Hei Skrei.

Untitled-1

Hei Skrei. Vi er skikkelige gode venner, du og jeg. Jeg kunne nesten ha giftet meg med deg. Tja – men altså. Jeg kunne i allefall ha spist deg hver dag på denne tiden. Førsteskrei ut ble til hjemmelagede fiskepinner. Dagen etter gikk resteparten i en fisketaco. Så ble jeg fristet i butikken igjen – hei skrei, og det ble stekt torsk surra med spekeskinke og kålsalat. Jaggumeg var det så godt at jeg laget det igjen dagen etter også – sammen med en blomkålmos. Og soyasmør. Så digg. Og herligheten tok maks 30 minutter. Fennikelen og jeg er også ganske fornøyde med å henge sammen så jeg bruker den blant annet i kålsalat, eller coleslaw som noen vil kalle det. Fennikel er forresten igjen kompis med fisk og generelt sjømat. Her er det altså mange tråder å følge. Mange bekjentskap og relasjoner. Heldigvis blir det ikke trøbbel av slikt. Bare nytelse og glede.

Til 4 personer
Kjøp så du har nok skrei til alle (jeg brukte skreifilet, tok vekk skinnet og delte i porsjonsstykker)
salt og pepper
serrano/ parma/ eller god, norsk spekeskine
1 ss smør
litt salt og nykvernet pepper
mos:
1 blomkål, delt i buketter
2-3 poteter, skrelt og delt i store biter
2-3 ss parmesan
en skvett fløte
salt og pepper
soyasmør:
3 ss soya
4 ss smør
kålsalat:
1/4 kålhode, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
3 guløtter i tynne staver
2 ss rømme
1 ss majones
1 ts Dijonsennep
litt sitronsaft
salt og nykvernet pepper

Salt fisken og sett til side. Ha blomkålbuketter og potetbiter i en kjele med litt kokende vann. Kok til det er mørt, hell fra nesten alt vannet – la stå. Bland sammen strimler av kål, fennikel og gulrøtter. Bland sammen rømme, majones og sennep. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Sett til side. Hell i en skvett fløte og revet parmesan sammen med blomkål og potet. Mos med en rotmoser eller liknende. Smak til med salt og pepper, sett kjelen på lav varme og la mosen varmes opp mens fisken blir klar. Skyll fisken og tørk med kjøkkenpapir. Strø på bittelitt salt og kvern over litt pepper. Surr skinke rundt hvert stykke. En eller to skiver, det finner du ut av. Stek i 1 ss meierismør, ca. 3 minutter på hver side. Legg fisken til side og ha i 4 ss meierismør – la det bli lettere brunt, på middels til høy varme. Pass på slik at det ikke brenner seg. Rør inn soya og varm opp, ta vekk fra platen. Spis varm blomkålmos sammen med kålsalat, deilig skrei og soayasmør.

Les mer om skreien her

Drikke til skrei:
Et klassisk valg vil bli en hvitvin med med mye friskhet, god konsentrasjon og middels fylde eller en rødvin på den fruktige og lette siden med lite/moderat tannin.
En chardonnaybasert vin fra kjølig klima i Europa eller fra den «Nye Verden» passer godt til torsk med bacon, smør- eller fløtesaus, erter/ertepuré eller nøttesmør/soyasmør
Mens en lettere rødvin er godt til f. eks skinnstekt torsk/skrei med sjysays eller en rødvinssaus/rødvinssmør, gjerne urter, noen rotgrønnsaker eller stekte poteter. Også her fungerer en miks som involverer smør og soya.

Chardonnay fra kjølig klima kan være for eksempel en hvit burgunder, en beaujolais blanc, en chardonnay fra Yarra Valley i Australia eller fra en av de kjølige vinområdene i California som Coastal Region og Anderson Valley.
En lettere rødvin kan være for eksempel en Beaujolais (Ancien fra Jean Paul Brun, en Morgon fra Foillard eller Lapierre) en kommuneburgunder eller en Barbera fra Piemonte.

Grunnen til lette viner er den delikate smaken torsk /skrei har nå i vintersesongen og man vil da helst ikke ha en vin som overdøver smaken av fisken. Det er også fordel om vinen har god friskhet (syre) og dette finner vi i kjølige klimaer mer enn i varme klimaer. Friskheten/syren i vinen omdannes til fruktighet når salte smaker fra smør/bacon/soya/salt fisk møter vinen i munnen. Det er også en fordel at vinen er på den fruktige siden, uten noe tydelig preg av fat, da fatpreg vil kunne gi en dårlig match med smaken av torsken. I tilegg følger det ofte med en fastere og mer tanninrik struktur når det er mye fat, noe som heller ikke smaker så godt til torsk. Til torsken er det best med en vin med lite tanniner (tanniner er tørrstoffer og gir snerpende munnfølelse, tørrrhet på tungen).

Hva Vinmonopolet sier: Det er typisk norsk med rødvin til torsk. Bakgrunnen for denne litt sære tradisjonen med rødvin til torsk er nok rett og slett å kombinere «det beste med det beste.» Slik tenkte kjøpmenn, skipsredere og «det gode borgerskap » når de hadde sine festmiddager for hundre år siden, og før det også. Det «beste» i kjelleren den gangen var rød Bordeaux, og den ble servert til fiskemiddagene.
Dette var såpass vellykket at det ble tradisjon. Fisken ble servert med smør, lever, rogn og poteter, og dette tilbehøret demper den ellers lite vellykkede effekten av garvestoffer i rødvin sammen med proteiner og fett i fiskekjøttet. Torsk er mager fisk, og proteinene i fiskekjøttet er bygget opp på en litt annen måte enn i annen fisk, som gjør at i kombinasjon med rødvin blir dette smaksmessig vellykket. I andre land spises torsk på en litt annen måte, aller mest stekt, med sauser og tilbehør, og vinvalgene blir mer i retning hvite viner.
Grunnen til at fisk generelt og tanninrik, kraftig rødvin ikke går så godt sammen, er at fettet i fiskekjøttet smaker litt for tydelig, nesten litt tranaktig, sammen med denne type vin. Kraftig rødvin dominerer over de litt sarte smaksnyansene i fisken.

Derfor – her er noen hvite viner, samt noen røde, som jeg mener passer.
Hvite:
Les Fumées Blanches Sauvignon Blanc 2013, kr 119,90 varenr 4733901
Beaujolais Chardonnay Classic Jean Paul Brun, kr 164,90 varenr 9150801
Røde:
Beaujolais L`Ancien Jean Paul Brun, kr 159,90, varenr 5077101
Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2012, kr 157,90, varenr 780101

 

Nøtts!

nuts

Jeg kjøper sjelden kjapp energi i butikken hvis det da ikke er snakk om den mest geniale før- og ettertreningsmaten som man kan få tak i. Som ikke koster så mye og som er helt naturlig. Nemlig banan. Alle mellommåltider du får kasta etter deg, som ofte ligger i en pakke som ser ut som noe du kan vaske bilvinduene dine med og som inneholder en ordbok av lite matrelaterte ingredienser, at jeg faktisk tror jeg kan vaske bilvinduene mine med dem – de vil jeg ikke ha. Det har selvfølgelig kommet en stor familie av andre type barer ol som er laget av naturlige råvarer – men de koster MYE. Så hvis jeg ikke har lyst på banan – får jeg jeg lage min egne blanding. En nøtteblanding. Det eneste som nødvendigvis ikke er så bra, er at jeg ikke helt klarer å stoppe å spise den. Så nå har jeg satt skålen med de mest fantastiske nøttene (ikke så beskjeden her) vekk, slik at jeg skal glemme hvor jeg har satt dem. Det er jo slik jeg ikke finner passet mitt. Eller et par øredobber. Eller noen gaver jeg burde ha byttet for lenge siden. Men når jeg finner nøttene igjen, skal jeg ta dem med på en langtur på ski. For det skal visstnok være sunt med en håndfull. En håndfull. Ja, jeg skal prøve å huske på det. Ikke bare er de forresten gode å ha med på skitur. De er gode sammen med en øl også.

Snasen nøtteblanding!
Bruk de nøttene du liker best, selvfølgelig usaltede og de bør helst ikke være ristet fra før – i denne blandingen brukte jeg
½ dl macadamianøtter
½ dl cashewnøtter
½ dl valnøtter
½ dl pekannøtter
1 dl mandler
1 ss meierismør
1 ss honning
1 ss lønnesirup
en god klype cayennepepper
1 neve rosmarin, hakket
flaksalt

Varm opp en kjele med meierismør, honning, lønnesirup, cayennepepper og rosmarin på middels varme. Når smøret er smeltet, hiv i nøttene og la det surre sammen til det begynner å bli lettere gyllent. Rør hyppig. Sett evt ned varmen litt, jo lenger de ligger jo mer smak gir rosmarinen fra seg. Pass på hele tiden, hvis “karamellen” brenner seg, blir det ikke like godt. Hell over blandingen på et bakepapir og la det ligge til det er avkjølt. Dryss på flaksalt.

Andre gode nøtter du kan bruke er pistasjenøtter, hasselnøtter og paranøtter. Dessuten er det også godt med gresskarkjerner.

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…

 

Jul i siste lita!

Untitled-1

Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.

Untitled-2

Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.

Untitled-4

Untitled-3

Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..

Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.

Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel

Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.

Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?

 

Untitled-5

 

 

En baker i Nordre Aker

Untitled-1

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt. Har du ikke rester fra havregrøt koker du opp vann og heller over grynene. La det svelle og bli lunkent. Evt gjør dette før jobb og fortsett når du kommer hjem.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
3 dl kokende vann

1 klype med fersk gjær (ca 1/5 av pakken)
2-3 dl kaldt vann (hold igjen 1 dl – mel oppfører seg forskjellig – deigen skal være litt klissete)
1 ss honning
1 ss salt
300 g spelt siktet**
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle, evt hva du måtte ha av grovere mel i skuffen.

Steg 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann. La svelle og bli lunkent/ kaldt.
Steg 2. Ha gjær og vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500-550 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de mindre jerngrytene. På hytta har jeg en større, da lager jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.

Asado sa du?

Untitled-2

Min venninne Kari bodde såpass lenge i Sør-Amerika da hun var i 20-årene at jeg får høre det hver eneste gang vi er sammen og spiser noe som er grillet. Det er liksom ingenting som kan måle seg med hverken kjøttet («herregud Hanne, dyrene vandrer rundt på pampasen og går på seg det møreste kjøttet man kan oppdrive») eller måten man grillet dette på. En annen kompis har bygget en heftig utgave av en asado (sør-amerikansk grill) i hagen i Oslo (tydeligvis etter samme abstinens som venninnen min). Jeg derimot, har en «vanlig» grill rett utenfor verandadøra på kjøkkenet, noe som gjør at den er utrolig lett tilgjengelig. Og man kan grille alt, det har jeg lært denne sommeren etter at jeg hjalp til på et bokprosjekt med noen som virkelig kan grille… Selv om man ikke har en asado i hagen smaker det likevel vedig godt bare man har gode råvarer og griller på den riktige måten. Du har vel kanskje hørt om direkte- og indirekte varme? Det kan være et triks å finne litt ut om dette, da slipper du tørre kyllingbryst og kjøtt som blir brent utenpå og er helt rå inni. For ikke å snakke om alt som kan legges i form eller pakkes inn før man legger det over glørne eller gassen. En kjernetemperaturmåler er til hjelp for alle, til og med de tøffeste gutta. For min egen del så syntes jeg ofte at tilbehøret er det vanskligste. Hva skal jeg servere ved siden av den grillede maisen som ligger nyplukket i en kurv på verandaen? Eller den entrecôten kjæresten min akkurat kom inn med da han syntes det hørtes litt smålig ut med maiskolber til middag. I kjøleskapet har jeg det jeg trenger til et fantastisk grillsmør og en sterk salat. Mangler bare en chilensk vin nå…

Chipotlesmør
se oppskrift på chipotlesaus her
romtemperert meierismør, så mye du ønsker – det kommer an på hvor sterkt du ønsker det. Dette smøret smakt også utrolig godt på kjøttet…

Salsa basert på innhold fra kjøleskapet
1/2 rødløk
1/2 rød paprika
2 store tomater
1 fedd hvitløk
1/2 rød chili
5 ss olivenolje
2 ss hvitvinseddik
koriander (men persille eller bladpersille duger også)
1 klype havsalt og nykvernet pepper

Del grønnsakene i små biter, omtrent i samme størrelse. Bland i en bolle og la det stå på benken til du skal bruke den. Passer generelt til grillmat – også fisk.

Selvplukk av mais foregår nå! Sjekk ut TomterMais. Eller google «selvplukk mais». Jeg har vært hos Haneborg Gård og Tomter mais flere ganger den siste uka og blir lykkelig av å gå rundt i åkeren. Maisen er så full av smak og sukker at man kan knaske på den rett fra kolben. Med en gang maisen er høstet, starter sukkeret gradvis til å gå overe til stivelse. Mais er også super til å putte rett i fryseren etter du har plukket den. Tenk å ha fersk mais til quesadillaen, grillsalater og tacoen resten av året?

Untitled-3

Smuldrepai. På oppfordring.

smuldre

Der hvor jeg tilbrakte sommeren tørket det fullstendig ut for bærene. Små, innskrumpede blåbær og bringebær. (Jeg klager IKKE over den fantastiske sommeren). Jeg har derimot sett at det er bærmuligheter i Nordmarka. En ettermiddag snart nå…
I mellomtiden, i fryseren finnes redningen. Deilige svartblå blåbær som jeg var så heldig å få av en utrolig snill dame som ryddet i sin egen fryser før sommerferien. Bringebær får jeg fra Frigard i Lærdal, en kompis fra Oslo som ikke bare har fantastiske bringebær men som også lager en vanvittig god bringebærnektar.

Når man blir invitert på middag så tar man med noe til vertsskapet – selvom det bare er til familien i 2.etg skulle jeg klare en kjapp dessert. Det raskeste man kan lage er muligens en smuldrepai. Og kanskje det man lettest kan spise seg litt kvalm på. Det var godt at vi var litt for mange som skulle dele den, særlig når barna også skulle lage en ekstra dessert – mer blåbær (som de hadde plukket selv) med biter av oppdelt sandwich-iskrem og rabarbrayogurt som saus. Kan jo ikke si nei til slikt. Gulp.

Men altså – smuldrepaien var så himla god – muligens fordi den ble til utifra hva som var i skuffen av forskjellige typer mel og gryn. Eller kan det være det der med at man ikke kan feile hvis man bare har nok smør og sukker? Tja. Jeg liker å tenke på det som en blanding av disse faktorene. Uansett – Kari Boye Buxrud. Her er den.

smuldre1

Smuldrepai med bringebær og blåbær
200 g blåbær
200 g bringebær
fint revet skall og saften fra 1/2-1 lime
200 g smør
2 dl sukker
1 dl hvetemel (evt bruk havremel her også)
1 dl havremel
1 dl revet kokos
3 dl havregryn
1/2 ts bakepulver

Sett stekeovnen på 190C. Ta 1 ss av smøret og smør en ildfast form. Bland bær, skall og saft i en bolle og hell i formen. Bland sammen smør, sukker, mel og gryn og kna det til alt er blandet og smuldrete. Fordel det over bærene. Stek smuldrepaien i 25 minutter. Server med vaniljeis, yogurt, vaniljekesam eller hva du måtte ønske. Vi brukte hva som fantes og det var kokos- og mangosorbet fra Kulinaris. Men det ble godt. Ja, også noen biter av sandwich-is, rabarbrayogurt og ekstra blåbær…

Borte med blæsten – forelsket i Danmark.

Untitled-1

Brombær. Kartoffel. Bagefter. Brusebad. Mandelmassenasse. Morgenmad. Guff. Lammekølle. Pissehårdt. Fedtmule. Halv fjærs. Snabelvand.
At vi nordmenn aldri klarer å lære oss at halv fems er 90 og at å spørre etter en bolle gjør danskene enten forlegne, fnisete eller rødmende, er kanskje ikke så farlig. Kameloso? Det vet ikke danskene heller hva betyr.
Det er en klisje å si at det er «dejilig» å være norsk i Danmark. Men den god klisje. Etter en fantastisk tur rundt og på øyene i Limfjorden på Jylland på vårparten, skjønner jeg jo at Danmark er mer enn en bondgård på Møn (hvor jeg har hatt noen fantastiske somre) og å vandre på brosteinsgater i København (en aktivitet som jeg forøvrig elsker).
Flatt og frodig som Danmark er, flatt generelt sett hele året, frodig, særlig akkurat når våren forvandles til sommer. Rapsen omfavner landskapet og vi må bare stoppe for noen bilder av de guleste åkrene.

Untitled-2

Kort og godt
Mat som er så kortreist at den omtrent bare har snudd seg og rett og slett spasert inn døra, havner etterhvert på bordet vårt. Ikke bare vakkert å se på men også veldig smakfullt. Hvem hadde trodd at vassarve og gran kunne smake så godt. Hvem hadde i det hele tatt trodd at man skulle spise ugress og hageblomster inntil for noen år siden da Nordisk Mat kom for alvor på menyen. Lyng Dal Hotel&Restaurant baserer seg på det de finner i naturen rundt, er familiedrevet og tenker som favorittdyret mitt i boken Fredrik, som plukker sesongens grøde for så å sylte, tørke, koke og legge ned til resten av året. (Det er selvfølgelig en dypere mening i denne boken også).
Etter et deilig måltid fortsetter vi gjennom sletter, åkre og vakker natur og snart går vi opp trappen til Gamle Skovridergaard (for «fordybelse og velvære») for nok en lunsj denne dagen samt et raskt kokkekurs i dansk tradisjonsmat. Såpass raskt at vi ikke rakk å spise den selv – men muligens like greit etter å ha spist 2 stk formiddagsmat. Det var derfor til vår fordel at de siste måltidene skulle skylles ned med snaps hos Birthe Ladefoged. Hun driver Viskum Snaps og en gård hvor hun dyrker urter, frukt, bær og blomster som hun lager snaps på. Jeg lover deg – det finnes en snaps for enhver anledning – for glede, sorg og sykdom i hyllene hos Birthe. På gården driver hun også kafe og hun arrangerer smakinger. En tur innom Viskum Snaps er et must når man er helt på tur rundt Limfjorden.

Untitled-3

For en med kraftig halsbetennelse var det derfor flott å kunne legge ned sin egen, spesialkomponerte snaps, sett bort fra at urtene skal ligge noen uker på sprit før den kan nytes, så var i allefall tanken god. Mulig den også hjelper mot andre ting. Prokastinering, kanskje? Jeg kan jo håpe.

Untitled-4

Limfjordsglæder (som forøvrig også er tittelen på en bok som er trykket og gitt ut i Danmark og som blant annet forteller om at man aldri blir ferdig med Limfjorden, og det forstår man etterhvert som man reiser rundt og i fjorden)  er  det mange av, det har vi allerede erfart – de ligger som østersene på bunnen; tett i tett. Vi tar inn på Hotel Strandtangen som ligger i Skive. Før Limfjordsgsglædene ligger på tallerkenene våre får vi en innføring i Limfjordsøstersen. Hvis man liker østers så er altså Limfjorden stedet da det er festivaler og restauranter som hele tiden har dette på menyen.

Untitled-6

Østerssafari er det også mulig å være med på. Den som første gang åpnet en østers og slurpet den i seg var en kanskje en tøffing, eller bare veldig sulten – men altså, har man gått inn for å smake på østers det noen ganger, så vil man elske det! Etter en østerssafari, hvor vi praktisk talt tråkket på østers hvorhen vi gikk, fyrte vi opp en grill ved stranden, inntok dem både au naturel og gratinert med diverse snadder. Østers skal selvfølgelig skylles ned med bobler, være seg innendørs i krystall og i pen bekledning eller utendørs i flatt landskap iført vadebukser og med rennende nese.

Untitled-7

Øyhopping
«Det kommer ikke noen fra høyre her, som jeg kan se», spøker den blinde guiden vår, arkeolog og museumsinspektør John Brinch Bertelsen som blir med minibussen vår etter en veldig kort båttur (3 minutter) over til øya Fur. Øya ligger midt i Limfjorden er 22 km lang og de bor 800 mennesker her, det finnes 7 spisesteder, 8-9 bed&breakfasts og 500 sommerhus. Og så har øya et skikkelig bra bryggeri. Fur Bryghus. You bloody fool. You should never mix your drinksSom sagt i litt dårlig forfatning med en dårlig hals og høy feber har jeg for første gang i et anfall av å gå glipp av noe på en matreise samt det å være en anestesileges datter, blandet div medisiner på en, tja, ikke helt korrekt måte. Ølsmakingen finner jeg ut av at jeg dessverre bør stå over, men en fin runde på bryggeriet samt en deilig lunsj i kafeen, klarer jeg uten å falle helt sammen. Dessuten er vår blinde guide og furboer en ypperlig historieforteller og med en utrolig kunnskap om både miljøet, geografien, geologien og naturen på øya. Fur er full av fossiler og klinter etter vulkansk aske. Vi besøker også et punkt på øya hvor man visstnok skal ha Danmarks beste utsikt og hvor man kan se 1000 km i klarvær. Det er ikke bare jeg som føler meg sløv denne dagen – været er også tåkete. Reiser man rundt på øya legger man merke til alle fiskene som viser vei eller bare står der i naturen. Dette er et kunstprosjekt som har pågått siden 2000 og har blitt et kjennetegn for øya.

Untitled-8

Untitled-9

Slagter Mortensen
I Lemvig ligger godtebutikkene vegg i vegg. Oste- og slaktebutikken til Mortensen får enhver matelsker til å stå lenge ved glassdiskene og bare lure på hvordan, hvor mye, hva og herregud hva skal jeg velge… Der er det lett å gå amok for en som meg. Muligens pga en lettere sedativ følelse, klarer jeg å la bankkortet ligge. Smaksprøvene fra butikkene gir meg heller en forsmak på hva som skal komme når vi senere på dagen besøker Bovbjerg Fyr og produksjonslokalene ved siden av til den fantastiske Vesterhavsosten. 16.500 oster ligger til lagring mens den salte luften fra Vestehavet kommer inn fra siden. Ost, as. Trenger ikke mer.

Untitled-13

Korte ferjeturer kan man bli vant til. På øya Venø får vi komme hjem til Inger M.Thoustrup som driver en gård ytterst på nordspissen. Venø er en liten øy som ligger i den vestlige delen av Limfjorden. Her er løper glade sauer sammen med lykkelige, uvitende lam og gresser i den storslåtte naturen, på enger og lyng som går ned mot strendene. Ikke rart både potetene og lammet de produserer her blir av ypperste kvalitet som restaurantene i området benytter seg av.

Untitled-10

Landsbykro
Sier noen ordet KRO dukker et bilde av et bindingsverkhus med et dansk flagg utenfor samt fornemmelsen av stekt kjøtt av ett eller annet slag, opp. Man kan ikke reise rundt i limfjordslandet og ikke spise på kro. Altså, man er ikke i Danmark uten å gå på kro. Sevel Kro åpner armene som bare en røslig danske kan klare.
Hans Kurt Nielsen er krovert og serverer oss historier som går tilbake til 1662 samt en vestjysk spesialitet, nemlig Ølben servert med kålstuing, brune poteter, rødbeter og hjemmelaget sennep. Og selvfølgelig rugbrød. Denne retten står på menyen under «frokost» – som da alstå betyr formiddagsmat. Er det rart danskene foretrekker en «lille en» midt på dagen? Nei, jeg syntes ikke det…

Untitled-11

Akkurat så pussig det kan være å se en danske på ski kan det være å se en bisonokse gressende i det jyske landskapet nær Holsterbro. Men dansker liker seg i den norske fjellheimen og bisonoksene til Jeanette og Bo Witte-Pedersen trives på markene rundt Nørre Kærgård som de driver. Bisonkjøtt har mer sødme og fylde enn oksekjøtt og strukturen i kjøttet gjør at stort sett alt kjøtt på bisonoksen er mørt, noe som gjør at kjøttet er ettertraktet både i forhold til smak og sunnhet. Jeg skjønner at det ikke er noe særlig å lure seg inn bak gjerdet og ut på marken med kamera. Bisonen løper med fart opp til 60 km og er ganske så atletisk på tross av formen og størrelsen. Jeg nøyer meg med en smaksprøve fra butikken samt et bilde av bonden og en hodeskalle.

Untitled-12

Jeg reiste med VisitDenmark og alle stedene vi besøkte er åpent for gjester. Sjekk ut nettstedene da det er mulig at man må bestille i forkant av et besøk. Limfjorden og området rundt, er som en matkurv av ypperste klasse. Det finnes mange matfestivaler blant annet en nå 6.-9.8. Nordvestjyllands største matfestival, Sansefestivalen.

Sjekk også ut Smagen af Danmark, Kulinarisk Vestjylland, Silkeborg Restaurantguide, Snapseruten, VisitHolsterbro, VisitnordJylland

Avokado. I love you.

avo

Jeg passer utrolig godt sammen med avokado. Den er nok en av de råvarene jeg matcher best med. Bestevenner kanskje? Jeg tror jeg er et bedre menneske vel vitende om at jeg har avokado i et fat på benken eller i kjøleskapet. Har jeg det ikke, blir jeg smårotete i hodet. Avokadoen og jeg er rett og slett et bra par!

Denne avokado- og agurksausen er kanskje en av mine favoritter når det går mot lysere tider. Den passer sikkert til mye, men til stekt eller grillet rosa fisk er den fantastisk.

Stekt/ grillet ørret med kald agurk- og avokadosaus
Til 4 personer
4 stk ørretfilet
2 avokado
1 agurk
¼ sitron/ lime
1 lite fedd hvitløk
salt og nykvernet pepper

Skrell gjerne agurken helt eller delvis hvis du vil. Del i biter og ha det i en høy bolle og lignende sammen med avokadobiter og et bittelite revet fedd hvitløk. Kjør med stavmikser til pure og smak til med salt, nykvernet pepper og sitron. Sett kaldt mens du lager resten.

Mens du lager sausen kan du strø salt på fisken. La den ligge slik til sausen er ferdiglaget. Skyll vekk saltet og tørk med kjøkkenpapir. Dryss på nykvernet pepper og stek ørreten 2-3 minutter på hver side på middels varme.

Favorittilbehør:
Diverse gryn, som på bildet hvor jeg har brukt byggryn, quinoa og perlecouscous (som egentlig er bittesmå pastakuler) eller skikkelige godt bakte båtpoteter. (Lager jeg poteter, bruker jeg alltid også urter, særlig er jeg glad i rosmarin. Jeg har tilgang på urter både på hytta og hjemme. Mange av dem kommer tilbake hvert år, slik som salvie, estragon, ruccula, og div typer timian).
På bildet har jeg blandede gryn sammen med småbladet salat, snittet fennikel, vårløk, brokkoli, persille og ruccula. Masse deilig sitron, god olivenolje og salt og nykvernet pepper. Noen ganger lager jeg en vinaigrette basert på f. eks Dijonsennep. Eller en soyavariant hvis jeg har lyst på noe asiatisk. Da er det snadder med MASSE hakket koriander også.

Tips!
Lag alltid for mye – dette er en super salat å ha med i matpakken. Ha gjerne i rester fra fisk eller fugl.

Untitled-2

Velkommen sommer

Untitled-4

Det kommer regnværsdager. Oh yeah!
Så setter man på en plate med Stein Torleif Bjella eller Oscar Danielson mens man planlegger en middag som smaker sommer. Og mens man sitter der og hører gode tekster og underfundigheter om livet, er det helt ok med litt regn. Plenen er jo tørr og brun og det blir ingen kantareller hvis det ikke skjer noe med luftfuktigheten. Det lukter først skikkelig sommer etter en god regnskyll.

Nypotetsalat med makrell
Til 4 personer
800 g nypoteter
2-3 makrell, kommer an på str.(når det ikke er makrellsesong eller vanskelig å få tak i – bruk røkt makrell – kjempegodt).
3-4 vårløk
1 pk ruccula
1 god neve hakket dill
½ beger Crème Fraîche
2-3 ss olivenolje
1 ss hvitvinseddik
2-3 ss pepperrot (gjerne fra tube)
salt og nykvernet pepper

Bland sammen ingrediensene til dressingen ved å blande olje og eddik inn i Crème Fraîche. Smak til med pepperrot, salt og nykvernet pepper. Kok potetene knapt møre og del dem i passende biter når de er litt mer avkjølt, men de bør fortsatt være varme. Bland dem forsiktig inn i dressingen sammen med hakket dill, vårløk og ruccula. Dressingen setter mye mer smak hvis potetene er lune. Mens potetene koker, grill eller stek makrellen i smør med salt og pepper. Avkjøl lett, rens og ta av større biter fiskekjøtt til å legge på potetsalaten. Jeg er også veldig glad i kapers i potetsalater. Samt en sennepsvinaigrette med masse urter i stedet for en kremet variant.

Sjekk ut lokale utsalg av frukt og grønt om sommeren. Bli inspirert av hva som er i sesong!