blant annet brukt den som topping på yoghurt.

Untitled-6

400-500 g blåbær
evt 1 ss potetmel
1 dl hel bygg eller spelt
1 dl knuste korn
1 dl quinoa
2 dl mandelmel
1 vaniljestang
1 1/2 dl brunt sukker
smelt:
100 g meierismør
1/2 dl seterrømme
1/2 dl honning

Kok hele korn (ikke quinoa) sammen med knuste korn, til al dente – jeg kjøper en som heter 4-kross fra Saltå Kvarn, evt bruk andre typer korn. Kok quinoa etter anvisning på pakken. Sil av og skyll i kaldt vann. La mest mulig av vannet forsvinne/tørke opp. Ha det i en bolle. Bland inn mandelmel, sukker, vaniljefrø og brunt sukker. Smelt smør og rør inn honning og rømme. Bland det inn i kornblandingen. Ha bærene i formen og dryss over potetmel. Bland inn. Hell over toppingen og stek paien i 30 minutter på 190C til den er gyllen.

Den beste løpeturen

Untitled-1

Jeg vet ikke hvordan du puster når du løper, men jeg puster både med munn og nese. På likt. Jeg vet ikke om dette bidrar til at jeg har en god luktesans, men jeg innbiller meg at det kan være noe som gjør at jeg er sensitiv for lukter. Jeg bruker også øynene en smule mer enn jeg kanskje burde. Noe som gjør at jeg får en lettere stiv nakke på denne tiden av året da jeg får det såkalte ”sopp-blikket”. Jeg kan jo ikke løpe forbi kantarellene som vokser i den fuktige jorden som slipper seg ned mot stiene og gårdsveiene. Jeg klarer faktisk noen ganger å lukte dem også.
Veiene mine om morgenen tar meg over åkrene. Havren er grønn som gresset på den andre siden. Bjellene beveger seg så vidt i en øm vestavind, de vokser på begge sider av grusveien og strekker seg mot blandingsskog mot nord. Jeg kommer frem til krysset som kan ta meg dit eller mot sørøst. Jeg har bestemt meg for løperuten. Det gjorde jeg allerede i går ettermiddag. Jeg tenkte meg gjennom hele løypa. Jeg kjenner ruta så godt nå. Etter noen kilometer på grusveien langs jordene, hvor jeg løper gjennom hvete og rug på hver sin side, svinger veien brått inn til venstre. Inn i tettere skog hvor trærne er så høye at selv i den snille brisen knirker de som på et gammelt loft når det blåser. I fjor ble jeg stående å nistirre mot enden av en liten åker, i en lysning. Var det et rådyr? Dyret stod så stille, at jeg tenkte etter hvert at det likevel var en del av en trestamme som var brukket, så jeg løp noen titalls meter til. Da jeg snudde meg før jeg ville ha mistet lysningen i skogen, var trestammen borte. Vi hadde stirret hverandre i senk i 5 minutter. Veldig rart å oppleve seg selv smilende mens man løper alene, tenker jeg da jeg passerer en gammel Ferguson og et lass med paller og nykappet ved. Ingen rådyr denne gangen. Ikke noe brukket tre. En skogsdue løfter vingene sine tungt og tregt mot trærne lenger inn. De skaper en pussig lyd når de letter fra bakken, som om de egentlig ikke kan fly, men så klarer de det merkelig nok hver gang.

Untitled-3

Videre løper jeg over et gårdstun med store rododendroner og en nymalt låve. Nabohuset er derimot preget av forfall selv om det helt klart er noen som bor der. Huset flasser en grålig maling. Det står en skjev, gammel campingvogn mot det ene hjørnet av huset. En Ford Transit som ikke har vært i bruk siden Modern Talking lå på Ti i Skuddet, er støttemedlem. Totalt resignert og har gitt opp både turtall og oljeskift. Jeg er raskt inne i scenografi fra amerikansk utkant med langhåra skitne menn med sig i kjeften og skummel bakgrunnsmusikk. Bikkja og jeg løper videre. Litt raskere nå, grusvegen mot riksveien vi etter hvert må krysse for å komme innerst i en fjord, er full av kråkesølv. Det gnistrer fra bakken. Lukten av alt som har sprunget ut de siste ukene forsterker seg inn i den neste skogen. Nærmere havet nå. Sesongen for sopp er her. Er det kantareller nede ved berget hvor grantrærne klamrer seg fast i store kampesteiner? Jeg ser kun små drops av gul sopp mellom råtne og våte grener. De lyt få stå. I stien ned mot fjorden er gresset høyt og lukter utrolig deilig. Etter det kraftige regnet i går blir dampen fra den varme bakken samt luktene så intense at jeg tenker at dette er unorsk. Det velter opp stram parfyme, fuktig kjeller, dype grønne lukter, nyperoser og kaprifolium. Gresset har vokst seg høyt siden sist. Jeg ser nesten ikke stien. Stråene kiler meg helt opp mot skuldrene.

Untitled-4

Nå åpner landskapet seg opp – jorder som går ned til havet. En blanding av kumøkk og hvitkløver sloss om plassen i nesa mi. Noen fugleskremsler på det enorme jordet står der arbeidsledig. Ingen grågås eller kråke. Jeg puster så dypt jeg kan. Luktene er så sterke, vinden så behagelig at stien langs kysten videre bare kan bli en lang fest.
Jeg passerer hytter, små gårder og hus. Åkre hvor solen fordeler strålene urettferdig i forhold til beliggenhet. Et sted står det geiter på et lite tak. Den store furua dekker dem for varm sol og de tygger rolig og registrerer muligens et løpende menneske. Foran meg har en linerle løpt og fløyet om hverandre rett over stien de siste 2-300 meterne. Leker vi sisten? Jeg ligger med perfekt puls til en langtur og takker pent nei.
Kyststien snor seg inn i småskog og stiene er så myke at jeg omtrent kunne lagt meg ned litt. Særlig når det sitter svarttrost og spiller i et av trærne. På maskinen min hjemme har jeg 8 timer fuglesang fra skog. Akkurat nå er jeg midt i det. På ordentlig. Herregud, det er så vakkert. Jeg må bare stoppe opp. Jeg tør ikke legge meg ned da jeg akkurat passerte et par på vei mot båthavna. Eller burde jeg bare… Jeg velger å fremstå som er en normal jogger.
Veien går videre gjennom en campingplass, over sandstrender, gjennom småskog med rare, små furutrær som bøyer seg for hard vestavind som sikkert kommer helt fra kontinentet. Akkurat på tuppen her, liker jeg meg så godt. Det er nesten som å være i en scene. Havet er der ute, noen vakre, lysegrønne, flate øyer, solen som kommer inn mellom grenene. Nå er jeg helt på enden og må nordover igjen. Lukten av markjordbærene som ingen plukket før solen tørket dem er så intens og deilig. Gresshopper, snekkemotor og blå himmel. Det er en deilig klisje av et postkort jeg beveger meg i. Dette blir liksom sommerens løpetur hver ferie. Når alt er på plass der det skal. Donald og Dolly som jeg passerer hvor noen har gjerdet inn en liten dam med andehus. Blomsterbonanzaen i Lyckliga Gatan hvor det ser ut som alle konkurrerer i ”Årets Hage”. En alltid så fuktig grusvei som går forbi det store hønsehuset, der hvor spraglete sau og geiter beiter et vakkert kulturlandskap, der hvor alle brunsneglers Mor må bo. Og har det endelig kommet noen i det gamle, lille huset i skogen? Neida, det står der fortsatt helt alene, uten mormor og de 8 ungene – gjengrodd, med en klatrehortensia med full frihet. Rett ved, en enslig port uten gjerde på oversiden av Det Kjempestore Bøketreet. Favorittsted. På en av de laveste grenene henger det en huske. Snart blir det vanskelig å huske på den fordi det gror helt igjen rundt. Jeg må stoppe en dag for å huske. En dag skal jeg gå samme løypa. En dag skal jeg bruke 8 timer.

Untitled-5

Hjemmelaget pasta med kantareller og persille
Til 4 personer

Har du ikke en støvete pastamaskin som står bakerst i skapet kan du bruke en annen god, kjøpe-pasta.

Pastadeig:
4 egg
400 g mel
en god klype salt
vann

Ha eggene i en bolle og tilsett salt og nesten alt melet. La det bli igjen ca. en liten håndfull. Vent litt for å se om du trenger det. Mel oppfører seg forskjellig og deigen skal bli verken for tørr eller klissete. Bruk bare ekstra vann hvis du får en tørr og vanskelig deig. Kna godt – jeg liker å stå ved et bord som er lavere enn kjøkkenbenken slik at jeg kan legge hele tyngden på deigen. Når deigen ser bra ut og føles fin, pakk den i plast og legg den i kjøleskapet mens du rydder opp og finner frem den støvete pastamaskinen din. Har du ikke pastamaskin må du jobbe godt med en kjevle…

Del deigen i 4 biter. Dekk til de andre bitene med et fuktig kjøkkenhåndkle og lignende mens du kjører den første biten. Start med den maskindelen som bare lager platene og still den på nivået som har den største åpningen. Jobb deg nedover til en smalere og smalere åpning. Jeg dropper de siste 2 hvis jeg lager spagetti – da blir det vanskelig med både det ene og det andre. Ha en stor skjærefjøl ved siden av. Mulig du bør legge ned pastaplaten for å drysse på litt mel. Blir platene for lange deler du den bare i to. Heng platene opp over det som måtte passe, jeg bruker kleshengere… Eller bare legg dem ned uten at de kommer borti hverandre eller at de klistrer seg til underlaget. Når all deigen er kjørt til plater lager du spagetti eller tagliatelle eller hva du vil.
Skal du ikke koke den med en gang kan du drysse på ekstra mel og rote litt rundt i pastaen slik at den blir dekket med en supertynt lag med mel og ikke klistrer seg til hverandre eller henge den pent opp.

Soppsaus:
kantareller – så mye du har funnet eller kjøpt
½ løk, finhakket
et par hvitløksfedd, finhakket
noen klatter meierismør
fløte, Crème Fraîche eller en blanding – ca. 2-3 dl
persille, finhakket
masse nykvernet pepper
parmesan

Ha i en klatt smør og stek løk og hvitløk på middels varme, til det blir mykt og varmt.
Ha i sopp og litt mer smør og stek til det blir gyllent.
Ha i fløte og/ eller Crème Fraîche – og la det koke litt inn med sopp.
Dryss på med persille og server på nykokt pasta.
Pepperbøsse og parmesan ved siden av. Og kanskje et glass rødvin?

Tips!
Kok opp masse pastavann med litt salt. Skru av og legg på lokk. Da er vannet nesten klart til å kokes opp igjen når det nærmer seg og det går raskere.
Når soppsausen smaker godt og er klar skal pastaen bare koke et par minutter.
Blir soppsausen stående for lenge vil kremen koke inn. Ha evt. i mer fløte/ Crème Fraîche rett før servering.
Det viktigste er at pastaen ikke koker for lenge eller må vente for lenge etter den er ferdigkokt. Hjemmelaget pasta må spises med én gang den er nykokt. Sil fra vann – la det bli igjen bittelitt kokevann, ha pasta tilbake og rør raskt inn litt meierismør eller en god olivenolje. Server med en gang sammen med soppsaus.

Somebody – stop me!

Untitled-1

Hvor mange forskjellige typer havregrøt kan jeg lage? Vel, jeg har vel skjønt at det bare er smaken min som kan sette grenser. Jeg sliter nok foreløpig med grøt som inneholder saltmat. Eller havregrøt som tilbehør til middag, som f. eks til stekt fisk… Da må jeg i tilfelle vekk fra den vanlige, valsede havren som jeg har vokst opp med. For kommer den derimot i hele gryn eller som hakket, blir det annerledes. Da kan jeg bruke den i stedet for ris. Og det er jo så mange korntyper å velge mellom. Hel bygg kan f. eks bli til en deilig «byggotto». Alle typer gryn som vi dyrker her i landet kan brukes til så mye mer enn som malt til mel. Nå har jeg gått på den smellen at det er om å gjøre å teste ut forskjellige varianter over grøt. Sånn generelt. Altså ikke BARE havregrøt. Første utfordrer ut er en grøt som må være super en liten time før en treningsøkt. Og selvfølgelig er den bare helt super uten trening også. Husk at den trenger hvile, akkurat som deg. Lag om kvelden – spis om morgenen.

Drømmegrøt med espresso og kakao
til 2 personer
4 ss kuttet havre
2 ss chiafrø*
3 dl mandelmelk/ havremelk
1 ss kakao
1 shot espresso
1 banan
topping:
lønnesirup eller honning
bær
nøtter eller hva du vil som gjør deg fornøyd

Ha havre og chiafrø i en bolle. Hell i melk og bland godt.
Pisk kakao inn i den varme kaffen og hell over i grøtblandingen.
Rør godt.
Del bananen på langs og så i biter. Bland den inn i grøten. Sett det hele i kjøleskapet. Gå å legg deg.
Så –
er grøten er klar. (Og syntes du den blir for tykk så er det bare å tilsette mer melk).

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Hakket havre kan du også finne.

Grøtbarn.

chia-oat1

Hei, jeg heter Hanne og jeg er et grøtbarn. Jeg elsker grøt. Grøt må være Guds lille vertinnegave til meg og jeg er jo veldig for spiselige gaver. Så takk skal du ha.
Her hjemme går det mest i havregrøt med kanel, sukker og meierismør. Kald melk i et glass ved siden av. Selv vil jeg helst bare ha litt sukker og melk i selve havregrøten, slik at den avkjøles lett langs kantene når jeg skraper rundt med skjeen. Etterhvert rører jeg alt sammen, slik at sukkeret gjør grøten en smule søt og melken både gjør den lunken og ikke så tykk. Nesten som en velling. Og salt. Det MÅ være salt i grøten. Derav uttrykket «ha til salt i grøten» (jeg vet det er et understatement. Men uttrykket må jo komme fra et sted). For grøten trenger salt.
Farmor laget grøt til meg hver morgen jeg stod opp til nulte time på vidregående. Hun la de store havregrynene i vann på kvelden. Morgenen etter kokte hun den opp med en klype salt. Makan til en myk og deilig havregrøt. Så satt vi der da, hun og jeg, før jeg måtte løpe til bussen. Etter denne dannelsen i forhold til en god start på dagen, er jeg blitt avhengig av å ha havregryn i skuffen. Men man blir jo stadig utfordrdet av andre gryn. Barna elsker semulegryn, selvfølgelig. Det er jo som en dessert. Selv har jeg akkurat nå dilla på en grøt basert på chiafrø og hakket havre. Denne står over natten i en eller annen form for melk. Best syntes jeg det blir med kokosdrikk (de selger den på REMA) eller mandelmelk, eller en blanding av disse. Havremelk smaker også godt. En neve blåbær og kanskje bringebær setter gjør det hele til en glede. Med en god skje lønnesirup blir det til en skikkelig fest. Pynt med noe som knaser, som f. eks kokosflak.

Drømmegrøt (mens du sover)
til 2-3 personer (evt så holder den flere dager i kjøleskapet)
2 ss chia
4-5 ss havre (du finner såkalt «steel cut oats» i helsekost, men bruk gjerne store havregryn også)
2 dl mandelmelk
2 dl kokosdrikk
En neve bær, som frosne blåbær

Rør det hele godt sammen og sett i kjøleskap. Det er bare å lage større porsjoner også fordi den holder seg i kjøleskapet, slik at du kan forsyne deg med det du trenger fra bollen og ha over i en annen bolle til frokost.
Ha evt i mer kokosmelk eller annen melk dagen etter hvis grynene har sugd til seg for mye væske og grøten er for tykk.

Ved servering – topp det hele med f.eks lønnesirup, mandelsmør og kokos. Banan er også godt. Noen ganger bruker jeg også 1 dl kokosmelk fra kartong – jeg opplever ofte at den på boks skiller seg og jeg skal jo ikke koke grøten.
Enjoy!

Påskekaka!

paaskekaka

– Du syntes jeg ser kjedelig ut, ja? Brun og boring? Introvert og kanskje et behov for en makover? Men neida. Slik er det ikke med denne kaka. Hadde den vært med på kakenes Norske talenter, hadde dommerne først gjespet, sett på hverandre og så brukt så mye kroppsspråk at de hadde kommet rett til rektor hvis de hadde gått på skolen. Etterpå hadde kaka ledd høyest. Hvis den hadde hatt et ansikt.
Kanskje det er slik det er – at jeg synes synd på alle de kakene som har måttet vike for overdreven glasurføring og et høyt forbruk av konditorfarge?

Jeg er nok ikke et bakekakemenneske. Men det finnes kaker jeg elsker – som blant annet diverse gulrotkaker (gulrotkaka i boka ØL&MAT er fantastisk). Og Elizabeth sin ostekake. Og krydderkaka til Kari. Kaker som kanskje ikke ser ut som et fengende fresht fruktfat som skriker «Hey, look at me. Jeg har pønta meg så mye som bare en kake kan. I hvert fall uttapå.»
Og så er det jo slik. At det bare er staffasje og dekkkrem som ligger som tung påskesnø over en ganske så døll sak. Tørt og lite spennende. Men altså – jeg kan også klare å være 7 år og bare spise det som ligger på toppen, men dette er i tilfelle dager jeg er helt alene og har vatthode fra dagen før. Og – jeg vil jo helst ha noe som er gjennomgående tvers-igjennom godt når jeg først dytter innpå det som tilsynelatende ser søtt og småsyndig ut. Årets påskekake er mektig, saftig og kanskje litt voksen. Den holder seg lenge i kjøleskapet og den er supergod med en klatt vaniljekesam eller en krem basert på mascarpone.
Det skal sies at denne kaka var forsidekake på et gammelt matblad. Så en gang var det altså en slik kake som fikk hovedrollen. Nå får den gleden igjen, på påskefjellet, midt på bordet som en søt avslutning på et godt måltid.

Appelsin- og hasselnøttkake

1 appelsin
225 g usaltet smør, i terninger
225 g brunt sukker
3 gulrøtter, finrevet (klem ut gulrotsaften)
3 egg
140 g hasselnøttmel (jeg kjørte hasselnøtter i food processoren)
300 g siktet spelt- eller hvetemel
2 ts bakepulver (jeg droppet det les:glemte)
200 g appelsinmarmelade
noen kvister rosmarin (hvis du vil)
1/2 dl Grand Marnier (eller appelsinjuice)
1 dl vann
100 g hasselnøtter, grovt hakket

Legg appelsinen i en kjele og hell på nok vann slik at det dekker. Kok opp og la det såvidt småkoke på lav varme i 45 minutter. Avkjøl. Forvarm stekeovnen til 180C. Smør en springform, ca 23-24 cm. Del appelsinen, ta vekk eventuelle steiner og kjør den i en food processor sammen med smør, brunt sukker og gulrot. Ha i eggene, ett om gangen, til godt blandet. Tilsett hasselnøttmel og kjør til blandet. Hell over i en bolle og sikt og vend inn mel og evt bakepulver. Hell røra over i formen og bak i 45 minutter. La kaka avkjøle 10 minutter i formen før du setter den på rist.
Varm opp marmelade med rosmarin (hvis du vil), likør/juice og vann på lav varme i en kjele. Rør og la det surre noen minutter. Sil av og ha tilbake i kjelen. Ha i nøttene og hold det varmt. Hell den avsilte marmeladen over kaken og server med noe friskt, som vaniljekesam eller en mascarponekrem basert på 100 g mascarpone pisket med 1 1/2 dl kremfløte og 2 ts melis. Pisk til en løs krem.

brunkak

Hei Skrei.

Untitled-1

Hei Skrei. Vi er skikkelige gode venner, du og jeg. Jeg kunne nesten ha giftet meg med deg. Tja – men altså. Jeg kunne i allefall ha spist deg hver dag på denne tiden. Førsteskrei ut ble til hjemmelagede fiskepinner. Dagen etter gikk resteparten i en fisketaco. Så ble jeg fristet i butikken igjen – hei skrei, og det ble stekt torsk surra med spekeskinke og kålsalat. Jaggumeg var det så godt at jeg laget det igjen dagen etter også – sammen med en blomkålmos. Og soyasmør. Så digg. Og herligheten tok maks 30 minutter. Fennikelen og jeg er også ganske fornøyde med å henge sammen så jeg bruker den blant annet i kålsalat, eller coleslaw som noen vil kalle det. Fennikel er forresten igjen kompis med fisk og generelt sjømat. Her er det altså mange tråder å følge. Mange bekjentskap og relasjoner. Heldigvis blir det ikke trøbbel av slikt. Bare nytelse og glede.

Til 4 personer
Kjøp så du har nok skrei til alle (jeg brukte skreifilet, tok vekk skinnet og delte i porsjonsstykker)
salt og pepper
serrano/ parma/ eller god, norsk spekeskine
1 ss smør
litt salt og nykvernet pepper
mos:
1 blomkål, delt i buketter
2-3 poteter, skrelt og delt i store biter
2-3 ss parmesan
en skvett fløte
salt og pepper
soyasmør:
3 ss soya
4 ss smør
kålsalat:
1/4 kålhode, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
3 guløtter i tynne staver
2 ss rømme
1 ss majones
1 ts Dijonsennep
litt sitronsaft
salt og nykvernet pepper

Salt fisken og sett til side. Ha blomkålbuketter og potetbiter i en kjele med litt kokende vann. Kok til det er mørt, hell fra nesten alt vannet – la stå. Bland sammen strimler av kål, fennikel og gulrøtter. Bland sammen rømme, majones og sennep. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Sett til side. Hell i en skvett fløte og revet parmesan sammen med blomkål og potet. Mos med en rotmoser eller liknende. Smak til med salt og pepper, sett kjelen på lav varme og la mosen varmes opp mens fisken blir klar. Skyll fisken og tørk med kjøkkenpapir. Strø på bittelitt salt og kvern over litt pepper. Surr skinke rundt hvert stykke. En eller to skiver, det finner du ut av. Stek i 1 ss meierismør, ca. 3 minutter på hver side. Legg fisken til side og ha i 4 ss meierismør – la det bli lettere brunt, på middels til høy varme. Pass på slik at det ikke brenner seg. Rør inn soya og varm opp, ta vekk fra platen. Spis varm blomkålmos sammen med kålsalat, deilig skrei og soayasmør.

Les mer om skreien her

Drikke til skrei:
Et klassisk valg vil bli en hvitvin med med mye friskhet, god konsentrasjon og middels fylde eller en rødvin på den fruktige og lette siden med lite/moderat tannin.
En chardonnaybasert vin fra kjølig klima i Europa eller fra den «Nye Verden» passer godt til torsk med bacon, smør- eller fløtesaus, erter/ertepuré eller nøttesmør/soyasmør
Mens en lettere rødvin er godt til f. eks skinnstekt torsk/skrei med sjysays eller en rødvinssaus/rødvinssmør, gjerne urter, noen rotgrønnsaker eller stekte poteter. Også her fungerer en miks som involverer smør og soya.

Chardonnay fra kjølig klima kan være for eksempel en hvit burgunder, en beaujolais blanc, en chardonnay fra Yarra Valley i Australia eller fra en av de kjølige vinområdene i California som Coastal Region og Anderson Valley.
En lettere rødvin kan være for eksempel en Beaujolais (Ancien fra Jean Paul Brun, en Morgon fra Foillard eller Lapierre) en kommuneburgunder eller en Barbera fra Piemonte.

Grunnen til lette viner er den delikate smaken torsk /skrei har nå i vintersesongen og man vil da helst ikke ha en vin som overdøver smaken av fisken. Det er også fordel om vinen har god friskhet (syre) og dette finner vi i kjølige klimaer mer enn i varme klimaer. Friskheten/syren i vinen omdannes til fruktighet når salte smaker fra smør/bacon/soya/salt fisk møter vinen i munnen. Det er også en fordel at vinen er på den fruktige siden, uten noe tydelig preg av fat, da fatpreg vil kunne gi en dårlig match med smaken av torsken. I tilegg følger det ofte med en fastere og mer tanninrik struktur når det er mye fat, noe som heller ikke smaker så godt til torsk. Til torsken er det best med en vin med lite tanniner (tanniner er tørrstoffer og gir snerpende munnfølelse, tørrrhet på tungen).

Hva Vinmonopolet sier: Det er typisk norsk med rødvin til torsk. Bakgrunnen for denne litt sære tradisjonen med rødvin til torsk er nok rett og slett å kombinere «det beste med det beste.» Slik tenkte kjøpmenn, skipsredere og «det gode borgerskap » når de hadde sine festmiddager for hundre år siden, og før det også. Det «beste» i kjelleren den gangen var rød Bordeaux, og den ble servert til fiskemiddagene.
Dette var såpass vellykket at det ble tradisjon. Fisken ble servert med smør, lever, rogn og poteter, og dette tilbehøret demper den ellers lite vellykkede effekten av garvestoffer i rødvin sammen med proteiner og fett i fiskekjøttet. Torsk er mager fisk, og proteinene i fiskekjøttet er bygget opp på en litt annen måte enn i annen fisk, som gjør at i kombinasjon med rødvin blir dette smaksmessig vellykket. I andre land spises torsk på en litt annen måte, aller mest stekt, med sauser og tilbehør, og vinvalgene blir mer i retning hvite viner.
Grunnen til at fisk generelt og tanninrik, kraftig rødvin ikke går så godt sammen, er at fettet i fiskekjøttet smaker litt for tydelig, nesten litt tranaktig, sammen med denne type vin. Kraftig rødvin dominerer over de litt sarte smaksnyansene i fisken.

Derfor – her er noen hvite viner, samt noen røde, som jeg mener passer.
Hvite:
Les Fumées Blanches Sauvignon Blanc 2013, kr 119,90 varenr 4733901
Beaujolais Chardonnay Classic Jean Paul Brun, kr 164,90 varenr 9150801
Røde:
Beaujolais L`Ancien Jean Paul Brun, kr 159,90, varenr 5077101
Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2012, kr 157,90, varenr 780101

 

Nøtts!

nuts

Jeg kjøper sjelden kjapp energi i butikken hvis det da ikke er snakk om den mest geniale før- og ettertreningsmaten som man kan få tak i. Som ikke koster så mye og som er helt naturlig. Nemlig banan. Alle mellommåltider du får kasta etter deg, som ofte ligger i en pakke som ser ut som noe du kan vaske bilvinduene dine med og som inneholder en ordbok av lite matrelaterte ingredienser, at jeg faktisk tror jeg kan vaske bilvinduene mine med dem – de vil jeg ikke ha. Det har selvfølgelig kommet en stor familie av andre type barer ol som er laget av naturlige råvarer – men de koster MYE. Så hvis jeg ikke har lyst på banan – får jeg jeg lage min egne blanding. En nøtteblanding. Det eneste som nødvendigvis ikke er så bra, er at jeg ikke helt klarer å stoppe å spise den. Så nå har jeg satt skålen med de mest fantastiske nøttene (ikke så beskjeden her) vekk, slik at jeg skal glemme hvor jeg har satt dem. Det er jo slik jeg ikke finner passet mitt. Eller et par øredobber. Eller noen gaver jeg burde ha byttet for lenge siden. Men når jeg finner nøttene igjen, skal jeg ta dem med på en langtur på ski. For det skal visstnok være sunt med en håndfull. En håndfull. Ja, jeg skal prøve å huske på det. Ikke bare er de forresten gode å ha med på skitur. De er gode sammen med en øl også.

Snasen nøtteblanding!
Bruk de nøttene du liker best, selvfølgelig usaltede og de bør helst ikke være ristet fra før – i denne blandingen brukte jeg
½ dl macadamianøtter
½ dl cashewnøtter
½ dl valnøtter
½ dl pekannøtter
1 dl mandler
1 ss meierismør
1 ss honning
1 ss lønnesirup
en god klype cayennepepper
1 neve rosmarin, hakket
flaksalt

Varm opp en kjele med meierismør, honning, lønnesirup, cayennepepper og rosmarin på middels varme. Når smøret er smeltet, hiv i nøttene og la det surre sammen til det begynner å bli lettere gyllent. Rør hyppig. Sett evt ned varmen litt, jo lenger de ligger jo mer smak gir rosmarinen fra seg. Pass på hele tiden, hvis “karamellen” brenner seg, blir det ikke like godt. Hell over blandingen på et bakepapir og la det ligge til det er avkjølt. Dryss på flaksalt.

Andre gode nøtter du kan bruke er pistasjenøtter, hasselnøtter og paranøtter. Dessuten er det også godt med gresskarkjerner.

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…