Lag grøt – bak brød.

Untitled-1

Jeg har vært så heldig å få besøke noen av de fineste gårdene jeg vet om. På Helgøya og Nes utenfor Hamar – I Ringsaker kommune, finner man disse frodige landskapene som strekker seg ned mot Norges største innsjø. Midt i Mjøsa –  er et konsept som presenterer kultur, opplevelser og næring. Et konsept som har klart å skape et område til sin egen merkevare. Første gang jeg kom bort i dette vakre landskapet, som praktisk talt ligger midt i Mjøsa, var gjennom en nydelig kokebok om solbær. I ettertid har jeg truffet en herlig gjeng med damer som bor her ute – både Stine som er dama bak solbærboka, Marianne på Hovelsrud, Charlotte fra Skafferiet og Heidi fra Ousdal Gård og Norsk Spelt.
Noen dager Midt i Mjøsa gav meg så mye inspirasjon og glede. Og det var helt klart disse damene som stod bak mesteparten av dette. Samt en dasj natur og en smule ro. En deilig løpetur fikk jeg også med meg – det er flotte, merkede stier både til jogg og sykkel, og jeg passerte blant annet en kjempefin klatrepark. 

Jeg har funnet meg et fjøs nede ved Mjøsa og flytter inn til våren. Neida. Joda.

Grytebrød på Ousdal-spelt
1 brød
først:
1 1/2 dl hel spelt
3 dl vann
etterpå:
en klype fersk gjær, ca 1/5 pakke
3 dl vann
350 g spelt, siktet
200 g spelt sammalt, fint
1 liten ss salt
1 ss honning
litt olivenolje

Hakk spelten med en skarp kniv. Eventuelt kjør den i en blender men ikke til mel – så pass på. Det skal være hakkede gryn. Ha grynene i en kjele med 3 dl vann og kok opp. La det småkoke i ca. 20 minutter. Sett til side.
Ha gjæren og 3 dl vann i en bakebolle. Bland inn avkjølt grøt og honning.
Tilsett resten av ingrediensene utenom oljen. Rør med skje til blandet. Den trenger ikke eltes.
Dekk til deigen.
Etter 1/2 time – ha litt olivenolje på hendene og brett deigen. Sett tilside igjen.
Gjenta 2-3 ganger i løpet av de neste timene. Deigen skal heve seg ganske bra.
Sett inn en jerngryte med lokk i stekeovnen. Skru på 230-250C. Når ovnen er varm nok og gryta har blitt skikkelig varm – ta forsiktig gryta ut, strø noen ss mel i bunnen av gryta. Ha litt olje på hendene og skrap deigen ned i gryta. Strø på litt mel på toppen hvis du vil.
Sett på lokket og inn med gryta. La stå 30 minutter.
Ta av lokket og skru ned varmen til 200C. La stå 15 minutter.
Ta ut gryta og velt brødet på rist.
Avkjøl så lenge du klarer.. Ta deg en kakuskive.

Untitled-2

Advertisements

Suppa vår.

Untitled-1

Man blir jo heldigvis ikke ferdig med høsten på en stund. Barna ville ha suppe. Først aspargessuppe. Men det er jo ikke sesong. Så vi plukket med oss sellerirot, gulrøtter, herlige, små purrer og jordskokk. Et stykke høyrygg (selvom det er kjøttfri mandag) gikk også i kurven. Hjem for å koke suppe. Jeg angret med selvfølgelig med en gang på at jeg ikke doblet porsjonen. Erfaringsmessig er dette suppa som overgår de fleste hjemme hos oss. Alle liker den. Vi er nemlig meget delt på en del retter. Sjelden alle liker alt kjempegodt. Jeg er jo selvfølgelig veldig inhabil da jeg lager det meste av maten, så jeg må jo si at jeg liker alt. Men jeg har vel grusa et par ganger jeg og. Og innrømmet det…
Husk at høyrygg trenger tid. Men når det bikker, så bikker den over i kjærlig mørhet.

Grønnsaksuppe med kjøtt
til 4 personer

ca.400 g høyrygg av okse
3-4 minipurrer eller 1 stor
12-13 dl vann
1 terning kjøttbuljong
1 terning kyllingbuljong
1/2 sellerihode (som en stor dameneve)
4 gulrøtter
3-4 jordskokk (eller persillerot og/ eller kålrabi)
ikke vær så redd for å få for mye grønnsaker
hvis du vil, 2-3 potet eller grove pastaskruer – hele gryn er også supert – som spelt eller bygg
2 laurbærblader
godt flatbrød eller brød, med deilig meierismør

Skrell og del alt små terninger. Purren kan godt bare ha litt tykke ringer.
Ta vekk evt store fettklumper i kjøttet og del det også i små terninger.
Ha litt olivenolje i en kjele og ha i kjøtt og purreringer. La det surre noen minutter.
Hell i vann. Kok opp og la det småputre under lokk. Skum av innimellom.
La koke et par timer.
Ha i buljong, laurbær og grønnsaker.
La koke til grønnsakene er møre og dere er skikkelig sultne.
Server med flatbrød og smør.

Suppa er god uten kjøtt også. Ha i en boks tomater og ekstra med bønner, linser, gryn eller pasta.

Ut å plukke ro –

Untitled-7

Det er få steder jeg føler meg så harmonisk som i skogen. Jeg vet lite om hva som ligger bak moteordet «mindfullness» men jeg tenker at en tur i blåbærskogen, med knallgrønn, frodig mosebunn, myke stier av barnåler, stillhet, kun avbrutt av svarttrost og annen skogsfugl, små bakketopper som overrasker med enda flere tuer av lyng, stappfulle av store, saftige blåbær, burde være på topp 3 under kategorien om hva som gir fred til sinns.
Jeg har en hund som også er glad i blåbær – så vi går side om side. Jeg setter meg ned i tuene og plukker, mens han står og drar bærene fra kvistene. Noen ganger må jeg dytte han unna de største og fulleste grenene. Han bidrar jo ikke akkurat til å samle inn markens grøde på den måten han jobber, så jeg har førsteretten.

Oppskriften her fikk jeg av Kari da hun serverte den på Lesja i våres. Da kom den med rabarbra og krem og delte bord med hjemmelagede lefser, knekkebrød og annet snadder. Heldigvis fikk jeg med meg oppskriften på den deilige paien.

Karis oppskrift

500 g blåbær
2 dl bringebær (jeg brukte bare 1 dl – hadde ikke mer)
bland sammen:
2 dl havregryn
2 dl sukker (jeg brukte brunt sukker)
2 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
smelt:
100 g meierismør
tilsett:
1/2 dl kremfløte (jeg hadde ikke så jeg brukte seterrømme)
1/2 dl sirup
og bland inn de tørre ingrediensene til en jevn røre.
Sett stekeovnen på 190C. Legg blåbær i bunnen på en form (bland gjerne inn 1 ss potetmel i blåbærene) og smør røra over.
Bak i stekovnen i ca. 30 minutter, til paien har fått en fin farge.
Server med vaniljeis, pisket krem eller vaniljekesam- eller yoghurt.

Untitled-8

Paien gikk ned på høykant. Dagen etter måtte jeg teste ut en ny variant – den ble ikke helt vellykket sånn utseende- og konsistensmessig – men den ble veldig god. Syntes jeg da… Jeg har blant annet brukt den som topping på yoghurt.

Untitled-6

400-500 g blåbær
evt 1 ss potetmel
1 dl hel bygg eller spelt
1 dl knuste korn
1 dl quinoa
2 dl mandelmel
1 vaniljestang
1 1/2 dl brunt sukker
smelt:
100 g meierismør
1/2 dl seterrømme
1/2 dl honning

Kok hele korn (ikke quinoa) sammen med knuste korn, til al dente – jeg kjøper en som heter 4-kross fra Saltå Kvarn, evt bruk andre typer korn. Kok quinoa etter anvisning på pakken. Sil av og skyll i kaldt vann. La mest mulig av vannet forsvinne/tørke opp. Ha det i en bolle. Bland inn mandelmel, sukker, vaniljefrø og brunt sukker. Smelt smør og rør inn honning og rømme. Bland det inn i kornblandingen. Ha bærene i formen og dryss over potetmel. Bland inn. Hell over toppingen og stek paien i 30 minutter på 190C til den er gyllen.

Somebody – stop me!

Untitled-1

Hvor mange forskjellige typer havregrøt kan jeg lage? Vel, jeg har vel skjønt at det bare er smaken min som kan sette grenser. Jeg sliter nok foreløpig med grøt som inneholder saltmat. Eller havregrøt som tilbehør til middag, som f. eks til stekt fisk… Da må jeg i tilfelle vekk fra den vanlige, valsede havren som jeg har vokst opp med. For kommer den derimot i hele gryn eller som hakket, blir det annerledes. Da kan jeg bruke den i stedet for ris. Og det er jo så mange korntyper å velge mellom. Hel bygg kan f. eks bli til en deilig «byggotto». Alle typer gryn som vi dyrker her i landet kan brukes til så mye mer enn som malt til mel. Nå har jeg gått på den smellen at det er om å gjøre å teste ut forskjellige varianter over grøt. Sånn generelt. Altså ikke BARE havregrøt. Første utfordrer ut er en grøt som må være super en liten time før en treningsøkt. Og selvfølgelig er den bare helt super uten trening også. Husk at den trenger hvile, akkurat som deg. Lag om kvelden – spis om morgenen.

Drømmegrøt med espresso og kakao
til 2 personer
4 ss kuttet havre
2 ss chiafrø*
3 dl mandelmelk/ havremelk
1 ss kakao
1 shot espresso
1 banan
topping:
lønnesirup eller honning
bær
nøtter eller hva du vil som gjør deg fornøyd

Ha havre og chiafrø i en bolle. Hell i melk og bland godt.
Pisk kakao inn i den varme kaffen og hell over i grøtblandingen.
Rør godt.
Del bananen på langs og så i biter. Bland den inn i grøten. Sett det hele i kjøleskapet. Gå å legg deg.
Så –
er grøten er klar. (Og syntes du den blir for tykk så er det bare å tilsette mer melk).

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Hakket havre kan du også finne.

Grøtbarn.

chia-oat1

Hei, jeg heter Hanne og jeg er et grøtbarn. Jeg elsker grøt. Grøt må være Guds lille vertinnegave til meg og jeg er jo veldig for spiselige gaver. Så takk skal du ha.
Her hjemme går det mest i havregrøt med kanel, sukker og meierismør. Kald melk i et glass ved siden av. Selv vil jeg helst bare ha litt sukker og melk i selve havregrøten, slik at den avkjøles lett langs kantene når jeg skraper rundt med skjeen. Etterhvert rører jeg alt sammen, slik at sukkeret gjør grøten en smule søt og melken både gjør den lunken og ikke så tykk. Nesten som en velling. Og salt. Det MÅ være salt i grøten. Derav uttrykket «ha til salt i grøten» (jeg vet det er et understatement. Men uttrykket må jo komme fra et sted). For grøten trenger salt.
Farmor laget grøt til meg hver morgen jeg stod opp til nulte time på vidregående. Hun la de store havregrynene i vann på kvelden. Morgenen etter kokte hun den opp med en klype salt. Makan til en myk og deilig havregrøt. Så satt vi der da, hun og jeg, før jeg måtte løpe til bussen. Etter denne dannelsen i forhold til en god start på dagen, er jeg blitt avhengig av å ha havregryn i skuffen. Men man blir jo stadig utfordrdet av andre gryn. Barna elsker semulegryn, selvfølgelig. Det er jo som en dessert. Selv har jeg akkurat nå dilla på en grøt basert på chiafrø og hakket havre. Denne står over natten i en eller annen form for melk. Best syntes jeg det blir med kokosdrikk (de selger den på REMA) eller mandelmelk, eller en blanding av disse. Havremelk smaker også godt. En neve blåbær og kanskje bringebær setter gjør det hele til en glede. Med en god skje lønnesirup blir det til en skikkelig fest. Pynt med noe som knaser, som f. eks kokosflak.

Drømmegrøt (mens du sover)
til 2-3 personer (evt så holder den flere dager i kjøleskapet)
2 ss chia
4-5 ss havre (du finner såkalt «steel cut oats» i helsekost, men bruk gjerne store havregryn også)
2 dl mandelmelk
2 dl kokosdrikk
En neve bær, som frosne blåbær

Rør det hele godt sammen og sett i kjøleskap. Det er bare å lage større porsjoner også fordi den holder seg i kjøleskapet, slik at du kan forsyne deg med det du trenger fra bollen og ha over i en annen bolle til frokost.
Ha evt i mer kokosmelk eller annen melk dagen etter hvis grynene har sugd til seg for mye væske og grøten er for tykk.

Ved servering – topp det hele med f.eks lønnesirup, mandelsmør og kokos. Banan er også godt. Noen ganger bruker jeg også 1 dl kokosmelk fra kartong – jeg opplever ofte at den på boks skiller seg og jeg skal jo ikke koke grøten.
Enjoy!

Jul i siste lita!

Untitled-1

Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.

Untitled-2

Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.

Untitled-4

Untitled-3

Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..

Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.

Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel

Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.

Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?

 

Untitled-5

 

 

En baker i Nordre Aker

Untitled-1

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt. Har du ikke rester fra havregrøt koker du opp vann og heller over grynene. La det svelle og bli lunkent. Evt gjør dette før jobb og fortsett når du kommer hjem.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
3 dl kokende vann

1 klype med fersk gjær (ca 1/5 av pakken)
2-3 dl kaldt vann (hold igjen 1 dl – mel oppfører seg forskjellig – deigen skal være litt klissete)
1 ss honning
1 ss salt
300 g spelt siktet**
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle, evt hva du måtte ha av grovere mel i skuffen.

Steg 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann. La svelle og bli lunkent/ kaldt.
Steg 2. Ha gjær og vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500-550 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de mindre jerngrytene. På hytta har jeg en større, da lager jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.

Smuldrepai. På oppfordring.

smuldre

Der hvor jeg tilbrakte sommeren tørket det fullstendig ut for bærene. Små, innskrumpede blåbær og bringebær. (Jeg klager IKKE over den fantastiske sommeren). Jeg har derimot sett at det er bærmuligheter i Nordmarka. En ettermiddag snart nå…
I mellomtiden, i fryseren finnes redningen. Deilige svartblå blåbær som jeg var så heldig å få av en utrolig snill dame som ryddet i sin egen fryser før sommerferien. Bringebær får jeg fra Frigard i Lærdal, en kompis fra Oslo som ikke bare har fantastiske bringebær men som også lager en vanvittig god bringebærnektar.

Når man blir invitert på middag så tar man med noe til vertsskapet – selvom det bare er til familien i 2.etg skulle jeg klare en kjapp dessert. Det raskeste man kan lage er muligens en smuldrepai. Og kanskje det man lettest kan spise seg litt kvalm på. Det var godt at vi var litt for mange som skulle dele den, særlig når barna også skulle lage en ekstra dessert – mer blåbær (som de hadde plukket selv) med biter av oppdelt sandwich-iskrem og rabarbrayogurt som saus. Kan jo ikke si nei til slikt. Gulp.

Men altså – smuldrepaien var så himla god – muligens fordi den ble til utifra hva som var i skuffen av forskjellige typer mel og gryn. Eller kan det være det der med at man ikke kan feile hvis man bare har nok smør og sukker? Tja. Jeg liker å tenke på det som en blanding av disse faktorene. Uansett – Kari Boye Buxrud. Her er den.

smuldre1

Smuldrepai med bringebær og blåbær
200 g blåbær
200 g bringebær
fint revet skall og saften fra 1/2-1 lime
200 g smør
2 dl sukker
1 dl hvetemel (evt bruk havremel her også)
1 dl havremel
1 dl revet kokos
3 dl havregryn
1/2 ts bakepulver

Sett stekeovnen på 190C. Ta 1 ss av smøret og smør en ildfast form. Bland bær, skall og saft i en bolle og hell i formen. Bland sammen smør, sukker, mel og gryn og kna det til alt er blandet og smuldrete. Fordel det over bærene. Stek smuldrepaien i 25 minutter. Server med vaniljeis, yogurt, vaniljekesam eller hva du måtte ønske. Vi brukte hva som fantes og det var kokos- og mangosorbet fra Kulinaris. Men det ble godt. Ja, også noen biter av sandwich-is, rabarbrayogurt og ekstra blåbær…

Avokado. I love you.

avo

Jeg passer utrolig godt sammen med avokado. Den er nok en av de råvarene jeg matcher best med. Bestevenner kanskje? Jeg tror jeg er et bedre menneske vel vitende om at jeg har avokado i et fat på benken eller i kjøleskapet. Har jeg det ikke, blir jeg smårotete i hodet. Avokadoen og jeg er rett og slett et bra par!

Denne avokado- og agurksausen er kanskje en av mine favoritter når det går mot lysere tider. Den passer sikkert til mye, men til stekt eller grillet rosa fisk er den fantastisk.

Stekt/ grillet ørret med kald agurk- og avokadosaus
Til 4 personer
4 stk ørretfilet
2 avokado
1 agurk
¼ sitron/ lime
1 lite fedd hvitløk
salt og nykvernet pepper

Skrell gjerne agurken helt eller delvis hvis du vil. Del i biter og ha det i en høy bolle og lignende sammen med avokadobiter og et bittelite revet fedd hvitløk. Kjør med stavmikser til pure og smak til med salt, nykvernet pepper og sitron. Sett kaldt mens du lager resten.

Mens du lager sausen kan du strø salt på fisken. La den ligge slik til sausen er ferdiglaget. Skyll vekk saltet og tørk med kjøkkenpapir. Dryss på nykvernet pepper og stek ørreten 2-3 minutter på hver side på middels varme.

Favorittilbehør:
Diverse gryn, som på bildet hvor jeg har brukt byggryn, quinoa og perlecouscous (som egentlig er bittesmå pastakuler) eller skikkelige godt bakte båtpoteter. (Lager jeg poteter, bruker jeg alltid også urter, særlig er jeg glad i rosmarin. Jeg har tilgang på urter både på hytta og hjemme. Mange av dem kommer tilbake hvert år, slik som salvie, estragon, ruccula, og div typer timian).
På bildet har jeg blandede gryn sammen med småbladet salat, snittet fennikel, vårløk, brokkoli, persille og ruccula. Masse deilig sitron, god olivenolje og salt og nykvernet pepper. Noen ganger lager jeg en vinaigrette basert på f. eks Dijonsennep. Eller en soyavariant hvis jeg har lyst på noe asiatisk. Da er det snadder med MASSE hakket koriander også.

Tips!
Lag alltid for mye – dette er en super salat å ha med i matpakken. Ha gjerne i rester fra fisk eller fugl.

Untitled-2

Hva kan et nybakt brød gjøre for deg?

Untitled-1

Forskjellige lyder og lukter gjør noe med oss. De kan få meg satt helt ut og gjerne tilbake mange år. De kan gi meg sinnsro og de kan virke mediterende. For eksempel kan lukten og følelsen av en avkjølt og fuktig kjeller gjøre meg glad. Det er fordi det minner meg om hver sommer da jeg kom ned på hytta til mormor og bestefar og jeg gikk ned i kjelleren under huset og hentet frem den røde DBS-sykkelen, solslitte, grønne og fuktige strandmadrasser og det viktige krabbesnøret. Følelsen av myke stier, maurtuer, skogssyre og sol som såvidt treffer grønn mose og kanskje en og annen kantarell som prøver å gjemme seg under gammelt løv fra i fjor. Varm asfalt med en rask og viktig 5 minutters sommerregnskur, skog som bryter ut i forsommer, gamle, historiske roser (som ble stelt av farmor, alltid i kjole og forkle) og hvitt sengetøy som henger til tørk i den mildeste sørøstavinden du har kjent på et helt år. Fuglesang (så lenge det ikke er trost som jager skjærer kl 05 om morgenen) gjør meg rolig, særlig hvis jeg opplever den i skogen. Bølger som slår og slår. Lyden av reiseradion kombinert med lukten av stekt bacon er uslåelig. Det samme er lukten av nybakt brød.

1 veldig godt brød
6 dl vann
10 g fersk gjær (jeg klyper av et lite hjørne på gjæren)
1 ss honning
1 ss balsamico
70 g havregryn
80 g sammalt rug, grov
70 g havregryn
20 g havrekli eller solsikkefrø
20 g knuste linfrø
10 g salt
500 g mel (her blander jeg litt ettersom hva som er i skuffen, men eksempelvis 200 g hvetemel, 100 g havremelblanding, 100 g emmerblanding og 100 g sammalt spelt, fin)

Bland gjæren ut i vannet (37C) og ha i ingrediensene i rekkefølgen de er satt opp. Bland inn med skje (deigen er meget løs). Nå kan du velge videre fremgangsmåte – jeg startet dette brødprosjektet etter en oppskrift jeg fikk av bonusmammaen min, Kari, som igjen hadde fått den av en som hadde fått den fra Brunkollen Turisthytte… Versjon 1 *I den opprinnelige oppskriften har jeg deigen over i en smurt og bakepapirdekket springform (ikke av den minste str – da vil du oppleve at deigen renner over). Der får den heve i ca 2 timer under en plastpose som jeg setter på hodet over formen. Forvarm stekeovn på varmluft, 190C og stek i 45 minutter. Fjern springform og avkjøl på rist.

Versjon 2 **I min nye utgave lager jeg akkurat den samme deigen men har i 50 g mel ekstra. Hever deigen i en bakebolle med lokk i 1 time. Bretter den slik som dette, smører lett med olivenolje på hendene og klapper lett på deigen og lar den stå 1 time til under lokk. Sett en gryte i ovnen og forvarm på 250/230C. Ta ut gryta, dryss i litt mel, ha olje på hendene og hjelp forsiktig deigen ned i den varme gryta. Sett på lokk og stek i 30 min. Ta av lokk, skru ned varmen til 220/200 og stek videre i 15 minutter. Hell på rist og avkjøl.

Her er brød laget i springform og jerngryte. Ser litt pussig ut med «kake»varianten – men altså, supergodt..

Untitled-2