I scream, you scream – we all scream for ice cream!

Ikke akkurat isKREM men i hvertfall is. Kald, deilig is. Her er det selvfølgelig bare fantasien som setter grenser, men kanskje vannmelon og granateple og en eller annen form for søtning? Eller hva med tykk yoghurt, honning og diverse bær? Smoothievarianten med banan, jordbær, honning og tykk yoghurt? Eller vil du ha den voksne versjonen med galliamelon, tequila, lime, honning og mynte… jepp – tassarua!

Ispinne med fersken og bringebær
Til 4 ispinner
200 g frosne bringebær
2 fersken, delt i biter og ta vekk stein
½ lime (saften)
2 ss honning (eller mer)

Tin bringebærene delvis og ha dem i en food processor eller blender sammen med resten av ingrediensene. Hell massen over i ispinneformer og sett i fryseren i 3-4 timer.

Advertisements

Mens vi venter…


Der ja, endelig. En smak av sommer. Jeg hadde planlagt MYE middelshavsmat fremover. Bare sånn for å få den riktige følelsen. Men nå holder det nesten bare ved å se på yr.no… Men altså bare nesten – Sesongen vi er inne i byr jo bare på mer og mer snadder. Og nå er makrellen er her, så da blander jeg likegodt Middelhav og deilig, norsk makrell.

Stekt makrell med panzanellasalat
Til 4 personer
4 makrell (spør om de kan filetere i butikken)
saften fra 1 sitron
4 fedd hvitløk, finhakket
4 tykke brødskiver fra daggammelt landbrød og lignende, i terninger
1 liten rødløk, hakket
200 g solmodne tomater, i biter
1 eske små cherrytomater
1 ss rødvinseddik
3 ss olivenolje
1 fedd hvitløk, finhakket
1 stor håndfull basilikum, hakket

Forvarm stekeovnen til 200C. Ha brødterningen i en ildfast form og drypp over olivenolje. Dryss på havsalt og litt nykvernet pepper, bland og sett formen i ovnen til brødbitene er ristet og lett gylne, ca 8 minutter. Rør i bitene etter ca 4 minutter. Bland sammen olivenolje, eddik og hvitløk i en stor bolle, ha i løk, cherrytomater, tomater og brød og bland godt. La det stå å godgjøre seg i vinaigretten mens du gjør ferdig makrellen. Legg filetene på en tallerken og drypp over litt olivenolje, litt presset sitron og et dryss med havsalt, nykvernet pepper og litt tørket oregano. Varm opp en stekepanne på middels til høy varme og stek makrellfiletene først med skinnsiden ned i 2-3 minutter, snu dem og skvis litt ekstra sitronsaft over og stek videre i 2-3 minutter. Server med én gang sammen med panzanellasalaten.

Vin til maten, sier du?
Ja, da kan jeg anbefale blant annet disse:
Georg Breuer Riesling Sauvage, varenr 2075001, 139,90,-
Wongraven Le Voyageur 2011, varenr 97490, 119,90,-
Solar das Boucas, varenr 4334501, 102,90,-
Brown Brothers Chenin Blanc, varenr 3024301, 110,90,-
Monastier Sauvignon Blanc 2010, varenr 52639, 102,90,-
Dezat Sancerre, varenr 5020601, 179,90,-
Reyneke Sauvignon Blanc, varenr 8050701, 149,90,-
yellow tail, varenr 5642801, 112,90,-
Rosévin kanskje?
Domaine du Tariquet Le Rosé 2011, varenr 4410401, 109,90,- (fra 1.juni 100,-)
Cerasuolo Montepulciano d`Abruzzo 2011, varenr 4410501, 129,90,-

Asparges – dronninga på åker´n!

«Godmorgen – ja, for det er en fin morgen», sier aspargesene der de stikker opp av jorda, liksom på vei ett eller annet sted. Ut mot havet, kanskje? De lunter sammen i små grupper. Vaggende, litt svaiende. Små og store. De bor på jordet til Per Gjertsen, på Hvasser. Et perfekt sted for aspargesen.
I fjor høstet jeg 5 asparges i min egen hage. De stod der plutselig, mellom en litt vilter generasjonsrabarbra fra farmor og en enda villere løpestikke som jeg trodde jeg hadde tatt livet av året før pga omplassering. Men nei da. De 5 aspargesene jeg skar av med kniv, ble spist rå. Jeg satt som en 3-åring i en sandkasse med sølevann, og gumlet dem egoistisk ned. En ukes tid senere, så jeg at det var et par stykker til jeg hadde unngått på grunn av, ja, et lettere villniss og dårlig luking. Aspargesene hadde vokst seg lange, helt ut av EU-standarden og mer enn det. Noe i hodet sa at jeg ikke skulle luke vekk disse lange stilkene. De fikk stå sammen med alt det andre. Gleden over prosjekt asparges, som egentlig var en slags test for noen år siden (en glemt test), fikk nysgjerrigheten til å dra ned til aspargesbonden Per på Hvasser. Du vet – en av dem som sprer glede – som hver vår får kokker og en del andre matglade folk i lykkerus over de grønne vekstene når de endelig titter opp i begynnelsen av mai. Per Gjertsen har siden 1995 holdt på med å dyrke asparges ytterst i Oslofjorden, et sted som har perfekt klima og jordsmonn for disse. Med min ytterst lille erfaring mht dyrking av asparges, lurte jeg selvfølgelig på hva det er som skal til for at aspargesen skal trives, for det er vel ikke uten grunn at de få kollegaene Per Gjertsen har, holder til i samme fylke.

Stille før stormen og innrykket av aspargeskuttere, bare noen uker etter at de langtidsholdbare rotgrønnsakene er ute av lager, sitter Per Gjertsen og Bjørg Firing og ser utover de snart enda vakrere åkrene som strekker seg ned mot en malerisk skjærgård. ”Asparges er en strandplante og vokser best i jord med mye sand. Dessuten er det mer smak i asparges her til lands enn i f. eks Sør-Europa. Vi har så lange soldager, noe som gjør at asparges får mye lys. Gjertsen har holdt på med asparges siden 1995 og er en av få produsenter i området og landet generelt. Det er mye jobb med asparges. Rundt gården på Hvasser er det 20 mål som hver mai strutter av asparges. Disse skal kuttes for hånd med kniv. Så skal de sorteres, pakkes og distribueres. Noen havner på slottet, har vi fått høre. Det er godt aspargesen sprer seg like godt som slike rykter, og at på til er sanne – jeg tenker på de 5 jeg koste meg med i fjor. I år kan jeg kanskje lage en forrett til 2… ”Det tar ca 2-3 år for selve roten på en asparges er bygget ferdig til du kan høste. Roten er hjertet, en slags kake som ligger 5-10 cm under jorda med mange vekstpunkter og disse punktene sprer seg. Det kommer 1 asparges fra hvert punkt og de vokser heldigvis ikke samtidig. Blir det varme uker, høster vi hver dag, er det ”normal” temperatur, rundt 16-17C så høster vi annehver dag. Vi kan se på de små bladene på stilken når den bør tas, man tar den rett før toppene begynner å få bittesmå blomster.
Hvorfor et slikt nisjeprodukt?. ”Vi fyller månedene med sesongens grøde etter hvert som de kommer. Først kommer asparges i mai og juni, så kommer blomkålen, når den er ferdig dukker gulrøttene opp i august og tilslutt poteter og andre rotgrønnsaker.
St.Hans er den magiske dagen for den norske aspargesen. Da er det nok, sa Per Kokk. Aspargesplantene skal nemlig opparbeide seg næring til neste års produksjon. Det er også derfor man ikke skal røske vekk ”ugresset” etter aspargesen. Resten av næringen går tilbake i planten. Aspargesen skal nemlig vegetere. Et flott ord det bare kan komme gode ting fra.
Per Gjertsen sprøyter ikke under vekstperioden men før og etter. Med verdens strengeste giftlov vegeterer aspargesen til Per Gjertsen seg til fine, grønne og smakfulle 5 tonn asparges i løpet av de norske, fantastiske forsommer-ukene. Hvordan han liker dem? Enkelt – raskt i kokende vann ca 2 minutter, så raskt i isvann og tilslutt noen runder sammen med godt smør i panna. Til og med franskmenn blir imponert.

Her er noen tips på gode aspargesviner:
Chablis Laroche 2011, varenummer 668001, 171,-
Keller Riesling Trocken 2011, varenummer 5641101, 159,90,-
Tariquet Sauvignon 2011, varenummer 1549301, 100,-
Domaine Fouassier Sancerre Les Grands Champs 2010, varenummer 9596501 kr 159,90,- (øko)
Eric Louis Sancerre 2011, bag-in-box 3 liter, varenummer 9738506, 489,90,-
Reyneke Sauvignon Blanc, varenummer 8050701, 149,50,-

Asparges blir sortert etter tykkelse – 10-12 mm, 12-16 mm og 16-22 og 22 og oppover.
Grønn asparges er ikke tildekket av jord, slik som den hvite (som blir høstet først når spissen kommer til overflaten) men vokser frem over jorden i sollys. Smaken er mild og fin. Tykkelse og lengde kan variere noe fra land til land.

Asparges er en gammel kulturplante kjent helt fra romertiden. I dag dyrkes den både i Norge, Amerika og flere land i Europa. Det finnes både hvit, lilla og grønn asparges. Asparges er meget kalorifattig. Den inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt A- og C-vitaminer. Grønn asparges har dessuten større næringsverdi enn hvit. Asparges virker vanndrivende. Kilde:www.frukt.no

Tips!
Sorten Per Gjertsen høster er typen Gijnlim. Kjøp ferdige planter fra et hagesenter/ gartneri og lignende, da er det visstnok lettere å lykkes. Disse er dyrere enn frø, men absolutt verdt det. Når du planter skal roten ned 10-15 cm i jorda, relativt dypt. Toppen skal så vidt stikke opp. Plant 4 stk på meteren, 1 meter mellom radene. Når planten har etablert seg kan de gå 1 ½ – 2 meter for å hente vann, og da klarer de seg nesten selv. Ugress er det største problemet. Du kan prøve med fiberduk, men pass da på at du gjør plass til de andre aspargesene som kommer fra rotkaken etter hvert. Husk å plante i luftig jord.

Når du kjøper asparges i butikk skal aspargesen helst stå fuktig. Snitt dem når du kommer hjem, og sett dem i en kopp med vann i kjøleskapet – da holder de mye lenger.

NamNam!

Jeg tror lukten av lime er noe av det beste jeg vet. Den krydrede duften som åpenbarer seg når man skraper litt i skallet. Den utrolige forvandlingen den kan gjøre med så mye. Syre, men også krydder. Til søtt, friskt, salt, sterkt. LoveLime! Larb Gai spiste jeg mye i Thailand. En rett som skal være sterk og frisk. I denne retten bruker man også tørrristet, knust ris, men det er det sjelden jeg gjør. Vil du prøve, så rist noen spisekjeer ukokt ris i en tørr, varm panne, til kornene blir gylne. Avkjøl og kvern dem i en kaffekvern ol. Ha det i retten sammen med limesaft etc. Du kan også lage Larb med svin eller storfe. Server den gjerne bare i salatblader eller sammen med ris. I Thailand fikk jeg den alltid sammen med staver av agurk, tynne båter av hodekål samt de laaange, grønne bønnene, yard long beans.

Larb gai
Til 4 personer
4 kyllingbryst, finhakket
1 ss vegetabilsk olje
1 sitrongress, finhakket fra bunnen og opp til der hvor den lilla kjernen forsvinner
1 grønn chili, finhakket
0,6 dl limejuice
1 ss fiskesaus
1 ss søt chili saus
1 ss finrevet limeskall
½ rødløk, finsnittet
½ potte koriander, hakket
2 ss mynteblader, hakket
hjertesalat, til servering
40 g hakkede, ristede peanøtter

Ha i halvparten av oljen i en stekepanne på middels til høy varme og tilsett halvparten av kyllingen sammen med halvparten av sitrongress og chili. Hakk med stekespaden slik at eventuelle klumper brytes, stek i 3-4 minutter. Ha i en ildfast bolle og lignende. Gjenta med resten av oljen, kyllingen, sitrongress og chili. Sett til side og avkjøl. Bland sammen limejuice, fiskesaus, søt chili og limeskall i en liten bolle til godt blandet. Drypp over kyllingblandingen. Tilsett løk, koriander og mynte og bland inn. Legg den friske kyllingen over i salatblader og dryss over peanøtter.