«Godmorgen – ja, for det er en fin morgen», sier aspargesene der de stikker opp av jorda, liksom på vei ett eller annet sted. Ut mot havet, kanskje? De lunter sammen i små grupper. Vaggende, litt svaiende. Små og store. De bor på jordet til Per Gjertsen, på Hvasser. Et perfekt sted for aspargesen.
I fjor høstet jeg 5 asparges i min egen hage. De stod der plutselig, mellom en litt vilter generasjonsrabarbra fra farmor og en enda villere løpestikke som jeg trodde jeg hadde tatt livet av året før pga omplassering. Men nei da. De 5 aspargesene jeg skar av med kniv, ble spist rå. Jeg satt som en 3-åring i en sandkasse med sølevann, og gumlet dem egoistisk ned. En ukes tid senere, så jeg at det var et par stykker til jeg hadde unngått på grunn av, ja, et lettere villniss og dårlig luking. Aspargesene hadde vokst seg lange, helt ut av EU-standarden og mer enn det. Noe i hodet sa at jeg ikke skulle luke vekk disse lange stilkene. De fikk stå sammen med alt det andre. Gleden over prosjekt asparges, som egentlig var en slags test for noen år siden (en glemt test), fikk nysgjerrigheten til å dra ned til aspargesbonden Per på Hvasser. Du vet – en av dem som sprer glede – som hver vår får kokker og en del andre matglade folk i lykkerus over de grønne vekstene når de endelig titter opp i begynnelsen av mai. Per Gjertsen har siden 1995 holdt på med å dyrke asparges ytterst i Oslofjorden, et sted som har perfekt klima og jordsmonn for disse. Med min ytterst lille erfaring mht dyrking av asparges, lurte jeg selvfølgelig på hva det er som skal til for at aspargesen skal trives, for det er vel ikke uten grunn at de få kollegaene Per Gjertsen har, holder til i samme fylke.
Stille før stormen og innrykket av aspargeskuttere, bare noen uker etter at de langtidsholdbare rotgrønnsakene er ute av lager, sitter Per Gjertsen og Bjørg Firing og ser utover de snart enda vakrere åkrene som strekker seg ned mot en malerisk skjærgård. ”Asparges er en strandplante og vokser best i jord med mye sand. Dessuten er det mer smak i asparges her til lands enn i f. eks Sør-Europa. Vi har så lange soldager, noe som gjør at asparges får mye lys. Gjertsen har holdt på med asparges siden 1995 og er en av få produsenter i området og landet generelt. Det er mye jobb med asparges. Rundt gården på Hvasser er det 20 mål som hver mai strutter av asparges. Disse skal kuttes for hånd med kniv. Så skal de sorteres, pakkes og distribueres. Noen havner på slottet, har vi fått høre. Det er godt aspargesen sprer seg like godt som slike rykter, og at på til er sanne – jeg tenker på de 5 jeg koste meg med i fjor. I år kan jeg kanskje lage en forrett til 2… ”Det tar ca 2-3 år for selve roten på en asparges er bygget ferdig til du kan høste. Roten er hjertet, en slags kake som ligger 5-10 cm under jorda med mange vekstpunkter og disse punktene sprer seg. Det kommer 1 asparges fra hvert punkt og de vokser heldigvis ikke samtidig. Blir det varme uker, høster vi hver dag, er det ”normal” temperatur, rundt 16-17C så høster vi annehver dag. Vi kan se på de små bladene på stilken når den bør tas, man tar den rett før toppene begynner å få bittesmå blomster.
Hvorfor et slikt nisjeprodukt?. ”Vi fyller månedene med sesongens grøde etter hvert som de kommer. Først kommer asparges i mai og juni, så kommer blomkålen, når den er ferdig dukker gulrøttene opp i august og tilslutt poteter og andre rotgrønnsaker.
St.Hans er den magiske dagen for den norske aspargesen. Da er det nok, sa Per Kokk. Aspargesplantene skal nemlig opparbeide seg næring til neste års produksjon. Det er også derfor man ikke skal røske vekk ”ugresset” etter aspargesen. Resten av næringen går tilbake i planten. Aspargesen skal nemlig vegetere. Et flott ord det bare kan komme gode ting fra.
Per Gjertsen sprøyter ikke under vekstperioden men før og etter. Med verdens strengeste giftlov vegeterer aspargesen til Per Gjertsen seg til fine, grønne og smakfulle 5 tonn asparges i løpet av de norske, fantastiske forsommer-ukene. Hvordan han liker dem? Enkelt – raskt i kokende vann ca 2 minutter, så raskt i isvann og tilslutt noen runder sammen med godt smør i panna. Til og med franskmenn blir imponert.
Her er noen tips på gode aspargesviner:
Chablis Laroche 2011, varenummer 668001, 171,-
Keller Riesling Trocken 2011, varenummer 5641101, 159,90,-
Tariquet Sauvignon 2011, varenummer 1549301, 100,-
Domaine Fouassier Sancerre Les Grands Champs 2010, varenummer 9596501 kr 159,90,- (øko)
Eric Louis Sancerre 2011, bag-in-box 3 liter, varenummer 9738506, 489,90,-
Reyneke Sauvignon Blanc, varenummer 8050701, 149,50,-
Asparges blir sortert etter tykkelse – 10-12 mm, 12-16 mm og 16-22 og 22 og oppover.
Grønn asparges er ikke tildekket av jord, slik som den hvite (som blir høstet først når spissen kommer til overflaten) men vokser frem over jorden i sollys. Smaken er mild og fin. Tykkelse og lengde kan variere noe fra land til land.
Asparges er en gammel kulturplante kjent helt fra romertiden. I dag dyrkes den både i Norge, Amerika og flere land i Europa. Det finnes både hvit, lilla og grønn asparges. Asparges er meget kalorifattig. Den inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt A- og C-vitaminer. Grønn asparges har dessuten større næringsverdi enn hvit. Asparges virker vanndrivende. Kilde:www.frukt.no
Tips!
Sorten Per Gjertsen høster er typen Gijnlim. Kjøp ferdige planter fra et hagesenter/ gartneri og lignende, da er det visstnok lettere å lykkes. Disse er dyrere enn frø, men absolutt verdt det. Når du planter skal roten ned 10-15 cm i jorda, relativt dypt. Toppen skal så vidt stikke opp. Plant 4 stk på meteren, 1 meter mellom radene. Når planten har etablert seg kan de gå 1 ½ – 2 meter for å hente vann, og da klarer de seg nesten selv. Ugress er det største problemet. Du kan prøve med fiberduk, men pass da på at du gjør plass til de andre aspargesene som kommer fra rotkaken etter hvert. Husk å plante i luftig jord.
Når du kjøper asparges i butikk skal aspargesen helst stå fuktig. Snitt dem når du kommer hjem, og sett dem i en kopp med vann i kjøleskapet – da holder de mye lenger.
bortebortehjemme 