Suppa vår.

Untitled-1

Man blir jo heldigvis ikke ferdig med høsten på en stund. Barna ville ha suppe. Først aspargessuppe. Men det er jo ikke sesong. Så vi plukket med oss sellerirot, gulrøtter, herlige, små purrer og jordskokk. Et stykke høyrygg (selvom det er kjøttfri mandag) gikk også i kurven. Hjem for å koke suppe. Jeg angret med selvfølgelig med en gang på at jeg ikke doblet porsjonen. Erfaringsmessig er dette suppa som overgår de fleste hjemme hos oss. Alle liker den. Vi er nemlig meget delt på en del retter. Sjelden alle liker alt kjempegodt. Jeg er jo selvfølgelig veldig inhabil da jeg lager det meste av maten, så jeg må jo si at jeg liker alt. Men jeg har vel grusa et par ganger jeg og. Og innrømmet det…
Husk at høyrygg trenger tid. Men når det bikker, så bikker den over i kjærlig mørhet.

Grønnsaksuppe med kjøtt
til 4 personer

ca.400 g høyrygg av okse
3-4 minipurrer eller 1 stor
12-13 dl vann
1 terning kjøttbuljong
1 terning kyllingbuljong
1/2 sellerihode (som en stor dameneve)
4 gulrøtter
3-4 jordskokk (eller persillerot og/ eller kålrabi)
ikke vær så redd for å få for mye grønnsaker
hvis du vil, 2-3 potet eller grove pastaskruer – hele gryn er også supert – som spelt eller bygg
2 laurbærblader
godt flatbrød eller brød, med deilig meierismør

Skrell og del alt små terninger. Purren kan godt bare ha litt tykke ringer.
Ta vekk evt store fettklumper i kjøttet og del det også i små terninger.
Ha litt olivenolje i en kjele og ha i kjøtt og purreringer. La det surre noen minutter.
Hell i vann. Kok opp og la det småputre under lokk. Skum av innimellom.
La koke et par timer.
Ha i buljong, laurbær og grønnsaker.
La koke til grønnsakene er møre og dere er skikkelig sultne.
Server med flatbrød og smør.

Suppa er god uten kjøtt også. Ha i en boks tomater og ekstra med bønner, linser, gryn eller pasta.

Advertisements

Tilbake til røttene

Untitled-9

Alltid tilbake til røttene. Hver sensommer kan jeg enten dra dem opp fra jorda (hvis jeg har vært god på forkultivering, vanning, utplanting, luking, vanning – OG hvis været har vært litt kompis) eller dra til en grønnsaksbutikk som er gode på å ta inn markens grøde. Og heldigvis er det mange slike om dagen. Jeg må ta meg sammen når jeg går med handlekurven. Det er så mye som inspirerer meg at jeg er nødt til å splitte personligheten min – hvor den fornuftige tar overhånd og forteller meg at «Hanne, det er bare 1 middag om dagen – og det er bare 7 dager i uka. Dessuten har du ikke et kjølelager i kjelleren». Jeg prøver å høre på den fornuftige så godt det lar seg gjøre.
Jeg er på god talefot med rotgrønnsakene – som heldigvis holder seg lenge i kjøleskapet, og de kommer med et lass av forslag til hva jeg kan lage. Jeg lager juice med blant annet rødbeter, vi lager supper og gryter. Pureer, mos og bakte varianter. Oppskriften under er kanskje noe av det beste jeg kan få. Rotgrønnsaker med olivenolje, rosmarin (og/ eller andre urter), salt og pepper. Jeg baker dem relativt hardt i en times tid, slik at de går mot en deilig sødme med karamelliserte kanter. Sukk! Jeg spiser det slik, helt alene, eller sammen med andre råvarer som kylling eller kjøtt. Bakte rotgrønnsaker er supre i salater, gjerne med byggryn, quinoa eller bulgur. I fjor hadde jeg rødbeter på hytta (det har jeg nå også, men de har dessverre fått dårlig stell). De var bittesmå da jeg utålmodig dro dem opp i slutten av august. De spiste jeg med chevre. Snadder!

Untitled-10

Rotgrønnsaker med kylling

Når man baker rotgrønnsakene slik jeg gjør, krymper de en del – og så smaker det så godt, at jeg lager alltid mer enn det som kanskje hadde vært vanlig. Blir det noe til overs så er det jo bare godt i en salat dagen etter.
I denne oppskriften bruker jeg
gulrot
persillerot
rødbeter
rødløk
små poteter
masse rosmarin
salt og pepper
eventuelt hele hvitløksfedd

kyllingbryst fra Gårdsand/ Lovise, Holte eller Stange – 1 stk til 2 pers
noen sitronskiver
urter, rosmarin, estragon, persille ol
friske grønnsaker til servering, som babysalat, reddiker, sukkererter etc

Vask grønnsakene. Jeg skreller ikke rødbetene, bare gulrøtter og persillerot hvis det trengs. Rødløken deler jeg i båter, det samme med rødbetene, hvis de er store.
Ha alt i en bolle og hell på med olivenolje. Dryss over godt salt og nykvernet pepper.
Hakk urter og ha i. Bland alt sammen og hell over i noe ildfast. Det beste er å la grønnsakene få litt plass, at de ikke ligger i et høyt lag. Da blir det ikke så lett å få alle til å bli like godt stekt.
Sett dem i stekeovnen på 220-230C. Følg litt med underveis – rør litt i det innimellom.
Dytt noen skiver sitron under skinnet på kyllingen sammen med noen urter. Salt og pepre.
Stek brystet i en stekepanne med skinnsiden ned, til blir gyllent. Ta til side.
Når grønnsakene har ligget i 30-40 minutter, kan du legge inn kyllinbrystet. Bruk gjerne et steketermometer i den tykkeste delen. Kjernetemperaturen bør ligge på 62-68C. La brystet hvile i 10 minutter. La grønnsakene stå eventuelt i avslått ovn mens den hviler.

Den beste løpeturen

Untitled-1

Jeg vet ikke hvordan du puster når du løper, men jeg puster både med munn og nese. På likt. Jeg vet ikke om dette bidrar til at jeg har en god luktesans, men jeg innbiller meg at det kan være noe som gjør at jeg er sensitiv for lukter. Jeg bruker også øynene en smule mer enn jeg kanskje burde. Noe som gjør at jeg får en lettere stiv nakke på denne tiden av året da jeg får det såkalte ”sopp-blikket”. Jeg kan jo ikke løpe forbi kantarellene som vokser i den fuktige jorden som slipper seg ned mot stiene og gårdsveiene. Jeg klarer faktisk noen ganger å lukte dem også.
Veiene mine om morgenen tar meg over åkrene. Havren er grønn som gresset på den andre siden. Bjellene beveger seg så vidt i en øm vestavind, de vokser på begge sider av grusveien og strekker seg mot blandingsskog mot nord. Jeg kommer frem til krysset som kan ta meg dit eller mot sørøst. Jeg har bestemt meg for løperuten. Det gjorde jeg allerede i går ettermiddag. Jeg tenkte meg gjennom hele løypa. Jeg kjenner ruta så godt nå. Etter noen kilometer på grusveien langs jordene, hvor jeg løper gjennom hvete og rug på hver sin side, svinger veien brått inn til venstre. Inn i tettere skog hvor trærne er så høye at selv i den snille brisen knirker de som på et gammelt loft når det blåser. I fjor ble jeg stående å nistirre mot enden av en liten åker, i en lysning. Var det et rådyr? Dyret stod så stille, at jeg tenkte etter hvert at det likevel var en del av en trestamme som var brukket, så jeg løp noen titalls meter til. Da jeg snudde meg før jeg ville ha mistet lysningen i skogen, var trestammen borte. Vi hadde stirret hverandre i senk i 5 minutter. Veldig rart å oppleve seg selv smilende mens man løper alene, tenker jeg da jeg passerer en gammel Ferguson og et lass med paller og nykappet ved. Ingen rådyr denne gangen. Ikke noe brukket tre. En skogsdue løfter vingene sine tungt og tregt mot trærne lenger inn. De skaper en pussig lyd når de letter fra bakken, som om de egentlig ikke kan fly, men så klarer de det merkelig nok hver gang.

Untitled-3

Videre løper jeg over et gårdstun med store rododendroner og en nymalt låve. Nabohuset er derimot preget av forfall selv om det helt klart er noen som bor der. Huset flasser en grålig maling. Det står en skjev, gammel campingvogn mot det ene hjørnet av huset. En Ford Transit som ikke har vært i bruk siden Modern Talking lå på Ti i Skuddet, er støttemedlem. Totalt resignert og har gitt opp både turtall og oljeskift. Jeg er raskt inne i scenografi fra amerikansk utkant med langhåra skitne menn med sig i kjeften og skummel bakgrunnsmusikk. Bikkja og jeg løper videre. Litt raskere nå, grusvegen mot riksveien vi etter hvert må krysse for å komme innerst i en fjord, er full av kråkesølv. Det gnistrer fra bakken. Lukten av alt som har sprunget ut de siste ukene forsterker seg inn i den neste skogen. Nærmere havet nå. Sesongen for sopp er her. Er det kantareller nede ved berget hvor grantrærne klamrer seg fast i store kampesteiner? Jeg ser kun små drops av gul sopp mellom råtne og våte grener. De lyt få stå. I stien ned mot fjorden er gresset høyt og lukter utrolig deilig. Etter det kraftige regnet i går blir dampen fra den varme bakken samt luktene så intense at jeg tenker at dette er unorsk. Det velter opp stram parfyme, fuktig kjeller, dype grønne lukter, nyperoser og kaprifolium. Gresset har vokst seg høyt siden sist. Jeg ser nesten ikke stien. Stråene kiler meg helt opp mot skuldrene.

Untitled-4

Nå åpner landskapet seg opp – jorder som går ned til havet. En blanding av kumøkk og hvitkløver sloss om plassen i nesa mi. Noen fugleskremsler på det enorme jordet står der arbeidsledig. Ingen grågås eller kråke. Jeg puster så dypt jeg kan. Luktene er så sterke, vinden så behagelig at stien langs kysten videre bare kan bli en lang fest.
Jeg passerer hytter, små gårder og hus. Åkre hvor solen fordeler strålene urettferdig i forhold til beliggenhet. Et sted står det geiter på et lite tak. Den store furua dekker dem for varm sol og de tygger rolig og registrerer muligens et løpende menneske. Foran meg har en linerle løpt og fløyet om hverandre rett over stien de siste 2-300 meterne. Leker vi sisten? Jeg ligger med perfekt puls til en langtur og takker pent nei.
Kyststien snor seg inn i småskog og stiene er så myke at jeg omtrent kunne lagt meg ned litt. Særlig når det sitter svarttrost og spiller i et av trærne. På maskinen min hjemme har jeg 8 timer fuglesang fra skog. Akkurat nå er jeg midt i det. På ordentlig. Herregud, det er så vakkert. Jeg må bare stoppe opp. Jeg tør ikke legge meg ned da jeg akkurat passerte et par på vei mot båthavna. Eller burde jeg bare… Jeg velger å fremstå som er en normal jogger.
Veien går videre gjennom en campingplass, over sandstrender, gjennom småskog med rare, små furutrær som bøyer seg for hard vestavind som sikkert kommer helt fra kontinentet. Akkurat på tuppen her, liker jeg meg så godt. Det er nesten som å være i en scene. Havet er der ute, noen vakre, lysegrønne, flate øyer, solen som kommer inn mellom grenene. Nå er jeg helt på enden og må nordover igjen. Lukten av markjordbærene som ingen plukket før solen tørket dem er så intens og deilig. Gresshopper, snekkemotor og blå himmel. Det er en deilig klisje av et postkort jeg beveger meg i. Dette blir liksom sommerens løpetur hver ferie. Når alt er på plass der det skal. Donald og Dolly som jeg passerer hvor noen har gjerdet inn en liten dam med andehus. Blomsterbonanzaen i Lyckliga Gatan hvor det ser ut som alle konkurrerer i ”Årets Hage”. En alltid så fuktig grusvei som går forbi det store hønsehuset, der hvor spraglete sau og geiter beiter et vakkert kulturlandskap, der hvor alle brunsneglers Mor må bo. Og har det endelig kommet noen i det gamle, lille huset i skogen? Neida, det står der fortsatt helt alene, uten mormor og de 8 ungene – gjengrodd, med en klatrehortensia med full frihet. Rett ved, en enslig port uten gjerde på oversiden av Det Kjempestore Bøketreet. Favorittsted. På en av de laveste grenene henger det en huske. Snart blir det vanskelig å huske på den fordi det gror helt igjen rundt. Jeg må stoppe en dag for å huske. En dag skal jeg ikke løpe – da skal jeg gå den samme løypa. En dag skal jeg bruke 8 timer.

Untitled-5

Hjemmelaget pasta med kantareller og persille
Til 4 personer

Har du ikke en støvete pastamaskin som står bakerst i skapet kan du bruke en annen god, kjøpe-pasta.

Pastadeig:
4 egg
400 g mel
en god klype salt
vann

Ha eggene i en bolle og tilsett salt og nesten alt melet. La det bli igjen ca. en liten håndfull. Vent litt for å se om du trenger det. Mel oppfører seg forskjellig og deigen skal bli verken for tørr eller klissete. Bruk bare ekstra vann hvis du får en tørr og vanskelig deig. Kna godt – jeg liker å stå ved et bord som er lavere enn kjøkkenbenken slik at jeg kan legge hele tyngden på deigen. Når deigen ser bra ut og føles fin, pakk den i plast og legg den i kjøleskapet mens du rydder opp og finner frem den støvete pastamaskinen din. Har du ikke pastamaskin må du jobbe godt med en kjevle…

Del deigen i 4 biter. Dekk til de andre bitene med et fuktig kjøkkenhåndkle og lignende mens du kjører den første biten. Start med den maskindelen som bare lager platene og still den på nivået som har den største åpningen. Jobb deg nedover til en smalere og smalere åpning. Jeg dropper de siste 2 hvis jeg lager spagetti – da blir det vanskelig med både det ene og det andre. Ha en stor skjærefjøl ved siden av. Mulig du bør legge ned pastaplaten for å drysse på litt mel. Blir platene for lange deler du den bare i to. Heng platene opp over det som måtte passe, jeg bruker kleshengere… Eller bare legg dem ned uten at de kommer borti hverandre eller at de klistrer seg til underlaget. Når all deigen er kjørt til plater lager du spagetti eller tagliatelle eller hva du vil.
Skal du ikke koke den med en gang kan du drysse på ekstra mel og rote litt rundt i pastaen slik at den blir dekket med en supertynt lag med mel og ikke klistrer seg til hverandre eller henge den pent opp.

Soppsaus:
kantareller – så mye du har funnet eller kjøpt
½ løk, finhakket
et par hvitløksfedd, finhakket
noen klatter meierismør
fløte, Crème Fraîche eller en blanding – ca. 2-3 dl
persille, finhakket
masse nykvernet pepper
parmesan

Ha i en klatt smør og stek løk og hvitløk på middels varme, til det blir mykt og varmt.
Ha i sopp og litt mer smør og stek til det blir gyllent.
Ha i fløte og/ eller Crème Fraîche – og la det koke litt inn med sopp.
Dryss på med persille og server på nykokt pasta.
Pepperbøsse og parmesan ved siden av. Og kanskje et glass rødvin?

Tips!
Kok opp masse pastavann med litt salt. Skru av og legg på lokk. Da er vannet nesten klart til å kokes opp igjen når det nærmer seg og det går raskere.
Når soppsausen smaker godt og er klar skal pastaen bare koke et par minutter.
Blir soppsausen stående for lenge vil kremen koke inn. Ha evt. i mer fløte/ Crème Fraîche rett før servering.
Det viktigste er at pastaen ikke koker for lenge eller må vente for lenge etter den er ferdigkokt. Hjemmelaget pasta må spises med én gang den er nykokt. Sil fra vann – la det bli igjen bittelitt kokevann, ha pasta tilbake og rør raskt inn litt meierismør eller en god olivenolje. Server med en gang sammen med soppsaus.

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…

 

Jul i siste lita!

Untitled-1

Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.

Untitled-2

Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.

Untitled-4

Untitled-3

Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..

Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.

Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel

Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.

Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?

 

Untitled-5

 

 

Smuldrepai. På oppfordring.

smuldre

Der hvor jeg tilbrakte sommeren tørket det fullstendig ut for bærene. Små, innskrumpede blåbær og bringebær. (Jeg klager IKKE over den fantastiske sommeren). Jeg har derimot sett at det er bærmuligheter i Nordmarka. En ettermiddag snart nå…
I mellomtiden, i fryseren finnes redningen. Deilige svartblå blåbær som jeg var så heldig å få av en utrolig snill dame som ryddet i sin egen fryser før sommerferien. Bringebær får jeg fra Frigard i Lærdal, en kompis fra Oslo som ikke bare har fantastiske bringebær men som også lager en vanvittig god bringebærnektar.

Når man blir invitert på middag så tar man med noe til vertsskapet – selvom det bare er til familien i 2.etg skulle jeg klare en kjapp dessert. Det raskeste man kan lage er muligens en smuldrepai. Og kanskje det man lettest kan spise seg litt kvalm på. Det var godt at vi var litt for mange som skulle dele den, særlig når barna også skulle lage en ekstra dessert – mer blåbær (som de hadde plukket selv) med biter av oppdelt sandwich-iskrem og rabarbrayogurt som saus. Kan jo ikke si nei til slikt. Gulp.

Men altså – smuldrepaien var så himla god – muligens fordi den ble til utifra hva som var i skuffen av forskjellige typer mel og gryn. Eller kan det være det der med at man ikke kan feile hvis man bare har nok smør og sukker? Tja. Jeg liker å tenke på det som en blanding av disse faktorene. Uansett – Kari Boye Buxrud. Her er den.

smuldre1

Smuldrepai med bringebær og blåbær
200 g blåbær
200 g bringebær
fint revet skall og saften fra 1/2-1 lime
200 g smør
2 dl sukker
1 dl hvetemel (evt bruk havremel her også)
1 dl havremel
1 dl revet kokos
3 dl havregryn
1/2 ts bakepulver

Sett stekeovnen på 190C. Ta 1 ss av smøret og smør en ildfast form. Bland bær, skall og saft i en bolle og hell i formen. Bland sammen smør, sukker, mel og gryn og kna det til alt er blandet og smuldrete. Fordel det over bærene. Stek smuldrepaien i 25 minutter. Server med vaniljeis, yogurt, vaniljekesam eller hva du måtte ønske. Vi brukte hva som fantes og det var kokos- og mangosorbet fra Kulinaris. Men det ble godt. Ja, også noen biter av sandwich-is, rabarbrayogurt og ekstra blåbær…

Velkommen sommer

Untitled-4

Det kommer regnværsdager. Oh yeah!
Så setter man på en plate med Stein Torleif Bjella eller Oscar Danielson mens man planlegger en middag som smaker sommer. Og mens man sitter der og hører gode tekster og underfundigheter om livet, er det helt ok med litt regn. Plenen er jo tørr og brun og det blir ingen kantareller hvis det ikke skjer noe med luftfuktigheten. Det lukter først skikkelig sommer etter en god regnskyll.

Nypotetsalat med makrell
Til 4 personer
800 g nypoteter
2-3 makrell, kommer an på str.(når det ikke er makrellsesong eller vanskelig å få tak i – bruk røkt makrell – kjempegodt).
3-4 vårløk
1 pk ruccula
1 god neve hakket dill
½ beger Crème Fraîche
2-3 ss olivenolje
1 ss hvitvinseddik
2-3 ss pepperrot (gjerne fra tube)
salt og nykvernet pepper

Bland sammen ingrediensene til dressingen ved å blande olje og eddik inn i Crème Fraîche. Smak til med pepperrot, salt og nykvernet pepper. Kok potetene knapt møre og del dem i passende biter når de er litt mer avkjølt, men de bør fortsatt være varme. Bland dem forsiktig inn i dressingen sammen med hakket dill, vårløk og ruccula. Dressingen setter mye mer smak hvis potetene er lune. Mens potetene koker, grill eller stek makrellen i smør med salt og pepper. Avkjøl lett, rens og ta av større biter fiskekjøtt til å legge på potetsalaten. Jeg er også veldig glad i kapers i potetsalater. Samt en sennepsvinaigrette med masse urter i stedet for en kremet variant.

Sjekk ut lokale utsalg av frukt og grønt om sommeren. Bli inspirert av hva som er i sesong!

Makrellsprell

Untitled-1

Tenk å være en fisk uten svømmeblære. Tenk og måtte svømme hele tiden hele livet for ikke å synke til bunns. Det er nok en stor mulighet for at makrellen selv ikke ofrer så mye som en kort fisketanke på dette problemet. Den følger heller stimen, makrellen, og det blinker som tusen små lys i det de slår i overflaten. «Ut med dorgesnøret» roper bestefar og plutselig har man 6 stk sprellende makrell i båten.
Makrellen ble gjerne inntatt stekt eller grillet, med agurksalat, nypoteter og rømme. Syltet makrell kunne jeg innimellom få hos mormor og bestefar – det var også stas. Makrell i tomat har jeg alltid likt. Helst med masse nykvernet pepper, toppet med skiver av agurk. Peppermakrell, varmrøyk eller kaldrøkt spiser jeg hele året. Kanskje med et stekt egg på toppen. I en potetsalat? Deilig! At makrellen ikke bryr seg om å være fri for svømmeblære – stiller den seg like sikkert helt uforstående til at den er full av næringsstoffer. Proppfull av proteiner, marine omega 3-fettsyrer, vitamin D og selen svømmer den rundt 24 timer i døgnet som en liten gavepakke. Makrellen er i disse dager i ferd med å spise seg fin og feit og uvitende om det hele – at makrell er godt for deg. Det er altså bare å slenge ut dorgesnøret.

Untitled-4

Makrell tuttifrutti
Til 4 personer
4 makrell
3 lime
1 potte koriander
1 mango, i små terninger
1/2 ananas, i små terninger
3 fersken, i små terninger
1 rødløk, i små biter (evt 4 vårløk)
2 fedd hvitløk, finhakket
salt og nykvernet pepper

Del frukten og løken og ha det i en bolle. Press over 1 lime og bland inn hakket koriander. Rens makrellen og vask fisken inne i buken. Klipp av finner, hale og hode. Fyll buken med skiver av lime, koriander og hvitløk. Surr igjen med kjøkkenhyssing. Legg fisken på varm grill og snu kun 1 gang. Fisken er ferdig når bena lett slipper. Små makrell 4-5 min på hver side – større makrell, noen minutter ekstra. Server grillet makrell med tuttifrutti-salat.
*Hakket chili er også godt i denne salaten hvis du vil ha litt mer sting.

Untitled-2

Rester igjen fra grillet/ stekt makrell?
Bland inn litt rømme og yoghurt, smak til med revet pepperrot, masse nykvernet pepper, litt urter og litt salt. Ha på brødskiva, i et salatblad eller på knekkebrød.

Untitled-5

Jeg er så heldig å få være en del av Havfolket og denne saken er skrevet i samarbeid med godfisk.no

Hva kan et nybakt brød gjøre for deg?

Untitled-1

Forskjellige lyder og lukter gjør noe med oss. De kan få meg satt helt ut og gjerne tilbake mange år. De kan gi meg sinnsro og de kan virke mediterende. For eksempel kan lukten og følelsen av en avkjølt og fuktig kjeller gjøre meg glad. Det er fordi det minner meg om hver sommer da jeg kom ned på hytta til mormor og bestefar og jeg gikk ned i kjelleren under huset og hentet frem den røde DBS-sykkelen, solslitte, grønne og fuktige strandmadrasser og det viktige krabbesnøret. Følelsen av myke stier, maurtuer, skogssyre og sol som såvidt treffer grønn mose og kanskje en og annen kantarell som prøver å gjemme seg under gammelt løv fra i fjor. Varm asfalt med en rask og viktig 5 minutters sommerregnskur, skog som bryter ut i forsommer, gamle, historiske roser (som ble stelt av farmor, alltid i kjole og forkle) og hvitt sengetøy som henger til tørk i den mildeste sørøstavinden du har kjent på et helt år. Fuglesang (så lenge det ikke er trost som jager skjærer kl 05 om morgenen) gjør meg rolig, særlig hvis jeg opplever den i skogen. Bølger som slår og slår. Lyden av reiseradion kombinert med lukten av stekt bacon er uslåelig. Det samme er lukten av nybakt brød.

1 veldig godt brød
6 dl vann
10 g fersk gjær (jeg klyper av et lite hjørne på gjæren)
1 ss honning
1 ss balsamico
70 g havregryn
80 g sammalt rug, grov
70 g havregryn
20 g havrekli eller solsikkefrø
20 g knuste linfrø
10 g salt
500 g mel (her blander jeg litt ettersom hva som er i skuffen, men eksempelvis 200 g hvetemel, 100 g havremelblanding, 100 g emmerblanding og 100 g sammalt spelt, fin)

Bland gjæren ut i vannet (37C) og ha i ingrediensene i rekkefølgen de er satt opp. Bland inn med skje (deigen er meget løs). Nå kan du velge videre fremgangsmåte – jeg startet dette brødprosjektet etter en oppskrift jeg fikk av bonusmammaen min, Kari, som igjen hadde fått den av en som hadde fått den fra Brunkollen Turisthytte… Versjon 1 *I den opprinnelige oppskriften har jeg deigen over i en smurt og bakepapirdekket springform (ikke av den minste str – da vil du oppleve at deigen renner over). Der får den heve i ca 2 timer under en plastpose som jeg setter på hodet over formen. Forvarm stekeovn på varmluft, 190C og stek i 45 minutter. Fjern springform og avkjøl på rist.

Versjon 2 **I min nye utgave lager jeg akkurat den samme deigen men har i 50 g mel ekstra. Hever deigen i en bakebolle med lokk i 1 time. Bretter den slik som dette, smører lett med olivenolje på hendene og klapper lett på deigen og lar den stå 1 time til under lokk. Sett en gryte i ovnen og forvarm på 250/230C. Ta ut gryta, dryss i litt mel, ha olje på hendene og hjelp forsiktig deigen ned i den varme gryta. Sett på lokk og stek i 30 min. Ta av lokk, skru ned varmen til 220/200 og stek videre i 15 minutter. Hell på rist og avkjøl.

Her er brød laget i springform og jerngryte. Ser litt pussig ut med «kake»varianten – men altså, supergodt..

Untitled-2

Hva lykke er…

Untitled-3

Dette er helt klart den beste tiden på året. (Jeg sier det samme om de andre sesongene også – alle har jo sine sjarmerende sider). Senvåren -alt begynner på nytt. Eller bare våkner opp fra en lang dvale. I skogen lukter det fantastisk av våt jord, det er skarpe, grønne farger og det dufter av spirerende vekster. Noen lukter sterkere om morgenen, andre sender duftene sine ut i solnedgangen. Jeg har allerede plukket de 4 aspargesene mine i bedet ved den vanvittige, store løpestikken etter farmor (jeg må flytte den til neste år, tror det er flere asparges som ikke kommer seg frem i villnisset). Rucculaen har i løpet av helgen vokst seg stor, epleblomstene strør om seg både med deilig lukt og et godt dryss av kronblader, gressløkens lilla blomster springer straks ut, det samme med de rare, men herlige valmuene. Og så er det sommerkålen, da. Som jeg altså finner i butikken. Det var starten på sommeren det, da jeg var liten. Bestefar fisket makrell tidlig om morgenen. Han vekket meg og så stod jeg opp med han og drakk kaffe. Jeg fikk nemlig lov å få en sukkerbit. Etterpå gikk jeg tilbake til den blå køyesengen og våknet en stund senere. Da hadde bestefar fått makrell. En mer sommerelig rett enn stekt makrell, nypoteter og nykål med masse meierismør kan jeg ikke komme på. Sommerlige minner fra en barndom er bare fine. Var det egentlig dårlig vær den gangen? Og det er som med lyder som med lukt og smak. De kan ta meg tilbake til ubekymrede, lange dager, hvor de eneste hindringen kunne være en dårlig klesklype som holdt fast krabbesnøret, eller som nettopp ikke gjorde det. At Elin ikke hadde flyttet inn på nabohytta for sommeren ennå, at jeg var litt redd for geitene (skrekkblandet fryd) eller at kiosken nede i vika var lagt ned i løpet av året som gikk.
Inger Hagerup sa det så fint – Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg.
OK – nok dikt. Over til kål. Sommerkålen- eller nykålen, om du vil.

Untitled-2

Dampet nykålsalat med stekt torsk eller makrell om du vil
Til 4 personer
fisk til 4 personer
smør til steking
1 nykål, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
1/2 bt asparges
1/2 brokkolihode i små buketter
dressing:
1/2-1 sitron
2 ss finhakket løk
1 ss Dijonsennep
2 ss kapers, hakket
en klype salt
nykvernet pepper
1/2 dl olivenolje

Press 1/2 sitron i en liten bolle og bland inn løk, sennep, kapers, salt og pepper. Pisk inn oljen med en gaffel eller en liten ballongvisp. Smak til med mer sitron. Sett til siden. Knekk av aspargesene nederst (de knekker der det er naturlig), og del aspargesene i biter. Fennikelen trenger ofte å fjerne det ytterste «bladet», ta vekk det ytterste på «fingrene», del
Kok opp litt vann i en stor kjele (bare vann i bunnen), tilsett litt salt og ha i alle grønnsakene. Kok i kun 1-2 minutter. Hell fra vannet og la det renne over med kaldt vann i 30 sekunder slik at kokeprosessen stopper. Stek fisken etter ønske på skinnsiden ned. Server stekt fisk med sommekålsalaten og deilig vinaigrette.

Blings med kålsalat og fiskekake
Det som er så fint med å bruke nykål i en såkalt coleslaw er at salaten blir mye lettere og luftigere enn en vanlig coleslaw. Og gidder du atpåtil å lage egen majones så blir dette kjempegodt. En slik salat holder flere dager i kjøleskapet og passer til mye annet snadder også.
til 4 personer
4 brødskiver
4 fiskekaker, delt i 2 på langs
kålsalat:
1/4 nykål, finsnittet
1 liten løk, finsnittet
3 guløtter, grovrevet
3 ss rømme
1 ss majones*
1 ts hvitvinseddik
salt og nykvernet pepper
litt sitron

Bland sammen rømme, majones, eddik og salt og pepper. Press over litt sitron og juster evt mer helt til slutt. Bland godt inn de revede grønnsakene. Server blingsene med et godt lag kålsalat og topp med kalde, lune eller varme fiskekaker. Jeg fikk tak i supergode brokkolispirer fra Superspirer – supergodt!

Untitled-1

*Hjemmelaget majones
Til en god porsjon, så mye at du har majones resten av uka og mer enn det..
1 egg, romtemperert
1 ts Dijonsennep
½ – 1 lite fedd hvitløk, fint revet
salt og nykvernet pepper
3:1 solsikkeolje/ olivenolje
en god skvis sitron

Ha egg en bolle (jeg bruker en supergod mikse, så bruk en food processor som pisker godt eller en håndmikser) sammen med sennep, hvitløk, salt og pepper. Bland godt. pisk i vei mens du heller i olje i en tynn stråle. Majonesen tykner etter hvert som du pisker. Mot slutten kan du smaker til med sitron og evt. mer salt og pepper.