Somebody – stop me!

Untitled-1

Hvor mange forskjellige typer havregrøt kan jeg lage? Vel, jeg har vel skjønt at det bare er smaken min som kan sette grenser. Jeg sliter nok foreløpig med grøt som inneholder saltmat. Eller havregrøt som tilbehør til middag, som f. eks til stekt fisk… Da må jeg i tilfelle vekk fra den vanlige, valsede havren som jeg har vokst opp med. For kommer den derimot i hele gryn eller som hakket, blir det annerledes. Da kan jeg bruke den i stedet for ris. Og det er jo så mange korntyper å velge mellom. Hel bygg kan f. eks bli til en deilig «byggotto». Alle typer gryn som vi dyrker her i landet kan brukes til så mye mer enn som malt til mel. Nå har jeg gått på den smellen at det er om å gjøre å teste ut forskjellige varianter over grøt. Sånn generelt. Altså ikke BARE havregrøt. Første utfordrer ut er en grøt som må være super en liten time før en treningsøkt. Og selvfølgelig er den bare helt super uten trening også. Husk at den trenger hvile, akkurat som deg. Lag om kvelden – spis om morgenen.

Drømmegrøt med espresso og kakao
til 2 personer
4 ss kuttet havre
2 ss chiafrø*
3 dl mandelmelk/ havremelk
1 ss kakao
1 shot espresso
1 banan
topping:
lønnesirup eller honning
bær
nøtter eller hva du vil som gjør deg fornøyd

Ha havre og chiafrø i en bolle. Hell i melk og bland godt.
Pisk kakao inn i den varme kaffen og hell over i grøtblandingen.
Rør godt.
Del bananen på langs og så i biter. Bland den inn i grøten. Sett det hele i kjøleskapet. Gå å legg deg.
Så –
er grøten er klar. (Og syntes du den blir for tykk så er det bare å tilsette mer melk).

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Hakket havre kan du også finne.

Grøtbarn.

chia-oat1

Hei, jeg heter Hanne og jeg er et grøtbarn. Jeg elsker grøt. Grøt må være Guds lille vertinnegave til meg og jeg er jo veldig for spiselige gaver. Så takk skal du ha.
Her hjemme går det mest i havregrøt med kanel, sukker og meierismør. Kald melk i et glass ved siden av. Selv vil jeg helst bare ha litt sukker og melk i selve havregrøten, slik at den avkjøles lett langs kantene når jeg skraper rundt med skjeen. Etterhvert rører jeg alt sammen, slik at sukkeret gjør grøten en smule søt og melken både gjør den lunken og ikke så tykk. Nesten som en velling. Og salt. Det MÅ være salt i grøten. Derav uttrykket «ha til salt i grøten» (jeg vet det er et understatement. Men uttrykket må jo komme fra et sted). For grøten trenger salt.
Farmor laget grøt til meg hver morgen jeg stod opp til nulte time på vidregående. Hun la de store havregrynene i vann på kvelden. Morgenen etter kokte hun den opp med en klype salt. Makan til en myk og deilig havregrøt. Så satt vi der da, hun og jeg, før jeg måtte løpe til bussen. Etter denne dannelsen i forhold til en god start på dagen, er jeg blitt avhengig av å ha havregryn i skuffen. Men man blir jo stadig utfordrdet av andre gryn. Barna elsker semulegryn, selvfølgelig. Det er jo som en dessert. Selv har jeg akkurat nå dilla på en grøt basert på chiafrø og hakket havre. Denne står over natten i en eller annen form for melk. Best syntes jeg det blir med kokosdrikk (de selger den på REMA) eller mandelmelk, eller en blanding av disse. Havremelk smaker også godt. En neve blåbær og kanskje bringebær setter gjør det hele til en glede. Med en god skje lønnesirup blir det til en skikkelig fest. Pynt med noe som knaser, som f. eks kokosflak.

Drømmegrøt (mens du sover)
til 2-3 personer (evt så holder den flere dager i kjøleskapet)
2 ss chia
4-5 ss havre (du finner såkalt «steel cut oats» i helsekost, men bruk gjerne store havregryn også)
2 dl mandelmelk
2 dl kokosdrikk
En neve bær, som frosne blåbær

Rør det hele godt sammen og sett i kjøleskap. Det er bare å lage større porsjoner også fordi den holder seg i kjøleskapet, slik at du kan forsyne deg med det du trenger fra bollen og ha over i en annen bolle til frokost.
Ha evt i mer kokosmelk eller annen melk dagen etter hvis grynene har sugd til seg for mye væske og grøten er for tykk.

Ved servering – topp det hele med f.eks lønnesirup, mandelsmør og kokos. Banan er også godt. Noen ganger bruker jeg også 1 dl kokosmelk fra kartong – jeg opplever ofte at den på boks skiller seg og jeg skal jo ikke koke grøten.
Enjoy!

Påskekaka!

paaskekaka

– Du syntes jeg ser kjedelig ut, ja? Brun og boring? Introvert og kanskje et behov for en makover? Men neida. Slik er det ikke med denne kaka. Hadde den vært med på kakenes Norske talenter, hadde dommerne først gjespet, sett på hverandre og så brukt så mye kroppsspråk at de hadde kommet rett til rektor hvis de hadde gått på skolen. Etterpå hadde kaka ledd høyest. Hvis den hadde hatt et ansikt.
Kanskje det er slik det er – at jeg synes synd på alle de kakene som har måttet vike for overdreven glasurføring og et høyt forbruk av konditorfarge?

Jeg er nok ikke et bakekakemenneske. Men det finnes kaker jeg elsker – som blant annet diverse gulrotkaker (gulrotkaka i boka ØL&MAT er fantastisk). Og Elizabeth sin ostekake. Og krydderkaka til Kari. Kaker som kanskje ikke ser ut som et fengende fresht fruktfat som skriker «Hey, look at me. Jeg har pønta meg så mye som bare en kake kan. I hvert fall uttapå.»
Og så er det jo slik. At det bare er staffasje og dekkkrem som ligger som tung påskesnø over en ganske så døll sak. Tørt og lite spennende. Men altså – jeg kan også klare å være 7 år og bare spise det som ligger på toppen, men dette er i tilfelle dager jeg er helt alene og har vatthode fra dagen før. Og – jeg vil jo helst ha noe som er gjennomgående tvers-igjennom godt når jeg først dytter innpå det som tilsynelatende ser søtt og småsyndig ut. Årets påskekake er mektig, saftig og kanskje litt voksen. Den holder seg lenge i kjøleskapet og den er supergod med en klatt vaniljekesam eller en krem basert på mascarpone.
Det skal sies at denne kaka var forsidekake på et gammelt matblad. Så en gang var det altså en slik kake som fikk hovedrollen. Nå får den gleden igjen, på påskefjellet, midt på bordet som en søt avslutning på et godt måltid.

Appelsin- og hasselnøttkake

1 appelsin
225 g usaltet smør, i terninger
225 g brunt sukker
3 gulrøtter, finrevet (klem ut gulrotsaften)
3 egg
140 g hasselnøttmel (jeg kjørte hasselnøtter i food processoren)
300 g siktet spelt- eller hvetemel
2 ts bakepulver (jeg droppet det les:glemte)
200 g appelsinmarmelade
noen kvister rosmarin (hvis du vil)
1/2 dl Grand Marnier (eller appelsinjuice)
1 dl vann
100 g hasselnøtter, grovt hakket

Legg appelsinen i en kjele og hell på nok vann slik at det dekker. Kok opp og la det såvidt småkoke på lav varme i 45 minutter. Avkjøl. Forvarm stekeovnen til 180C. Smør en springform, ca 23-24 cm. Del appelsinen, ta vekk eventuelle steiner og kjør den i en food processor sammen med smør, brunt sukker og gulrot. Ha i eggene, ett om gangen, til godt blandet. Tilsett hasselnøttmel og kjør til blandet. Hell over i en bolle og sikt og vend inn mel og evt bakepulver. Hell røra over i formen og bak i 45 minutter. La kaka avkjøle 10 minutter i formen før du setter den på rist.
Varm opp marmelade med rosmarin (hvis du vil), likør/juice og vann på lav varme i en kjele. Rør og la det surre noen minutter. Sil av og ha tilbake i kjelen. Ha i nøttene og hold det varmt. Hell den avsilte marmeladen over kaken og server med noe friskt, som vaniljekesam eller en mascarponekrem basert på 100 g mascarpone pisket med 1 1/2 dl kremfløte og 2 ts melis. Pisk til en løs krem.

brunkak

Hei Skrei.

Untitled-1

Hei Skrei. Vi er skikkelige gode venner, du og jeg. Jeg kunne nesten ha giftet meg med deg. Tja – men altså. Jeg kunne i allefall ha spist deg hver dag på denne tiden. Førsteskrei ut ble til hjemmelagede fiskepinner. Dagen etter gikk resteparten i en fisketaco. Så ble jeg fristet i butikken igjen – hei skrei, og det ble stekt torsk surra med spekeskinke og kålsalat. Jaggumeg var det så godt at jeg laget det igjen dagen etter også – sammen med en blomkålmos. Og soyasmør. Så digg. Og herligheten tok maks 30 minutter. Fennikelen og jeg er også ganske fornøyde med å henge sammen så jeg bruker den blant annet i kålsalat, eller coleslaw som noen vil kalle det. Fennikel er forresten igjen kompis med fisk og generelt sjømat. Her er det altså mange tråder å følge. Mange bekjentskap og relasjoner. Heldigvis blir det ikke trøbbel av slikt. Bare nytelse og glede.

Til 4 personer
Kjøp så du har nok skrei til alle (jeg brukte skreifilet, tok vekk skinnet og delte i porsjonsstykker)
salt og pepper
serrano/ parma/ eller god, norsk spekeskine
1 ss smør
litt salt og nykvernet pepper
mos:
1 blomkål, delt i buketter
2-3 poteter, skrelt og delt i store biter
2-3 ss parmesan
en skvett fløte
salt og pepper
soyasmør:
3 ss soya
4 ss smør
kålsalat:
1/4 kålhode, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
3 guløtter i tynne staver
2 ss rømme
1 ss majones
1 ts Dijonsennep
litt sitronsaft
salt og nykvernet pepper

Salt fisken og sett til side. Ha blomkålbuketter og potetbiter i en kjele med litt kokende vann. Kok til det er mørt, hell fra nesten alt vannet – la stå. Bland sammen strimler av kål, fennikel og gulrøtter. Bland sammen rømme, majones og sennep. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Sett til side. Hell i en skvett fløte og revet parmesan sammen med blomkål og potet. Mos med en rotmoser eller liknende. Smak til med salt og pepper, sett kjelen på lav varme og la mosen varmes opp mens fisken blir klar. Skyll fisken og tørk med kjøkkenpapir. Strø på bittelitt salt og kvern over litt pepper. Surr skinke rundt hvert stykke. En eller to skiver, det finner du ut av. Stek i 1 ss meierismør, ca. 3 minutter på hver side. Legg fisken til side og ha i 4 ss meierismør – la det bli lettere brunt, på middels til høy varme. Pass på slik at det ikke brenner seg. Rør inn soya og varm opp, ta vekk fra platen. Spis varm blomkålmos sammen med kålsalat, deilig skrei og soayasmør.

Les mer om skreien her

Drikke til skrei:
Et klassisk valg vil bli en hvitvin med med mye friskhet, god konsentrasjon og middels fylde eller en rødvin på den fruktige og lette siden med lite/moderat tannin.
En chardonnaybasert vin fra kjølig klima i Europa eller fra den «Nye Verden» passer godt til torsk med bacon, smør- eller fløtesaus, erter/ertepuré eller nøttesmør/soyasmør
Mens en lettere rødvin er godt til f. eks skinnstekt torsk/skrei med sjysays eller en rødvinssaus/rødvinssmør, gjerne urter, noen rotgrønnsaker eller stekte poteter. Også her fungerer en miks som involverer smør og soya.

Chardonnay fra kjølig klima kan være for eksempel en hvit burgunder, en beaujolais blanc, en chardonnay fra Yarra Valley i Australia eller fra en av de kjølige vinområdene i California som Coastal Region og Anderson Valley.
En lettere rødvin kan være for eksempel en Beaujolais (Ancien fra Jean Paul Brun, en Morgon fra Foillard eller Lapierre) en kommuneburgunder eller en Barbera fra Piemonte.

Grunnen til lette viner er den delikate smaken torsk /skrei har nå i vintersesongen og man vil da helst ikke ha en vin som overdøver smaken av fisken. Det er også fordel om vinen har god friskhet (syre) og dette finner vi i kjølige klimaer mer enn i varme klimaer. Friskheten/syren i vinen omdannes til fruktighet når salte smaker fra smør/bacon/soya/salt fisk møter vinen i munnen. Det er også en fordel at vinen er på den fruktige siden, uten noe tydelig preg av fat, da fatpreg vil kunne gi en dårlig match med smaken av torsken. I tilegg følger det ofte med en fastere og mer tanninrik struktur når det er mye fat, noe som heller ikke smaker så godt til torsk. Til torsken er det best med en vin med lite tanniner (tanniner er tørrstoffer og gir snerpende munnfølelse, tørrrhet på tungen).

Hva Vinmonopolet sier: Det er typisk norsk med rødvin til torsk. Bakgrunnen for denne litt sære tradisjonen med rødvin til torsk er nok rett og slett å kombinere «det beste med det beste.» Slik tenkte kjøpmenn, skipsredere og «det gode borgerskap » når de hadde sine festmiddager for hundre år siden, og før det også. Det «beste» i kjelleren den gangen var rød Bordeaux, og den ble servert til fiskemiddagene.
Dette var såpass vellykket at det ble tradisjon. Fisken ble servert med smør, lever, rogn og poteter, og dette tilbehøret demper den ellers lite vellykkede effekten av garvestoffer i rødvin sammen med proteiner og fett i fiskekjøttet. Torsk er mager fisk, og proteinene i fiskekjøttet er bygget opp på en litt annen måte enn i annen fisk, som gjør at i kombinasjon med rødvin blir dette smaksmessig vellykket. I andre land spises torsk på en litt annen måte, aller mest stekt, med sauser og tilbehør, og vinvalgene blir mer i retning hvite viner.
Grunnen til at fisk generelt og tanninrik, kraftig rødvin ikke går så godt sammen, er at fettet i fiskekjøttet smaker litt for tydelig, nesten litt tranaktig, sammen med denne type vin. Kraftig rødvin dominerer over de litt sarte smaksnyansene i fisken.

Derfor – her er noen hvite viner, samt noen røde, som jeg mener passer.
Hvite:
Les Fumées Blanches Sauvignon Blanc 2013, kr 119,90 varenr 4733901
Beaujolais Chardonnay Classic Jean Paul Brun, kr 164,90 varenr 9150801
Røde:
Beaujolais L`Ancien Jean Paul Brun, kr 159,90, varenr 5077101
Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2012, kr 157,90, varenr 780101

 

Nøtts!

nuts

Jeg kjøper sjelden kjapp energi i butikken hvis det da ikke er snakk om den mest geniale før- og ettertreningsmaten som man kan få tak i. Som ikke koster så mye og som er helt naturlig. Nemlig banan. Alle mellommåltider du får kasta etter deg, som ofte ligger i en pakke som ser ut som noe du kan vaske bilvinduene dine med og som inneholder en ordbok av lite matrelaterte ingredienser, at jeg faktisk tror jeg kan vaske bilvinduene mine med dem – de vil jeg ikke ha. Det har selvfølgelig kommet en stor familie av andre type barer ol som er laget av naturlige råvarer – men de koster MYE. Så hvis jeg ikke har lyst på banan – får jeg jeg lage min egne blanding. En nøtteblanding. Det eneste som nødvendigvis ikke er så bra, er at jeg ikke helt klarer å stoppe å spise den. Så nå har jeg satt skålen med de mest fantastiske nøttene (ikke så beskjeden her) vekk, slik at jeg skal glemme hvor jeg har satt dem. Det er jo slik jeg ikke finner passet mitt. Eller et par øredobber. Eller noen gaver jeg burde ha byttet for lenge siden. Men når jeg finner nøttene igjen, skal jeg ta dem med på en langtur på ski. For det skal visstnok være sunt med en håndfull. En håndfull. Ja, jeg skal prøve å huske på det. Ikke bare er de forresten gode å ha med på skitur. De er gode sammen med en øl også.

Snasen nøtteblanding!
Bruk de nøttene du liker best, selvfølgelig usaltede og de bør helst ikke være ristet fra før – i denne blandingen brukte jeg
½ dl macadamianøtter
½ dl cashewnøtter
½ dl valnøtter
½ dl pekannøtter
1 dl mandler
1 ss meierismør
1 ss honning
1 ss lønnesirup
en god klype cayennepepper
1 neve rosmarin, hakket
flaksalt

Varm opp en kjele med meierismør, honning, lønnesirup, cayennepepper og rosmarin på middels varme. Når smøret er smeltet, hiv i nøttene og la det surre sammen til det begynner å bli lettere gyllent. Rør hyppig. Sett evt ned varmen litt, jo lenger de ligger jo mer smak gir rosmarinen fra seg. Pass på hele tiden, hvis “karamellen” brenner seg, blir det ikke like godt. Hell over blandingen på et bakepapir og la det ligge til det er avkjølt. Dryss på flaksalt.

Andre gode nøtter du kan bruke er pistasjenøtter, hasselnøtter og paranøtter. Dessuten er det også godt med gresskarkjerner.

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…

 

Jul i siste lita!

Untitled-1

Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.

Untitled-2

Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.

Untitled-4

Untitled-3

Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..

Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.

Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel

Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.

Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?

 

Untitled-5

 

 

En baker i Nordre Aker

Untitled-1

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt. Har du ikke rester fra havregrøt koker du opp vann og heller over grynene. La det svelle og bli lunkent. Evt gjør dette før jobb og fortsett når du kommer hjem.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
3 dl kokende vann

1 klype med fersk gjær (ca 1/5 av pakken)
2-3 dl kaldt vann (hold igjen 1 dl – mel oppfører seg forskjellig – deigen skal være litt klissete)
1 ss honning
1 ss salt
300 g spelt siktet**
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle, evt hva du måtte ha av grovere mel i skuffen.

Steg 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann. La svelle og bli lunkent/ kaldt.
Steg 2. Ha gjær og vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500-550 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de mindre jerngrytene. På hytta har jeg en større, da lager jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.

Asado sa du?

Untitled-2

Min venninne Kari bodde såpass lenge i Sør-Amerika da hun var i 20-årene at jeg får høre det hver eneste gang vi er sammen og spiser noe som er grillet. Det er liksom ingenting som kan måle seg med hverken kjøttet («herregud Hanne, dyrene vandrer rundt på pampasen og går på seg det møreste kjøttet man kan oppdrive») eller måten man grillet dette på. En annen kompis har bygget en heftig utgave av en asado (sør-amerikansk grill) i hagen i Oslo (tydeligvis etter samme abstinens som venninnen min). Jeg derimot, har en «vanlig» grill rett utenfor verandadøra på kjøkkenet, noe som gjør at den er utrolig lett tilgjengelig. Og man kan grille alt, det har jeg lært denne sommeren etter at jeg hjalp til på et bokprosjekt med noen som virkelig kan grille… Selv om man ikke har en asado i hagen smaker det likevel vedig godt bare man har gode råvarer og griller på den riktige måten. Du har vel kanskje hørt om direkte- og indirekte varme? Det kan være et triks å finne litt ut om dette, da slipper du tørre kyllingbryst og kjøtt som blir brent utenpå og er helt rå inni. For ikke å snakke om alt som kan legges i form eller pakkes inn før man legger det over glørne eller gassen. En kjernetemperaturmåler er til hjelp for alle, til og med de tøffeste gutta. For min egen del så syntes jeg ofte at tilbehøret er det vanskligste. Hva skal jeg servere ved siden av den grillede maisen som ligger nyplukket i en kurv på verandaen? Eller den entrecôten kjæresten min akkurat kom inn med da han syntes det hørtes litt smålig ut med maiskolber til middag. I kjøleskapet har jeg det jeg trenger til et fantastisk grillsmør og en sterk salat. Mangler bare en chilensk vin nå…

Chipotlesmør
se oppskrift på chipotlesaus her
romtemperert meierismør, så mye du ønsker – det kommer an på hvor sterkt du ønsker det. Dette smøret smakt også utrolig godt på kjøttet…

Salsa basert på innhold fra kjøleskapet
1/2 rødløk
1/2 rød paprika
2 store tomater
1 fedd hvitløk
1/2 rød chili
5 ss olivenolje
2 ss hvitvinseddik
koriander (men persille eller bladpersille duger også)
1 klype havsalt og nykvernet pepper

Del grønnsakene i små biter, omtrent i samme størrelse. Bland i en bolle og la det stå på benken til du skal bruke den. Passer generelt til grillmat – også fisk.

Selvplukk av mais foregår nå! Sjekk ut TomterMais. Eller google «selvplukk mais». Jeg har vært hos Haneborg Gård og Tomter mais flere ganger den siste uka og blir lykkelig av å gå rundt i åkeren. Maisen er så full av smak og sukker at man kan knaske på den rett fra kolben. Med en gang maisen er høstet, starter sukkeret gradvis til å gå overe til stivelse. Mais er også super til å putte rett i fryseren etter du har plukket den. Tenk å ha fersk mais til quesadillaen, grillsalater og tacoen resten av året?

Untitled-3

Smuldrepai. På oppfordring.

smuldre

Der hvor jeg tilbrakte sommeren tørket det fullstendig ut for bærene. Små, innskrumpede blåbær og bringebær. (Jeg klager IKKE over den fantastiske sommeren). Jeg har derimot sett at det er bærmuligheter i Nordmarka. En ettermiddag snart nå…
I mellomtiden, i fryseren finnes redningen. Deilige svartblå blåbær som jeg var så heldig å få av en utrolig snill dame som ryddet i sin egen fryser før sommerferien. Bringebær får jeg fra Frigard i Lærdal, en kompis fra Oslo som ikke bare har fantastiske bringebær men som også lager en vanvittig god bringebærnektar.

Når man blir invitert på middag så tar man med noe til vertsskapet – selvom det bare er til familien i 2.etg skulle jeg klare en kjapp dessert. Det raskeste man kan lage er muligens en smuldrepai. Og kanskje det man lettest kan spise seg litt kvalm på. Det var godt at vi var litt for mange som skulle dele den, særlig når barna også skulle lage en ekstra dessert – mer blåbær (som de hadde plukket selv) med biter av oppdelt sandwich-iskrem og rabarbrayogurt som saus. Kan jo ikke si nei til slikt. Gulp.

Men altså – smuldrepaien var så himla god – muligens fordi den ble til utifra hva som var i skuffen av forskjellige typer mel og gryn. Eller kan det være det der med at man ikke kan feile hvis man bare har nok smør og sukker? Tja. Jeg liker å tenke på det som en blanding av disse faktorene. Uansett – Kari Boye Buxrud. Her er den.

smuldre1

Smuldrepai med bringebær og blåbær
200 g blåbær
200 g bringebær
fint revet skall og saften fra 1/2-1 lime
200 g smør
2 dl sukker
1 dl hvetemel (evt bruk havremel her også)
1 dl havremel
1 dl revet kokos
3 dl havregryn
1/2 ts bakepulver

Sett stekeovnen på 190C. Ta 1 ss av smøret og smør en ildfast form. Bland bær, skall og saft i en bolle og hell i formen. Bland sammen smør, sukker, mel og gryn og kna det til alt er blandet og smuldrete. Fordel det over bærene. Stek smuldrepaien i 25 minutter. Server med vaniljeis, yogurt, vaniljekesam eller hva du måtte ønske. Vi brukte hva som fantes og det var kokos- og mangosorbet fra Kulinaris. Men det ble godt. Ja, også noen biter av sandwich-is, rabarbrayogurt og ekstra blåbær…