Avokado. I love you.

avo

Jeg passer utrolig godt sammen med avokado. Den er nok en av de råvarene jeg matcher best med. Bestevenner kanskje? Jeg tror jeg er et bedre menneske vel vitende om at jeg har avokado i et fat på benken eller i kjøleskapet. Har jeg det ikke, blir jeg smårotete i hodet. Avokadoen og jeg er rett og slett et bra par!

Denne avokado- og agurksausen er kanskje en av mine favoritter når det går mot lysere tider. Den passer sikkert til mye, men til stekt eller grillet rosa fisk er den fantastisk.

Stekt/ grillet ørret med kald agurk- og avokadosaus
Til 4 personer
4 stk ørretfilet
2 avokado
1 agurk
¼ sitron/ lime
1 lite fedd hvitløk
salt og nykvernet pepper

Skrell gjerne agurken helt eller delvis hvis du vil. Del i biter og ha det i en høy bolle og lignende sammen med avokadobiter og et bittelite revet fedd hvitløk. Kjør med stavmikser til pure og smak til med salt, nykvernet pepper og sitron. Sett kaldt mens du lager resten.

Mens du lager sausen kan du strø salt på fisken. La den ligge slik til sausen er ferdiglaget. Skyll vekk saltet og tørk med kjøkkenpapir. Dryss på nykvernet pepper og stek ørreten 2-3 minutter på hver side på middels varme.

Favorittilbehør:
Diverse gryn, som på bildet hvor jeg har brukt byggryn, quinoa og perlecouscous (som egentlig er bittesmå pastakuler) eller skikkelige godt bakte båtpoteter. (Lager jeg poteter, bruker jeg alltid også urter, særlig er jeg glad i rosmarin. Jeg har tilgang på urter både på hytta og hjemme. Mange av dem kommer tilbake hvert år, slik som salvie, estragon, ruccula, og div typer timian).
På bildet har jeg blandede gryn sammen med småbladet salat, snittet fennikel, vårløk, brokkoli, persille og ruccula. Masse deilig sitron, god olivenolje og salt og nykvernet pepper. Noen ganger lager jeg en vinaigrette basert på f. eks Dijonsennep. Eller en soyavariant hvis jeg har lyst på noe asiatisk. Da er det snadder med MASSE hakket koriander også.

Tips!
Lag alltid for mye – dette er en super salat å ha med i matpakken. Ha gjerne i rester fra fisk eller fugl.

Untitled-2

Reklamer

Grønndag igjen, jo.

GREMOLATA2

I går spiste jeg en svær burger. Det har jeg ikke gjort på en del år, tro det eller ei. Men på vei fra fjellet stoppet vi på en «familierestauranten» Bergbys i Notodden i mangel på en veeeeldig sein lunsj. Jeg blir jo en sær tulling når jeg skal finne et spisested på steder jeg ikke kjenner og googlet på meg en lettere bilsjuke og småsure barn på sånn passe dårlige veier fra Rjukan. Spisestedet jeg lette etter var tydeligvis lagt ned og skiltet med Bergbys lyste mot oss som en Betlehemsstjerne der vi trillet godt under fartsgrensen på en isete E134. På Bergbys kunne vi få både Salmaburger, Stangeburger og hamburger laget på Limousin-kjøtt. Altså skikkelig «gourmetmeny» på et fast food-sted. Måtte jo bare teste dette. Alle var fornøyde da vi satte kursen mot Oslo og adjektivhistorien om «min ordfører er…» fikk kjørt seg noen ganger gjennom alfabetet.
Etter en burger kan man bare følge opp med en grønndag.
Jeg er jo inne i gremolata-land om dagen så en frisk pasta er jo perfekt. Jeg hadde en squash også, som jeg laget spagetti av, så da ble retten enda mer grønn. Har du ikke en slik spiralizer som lager artige strimler av grønnsaker, så kan man a) enten droppe squashen for så og bare bruke vanlig spagetti eller b) lage din egen squashspagetti ved å skjære i squashen med en ostehøvel og så dele strimlene på langs.

Grønn Spagetti med gremolata
til 4 personer
200 g spagetti
1 stor squash
til tomatene:
2 ss olivenolje
1 fedd hvitløk, finhakket
1/2 ts tørkede chiliflak
noen håndfuller med små tomater, delt i 2
salt og nykvernet pepper
gremolata:
1 dl brødsmuler, ristet i varm panne
1 god dl hakket persille, gjerne mer – det er så godt..
3 ss finrevet parmesan
finrevet skall fra 1 sitron, økologisk eller godt vasket
1/2 ts havsalt
1/2 ts nykvernet pepper

Mens spagettien koker kan du ha 2 ss olje i en panne på middels lvarme og ha i chiliflak og hvitløk. La det surre noen minutter. Ha i tomatene og la det surre til tomatene begynner å bli bløte, ca 10 minutter. Ta fra varmen og smak til med salt og pepper. Lag gremolata ved å blande alt sammen i en bolle. Lag squash-spagetti. Bland squashspagetti og spagetti sammen med gremolata og tomater. Server med en gang.

Etter søndag kommer grønndag

gremolata1

Jeg får diller. De fleste er heldigvis bra. Sånn som nå, dilla på sitronskall, hvitløk og persille. Altså alt blandet sammen og gjerne blandet med olivenolje. Og noen ganger ansjos. Denne blandingen heter gremolata og er opprinnelig italiensk. Første gang jeg smakte gremolata var i en pasta. I etterkant har jeg funnet ut at den er perfekt til det meste av hovedråvarer som fisk, fugl og kjøtt. Smør den utover et kyllingbryst, dryss over stekt laks, som tilbehør ved siden av en grillet entrecote, servert i tynne skiver. I Italia er det vanlig å få den sammen med Ossobuco, som er en rett som består blant annet av skiver av kalveskank. I dag er det mandag og noen har funnet ut at meat free monday er et bra uttrykk, samt at det også er fint i praksis. Så da laget jeg denne salaten. Med gremolata. Et godt tips er å alltid koke mer gryn enn du kanskje trenger til middag. De er nemlig supre som formiddagsmat også.

Supersalat 2
til 4 personer
1/4 romanesco, buketter
1/2 brokkoli, buketter
1/2 pk sukkererter
1/2 pk asparges eller 1 pk aspargestopper
1 purre eller 3-4 vårløk, hakket
1 avokado, i små biter
3 dl perleemmer*- spelt eller bygg fra f.eks Holli Mølle
grønnsakbuljong

2 fedd hvitløk
4-5 ss olivenolje
1 potte persille, hakket
finrevet skall fra 1 sitron

Kok emmeren i buljong etter anvisning på pakken. Mens den putrer kutt opp grønnsaker og lag gremolata. Jeg lar asparges, romanescobuketter og sukkererter få 1 minutt i lettsaltet, kokende vann før jeg skyller raskt i kaldt vann. Brokkolibukettene masserer jeg med god olivenolje og litt havsalt. Bland alt sammen til gremolataen i en liten bolle. Ha de kokte grynene i en salatbolle og bland inn gremolata. Tilsett de lettkokte grønnsakane (del gjerne opp asparges og sukkererter i biter) og bland godt. Vend inn avokado og purre.

*Emmer, er i følge min favorittturbobudeie, Bodil Nordjore, bestemoren til spelten. Emmer har en mye lettere fordøyelig glutenoppbygging enn hvete. Rik på fiber og lavt fettinnhold. Bodil er også veldig begeistret for kornsorten i brødbaking. I Italia, særlig i Toscana og Abruzzo, finner du det ofte på menyen som farro, og kommer gjerne i supper, slik som vi har benyttet oss av bygg her hjemme. Jeg har også laget risotto på emmer (emmotto)? og det ble supergodt.

…og skulle du ha vanskeligheter med å gjøre denne retten helt «grønn», så er dette deilig tilbehør til stekt fisk, kylling og evt kjøtt. Og som formiddagsmat i en boks, kanskje med litt varmrøyka laks, hardkokt egg eller rester fra en kyllingmiddag, blir du dronninga eller kongen, alt ettersom, av lunsjen. Jeg skulle egentlig ha i små spinatblader, men det glemte jeg..

Lykken er…

IMG_0122s

Noen ganger kommer lykken i form av god pasta og rødvin. Som f. eks min første trøffelopplevelse i Castelnuovo Berardenga, Toscana, for mange år siden (les mer om trøfler her). Lokal pasta med omtrent ingenting ved siden av. Bare et par råvarer som satte uendelig mye smak (og inntrykk) og selvfølgelig en vino da tavola. Det skal jo sies at jeg ikke trenger trøfler for å oppnå en slik følelse. Små lykkedrypp kommer stadig vekk når jeg spiser. Det er det som er så fint med å være glad i mat. Og tro det eller ei – jeg spiste ikke kjøtt på maaange år, fra jeg var i slutten av tenårene til ca.15 år frem i tid. Jeg satt til og med på en intervju på Opplysningskontoret for Kjøtt, nullkjøttspiseren Hanne. Det var jo ingen som spurte meg om jeg faktisk spiste kjøtt… Heldigvis var det min gode venn Knut som tok jobben. Den gang var jeg allerede i gang som matskribent og skjønte etterhvert at jeg ikke kunne gå rundt og ikke spise f. eks skinke fra Italia eller Spania. Det endte med, eller kan jeg skrive startet med, at jeg var på en middag OL-landslagets i Kokkekunst arrangerte før de skulle konkurrere i Erfurt. Der fikk jeg kronhjort. Hva var vel bedre enn å starte med smaken av et flott dyr som har trasket sine solnedganger på stier i de norske skoger? Slik gikk nå dagene. Tilbake til steinalderen og kjøtt. Men det jeg egentlig skulle si, var at en av de første kokebøkene mine var en vegetarkokebok som jeg brukte flittig, siden jeg på denne tiden også flyttet hjemmefra. En av rettene var denne pastaen som jeg stadig kommer tilbake til med små variasjoner (man kan også erstatte valnøttene med bacon…). En supergod pasta, veldig enkel (barna liker den også) og perfekt som et kjøttfritt alternativ.

Pasta med grønn saus
til 4 personer
1 pk Tagliatelle ol
1 stor squash, grovt revet
2-3 fedd hvitløk, finhakket
1 ss olivenolje/ smør
1/2 matfløte
blåmuggost- 100-150 g
1 neve valnøtter, ristet i tørr, varm panne
gjerne revet parmesan til servering
nykvernet pepper

Kok pasta etter anvisning på pakken. Ha hvitløk og revet squash i en kjele med litt smør/ olje. La det surre på middels til høy varme, slik at en del av vannet fra squashen fordamper. Ha i fløte og kok opp. Rør inn ost og smak til med salt og pepper. Bland saus og pasta og server med ristede valnøtter og ekstra parmesan. Masse nykvernet pepper er også et must!

Vino: For eksempel – Viva Italia Piemonte Barbera 2012, BiB 3-liter, varenr 207806, 387,-

Skikkelig hjemmelaget – HanneHelveis

cannelloni

Jeg vet om ganske mange som har en pastamaskin stående, og da ikke på kjøkkenet. I den mørke kjelleren, bakerst i et skap, i garasjen, eller hvor den måtte ha blitt forvist til, har den stått siden etter første gang den ble brukt. Som gammel, glemt gjeld. Som en hvit løgn man har angret på hele livet. Pastamaskinen deler kanskje plass med en riskoker, med en brødbakermaskin (for dem som ikke har overlatt den til gjenbruksstasjonen), med en elektrisk wok, en food processor som gjør alt, utenom å klippe gresset samt at den tar en god hyllemeter i ekstrautstyr, muligens en pop corn-maskin og en eggkoker. Og faktisk, så bunner den dårlige samvittigheten kun ut i den pastamaskinen. Det er kanskje den eneste dingsen som står der og støver bort, som ikke fortjener det. Det skal sies, at min pastamaskin er plassert så langt vekk, at jeg ikke finner den. Så i mangel av maskinen, da jeg nå endelig skulle gjøre samvittigheten min renere, laget jeg likevel pasta. Uten maskin, og på en VELDIG enkel måte, kun utrustet med en pannekakestekers tålmodighet. Og faktisk, det gikk raskere enn pannekaker også, fordi røra er så tynn så det virkelig går unna, samt at pastaen ikke skal bli gyllen slik som vanlige pannekaker. Den skal være blek som en engelskmann i Syden.
Mulig det går an å bruke disse pasta»pannekakene» til en lasagne også, men jeg valgte å lage en slags Cannelloni ved å fylle, rulle og så gratinere. Innholdet i cannellonien kan selvfølgelig varieres.

Cannelloni med cottage cheese, spinat og salvie
til 4 personer, det blir mange små pannekaker (mange fler enn dem som er på bildet, så bare stable i høyden…)
Pastarøre:
4 egg
1 ss olivenolje
3 dl vann
3 dl mel
en klype salt
Fyll:
2 pakker fersk spinat eller 1 pose frossen
1 boks cottage cheese (mange vil nok bruke ricotta, men det funker altså med cottage
1 god neve fint revet parmesan + 1 neve til topping
1 par never urter, jeg brukte salvie og persille
litt revet muskat
salt og nykvernet pepper
(andre gang jeg laget fyllet, hadde jeg også i hakkede valnøtter)
Saus:
500-600 g tomater (jeg brukte masse små, søte tomater som var på vei til tomathimmelen) – evt bruk vanlige eller hermetiske.
1 liten løk, finhakket
1-2 fedd hvitløk, finhakket
1 ts sukker
1 klype salt
nykvernet pepper

Forvarmet ovn til 210C. Lag pannekakerøre. Sett til side mens du lager fyllet. Kjør enten opptint spinat sammen med cottage cheese i en food processor sammen med resten av ingrediensene. Eller hell kokende vann over den ferske spinaten i et dørslag, skyll med kaldt vann og klem ut så mye vann du klarer. Kjør i food processor med resten av ingrediensene. Smak til med salt og pepper, evt en skvis sitron. Begynn å steke pastapannekakene og gjør klar sausen. Multitasking har alltid vært en del av det å lage (hverdags)middag. Ha hakket løk og hvitløk i en kjele sammen med en klunk olivenolje. La det surre litt og ha så i hakkede tomater. Bruker du små tomater kan du ha dem i hele og så etterhvert bare klemme dem ned i kjelen. La det putre i vei og ha i litt salt, sukker og pepper. Når pannekakene er klare, legg i ca.1 ss på hver og fordel i en stripe på midten. Rull rundt. Hell noen ss saus i bunnen av en form og legg etterhvert i pannekakene. Legg gjerne flere lag. Hell så over resten av sausen og strø over en god neve parmesan til slutt. Stek i 25 minutter, til det bobler. Server med salados.

cannellonii

Purrepai på en ponsdag?

Untitled-3

Kjøttfri mandag, eller «meat free monday» er et etablert uttrykk over there. Det har seilt opp hit også, heldigvis. Jeg har kjøttfrie dager rett som det er. For eksempel kan jeg ha en festlig og fin fiskefredag, en tomatisert tirsdag, ei frittgående tuppe på torsdag og kanskje en salig og supergod suppe på søndag. Det er mange gode grunner til å være kjøttfri og til å spise mindre kjøtt, fordi det er så mye annet godt man kan lage, fordi jeg heller betaler mer for råvarer som har hatt det bra før de havner på min tallerken, (da har jeg heller ikke råd til å spise det så ofte) og selvfølgelig fordi jeg er sånn passe glad i kjøtt. Og da mener jeg at hvis jeg først spiser kjøtt, så må det være noe spesielt. I sommer laget vi «pulled pork», etter David Chang sin oppskrift fra Lucky Peach (det var den enkleste vi fant på nettet, svinenakken lå 1 døgn, gnidd inn med sukker, salt og pepper) og det var vel en av topp 3 måltidene i sommer. Så ja, litt kjøttmat blir det.
Purrepaien, ja, jeg vet – det høres kanskje dølt ut med purrepai – og så mye mer spennende med laks- og brokkolipai, skinke- og gorgonzolapai, franske navn og uttrykk- men purrepaien jeg har laget her, er kanskje den beste paien jeg kan få. Mye skyldes nok at purren blir snill som en myk, kjælen kattunge, der den får ligge å godgjøre seg i 30 minutter i panna. Denne gangen puttet jeg også oppi en god bit Haukli-chevre og serverte med en deilig tomatsalat på toppen. Jeg ble skikkelig paimett. En schlæger, dette nå tror jeg.

Untitled-1

Purrepai
Paideig:
3, 5 dl mel
60 g smør
1/2 beger kesam
1/2 ts salt
(1-2 ss vann – bare hvis det trengs)
1 eggehvite til pensling av bunn (evt bare bruk litt av eggeblandingen)
fyll:
4 ss smør
1 kg purre
1 ts salt
4 egg
1 boks crème fraîche
Eller:
1/2 rømmeboks og
1/2 Haukli Chevre Naturell (den uten skorpe)
salt og nykvernet pepper
tomatsalat:
masse deilige tomater
basilikum
olivenolje
litt balsamicoeddik
evt hakket agurk og vårløk

Smelt smøret i en stor panne og ha i purrebitene sammen med en klype salt og etpar ss vann. Sett på lokk og la det putre på lav temperatur i ca 30 minutter, de siste minuttene uten lokk, slik at overflødig vann fordamper. I mens kan du lage deigen. Bland alt til deigen i en foodprocessor og kjør til du har en deig. Evt spe med mer mel eller vann hvis du skulle trenge det. Sett stekeovnen på 180C. Klem deigen slik at du har en rund deig, på str med en CD. Pakk i plastfolie og legg deigen i kjøleskapet i ca 30 minutter. Kjevle ut deigen og legg den over paiformen, la deigen falle ned av sin egen tyngde og trykk den forsiktig ut i bunn og opp langs kanten. Prikk med en gaffel over bunnen, legg aluminiumsfolie i bunnen, hell på med tørre bønner og forstek paiskallet i ca 12 minutter. Pensle kjapt med eggeblandingen hvis du har laget den mens paiskallet forsteker, slik at du tetter igjen hullene. Når purren er ferdig i pannen skal du ha en tykk og myk purreblanding. Avkjøl. Ha egg og crème fraîche i en bolle (eller rømme/ chevre). Smak til med salt og pepper og bland godt. Ha purren i paiskallet og hell over eggeblandingen. Stek i 30 minutter, server varm eller lun, gjerne med litt kald skinke ved siden av. Eller tomatsalat, agurk og basilikum.

Etter fotoopptak slang jeg også på 1/2 agurk i biter sammen med tomatsalaten og satte frem et bra stykke med god fetaost.

Fjærkreklubben

Untitled-1 kopi

En fugl er helt klart mer enn noe som ligger stykkevis og delt i kjøledisken.

Bruksfugl
Jeg kjører inn på tunet til Bakke Gård på Rygge. Vel ute av bilen er det en alarm som går. Pussig, tenker jeg. Den er ikke helt som alle andre alarmer. En nydelig hund står med logrende hale og virkelig smiler meg velkommen. Alarmen går fortsatt, men har blitt svakere. Den har på en måte bare flyttet på seg, lenger bak hovedhuset.
Kathrine Bakke tar i mot meg. Hun driver blant annet Bakkes Kattepensjonat som også ligger på gården. Jeg er stadig vekk innom hos henne på somrene for å handle grønnsaker i det flotte gårdsutsalget de har hvert år. Og så har hun fugl. I flere varianter, farger, størrelser og bruksmuligheter. Da jeg var innom forrige sommer hadde moskusendene holdt hele gården ren for brunsnegler. Og som jeg etter hvert skjønner, ”alarmen” er de 3 perlehønene som jeg ser går på lang-lang-rekke lenger bort ved åkeren. De sier i fra når det kommer uvedkommende til gards, være seg to- eller firebente. Ironisk nok var det ei perlehøne som ble tatt av reven i fjor, mulig den var en smule dumdristig og gikk så ned med det synkende skipet.

Untitled-2

Matfugl
Kathrine spiser ikke fuglene sine, verken kyllingene, hønene, gjessene, endene eller perlehønene. Hun liker å ha dem gående. Finner hun egg er det en bonus. Apropos egg, vi går rundt hjørnet, mot et lite hus. Der bor det noen hvite, flotte høner. Eller store kyllinger er det, får jeg forklart. – Dette er slaktekylling, slik vi kjenner dem liggende i stykningsdeler under plastfolien i butikken. Vanligvis lever de bare i ca. 30 dager før de blir slaktet. Disse overtok jeg som små kyllinger ved nyttår, de er avlet frem som hurtigvoksende kylling, så jeg er spent på hvordan dette vil gå. De skulle jo vært slaktet for en stund siden. Et litt spennende prosjekt kan man si. Hvordan vil beina holde de store kroppene oppe? De er jo ikke avlet frem for å leve så lenge. Hurtigvoksende kylling som helt klart ikke er kylling lenger… For meg ser de jo ut som velvoksne høner og Kathrine sier hun fortsatt ikke vet om det er snakk om høner, haner eller om det er en blanding. – De ser på meg først og fremst som en foringsmaskin men også som en mamma. Diltende etter Kathrine ute på tunet får de litt brød. Andre høner kommer til, brune, svarte, en med kammen på snei, et par rufsete høner med tilsynelatende slengbukser, en tenåringshane som ikke har lært seg å gale helt ennå, så vi bare smiler der den står og roper med stemmeskifte som en kvisete 14-åring.
Ved garasjen treffer vi noen ender, en fransk kjøttrase som er 3 ganger så stor som de vanlige endene vi kjenner. Noen grå gjess vagger over gårdsplassen, også en kjøttrase og noe av det største som man kan få. Toulousegåsa er en delikatesse. Men hos Kathrine får de altså vagge i fred. Uansett hvor mye godt hun kunne laget av dem. Jeg tenker tilbake på et nylig måltid jeg hadde i Frankrike. Perlehønelår med choucroute. Kanskje et av de beste måltidene jeg har hatt.

Untitled-3

Humla suser helt klart på Bakke Gård. Perlehønene er fortsatt helt uinteressert i å bli fotografert. De løper så fort de kan, med hodet godt frempå som om de passerer mål på en 100 meter. Perlehøner kan fly, men de foretrekker å løpe. På meg ser det ut som om de glemmer at de kan fly. – Men må de så må de, sier Kathrine, og forteller om da de første gang opplevde snø. Da ble de sittende oppe i et tre i 2 netter. Tilslutt hoppet de ned. Flaksende.
Vi myser mot sola og ser på de små, løpende alarmklokkene, som faktisk, der de opprinnelig kommer fra, Afrika, sør for Sahara, blir brukt som husdyr. De jager i flokk og kan spise små pattedyr. De oppfører seg best hvis de får gå løse, ellers blir de slemme…
-Det er jo det man ser i egg- og hønsenæringen. Går de for tett, dreper de hverandre, forteller Kathrine. I utlandet klipper de til og med vekk tuppen av nebbet på hønene. Det er dessverre slik at næringen i Norge også har fått på pukkelen de siste årene, og vi applauderer at folk heldigvis begynner å se på råvarene og hvor de kommer fra og hvordan de har levd. Respekt for alt liv.

Untitled-4

Det suser videre på Bakke Gård, og vi koser oss i vårsola. Det gjør hønene også. De med slengbukser, altså det som heter ”fotbefjæra” eller ”gribbebukser”, plukker brød fra bakken og Kathrine forteller at de har alle hver sin personlighet. – Jeg tilbringer jo mye tid med dem og de blir faktisk ganske kosete når man har hatt dem siden de var små. Gjessene tror jeg er en del av flokken, selv om jeg akkurat nå lar dem være litt i fred. Det er nemlig en del hormoner ute og går på denne tiden av året. Gassene kan lett bli litt aggressive, men det går heldigvis raskt over. I går ringte naboen da jenta i huset ikke turte å gå ut – så da ble det husarrest på fjærkreet. De går nemlig innimellom til nabohuset og tar klærne som henger til tørk. Gjessene tar seg også gjerne en tur, og jeg forteller at jeg flere ganger har stoppet ved hovedveien som går forbi gården for å slippe forbi ender eller gjess som krysser veien eller bare går i rekke langs grøftekanten. Jo varmere det blir, desto større områder beveger de seg over. – Men, i følge Kathrine, kommer de alltid hjem før det blir mørkt.

Untitled-5

http://www.bakkeskattehotell.com/

Hvor du kan lese om dyrevelferd og hva slag produkter du bør velge:
http://www.dyrevelferd.info/
http://dyrevennlig.org/
http://www.agropub.no/

Artikler:

Aftenposten, av Yngve Ekern 
Nrk/ ytring – av Simon Stranger

_02B8261 kopi

Bakt kylling med basilikum, sitron og hvitløk
Til 4 personer
2 never basilikumblader, hakket
4 ss sitronzest (fra 4 sitroner)
3-4 fedd hvitløk, finrevet
1 dl olivenolje
1 rå kylling, delt i lår og bryst, 4 deler
3 squash, gjerne 1 grønn og 1 gul, delt i tykke strimler
500 g små, søte tomater, delt i 2
1 neve basilikumblader ekstra
sitronbåter til servering

Forvarm stekeovnen til 220C. Bland sammen basilikum, sitronzest, hvitløk og olje i en liten bolle. Legg squashstrimlene i en stor, ildfast form og legg på kyllingbitene. Hell over og fordel basilikumblandingen. La stå i stekeovnen i 15 minutter. Legg i tomatene og la stå i 10 minutter til, eller til kyllingen er gjennomstekt. Topp det hele med ekstra basilikum.

vino – både rødt og hvitt går bra – som en rik Chardonnay eller en lett rød, som for eksempel:
Laroche Chablis Saint Martin 2010, varenr 3041401, 179,90,- passer til fisk, skalldyr og lyst kjøtt.
Allegrini Valpolicella Superiore 2011, varenr 5297001, 134,90,- passer til lyst kjøtt, lam og sau og småvilt.

Bruschetta med kylling!

Altså, muligens en i overkant stor porsjon til å få betegnelsen «bruschetta», men hadde den kommet i mange mindre biter på et fat, hadde jeg spist like mye til sammen, som den kjempebrødskiva på fjøla der. Jeg skal ikke si så mye mer enn at jeg ble veeeeldig mett da jeg spiste denne til formiddagsmat i går. Så den funker helt klart perfekt til middag også. Og for ikke å snakke om som kveldsmat! Da burde alle rope hurraHURRAH – for dette kan også være en lun og mettende avslutning på en mørk høstkveld.

Til 1 person
1 kyllingbryst, hvis du bruker de vanlige, små – bruker du de større, så blir du veldig, veldig mett, eller – du kan dele det med fler, eller spare noe til dagen etter.
1/2 avokado
2 solmodne tomater eller mange små, søte (evt en blanding, som jeg gjorde her)
30 g fetaost
2 ss pinjekjerner (jeg hadde dem i pannen etter at jeg hadde stekt kyllingen
4-5 stilker med timian, bladene
god olivenolje
salt og nykvernet pepper
1 tykk skive, gjerne et godt landbrød ol
1/2 fedd hvitløk

Del tomater, avokado og fetaost i små terninger. Ha i en liten bolle sammen med timianblader, salt og pepper. Hell over en god klunk olivenolje og bland lett. Del kyllingbrystet i 2 på langs, slik at det ser ut som du har 2 hele bryst. Dette er trikset for å ikke få helt tørre kyllingbryst. Krydre med salt og pepper og stek i panna, til du tror det er nesten ferdig. Ha i pinjekjerner det siste minuttet. Ta panna fra platen og la den stå. Da steker bitene ferdig på sin egen ettervarme og det blir saftig og godt. Rist blingsen i en brødrister eller i stekeovnen og gni litt med det halve feddet med hvitløk. Drypp over olivenolje og legg på de to kyllingdelene. Topp det hele med masse, deilig tomat- og timiansalat. Spis med en gang!

Middelhavskylling

Jeg vet det er dager som kommer nå – hvor jeg febrilsk vil stå nede i boden å lete etter vintertøy. Den planen jeg hadde i vinter, da jeg skulle være smart å pakke noe her og noe der. Den planen funka tydeligvis i år også. Det vil si – jeg finner ingenting. Bare den ene esken hvor alle vottene og sokkene som ikke hadde noen kompis ble lagt. Sånn i tilfelle etterlatenskapene skulle dukke opp igjen. Særlig. Så den dødskleine jakka fra tidlig 90tall blir i all flauhet brukt når man lufter bikkja. Og barna. Hm. Jo, barn vokser. Hallo. Så det jeg finner er da for lite. Nå skal jeg bare begynne å glede meg til sommeren igjen. Og 9 måneder går sikkert fort. I mellomtiden får jeg jo spise noe som i hvertfall kan minne meg om den.

Middelhavskylling
Til 4 personer
1 hel, rå kylling
marinade:
3 fedd hvitløk
1 + 1 sitron (finrevet skall og saft fra den ene og den andre i båter, til servering)
1 ss tørket oregano
3 ss olivenolje
pønt:
litt frisk oregano, hvis du vil

Forvarm stekeovnen til 200C. Bland sammen ingrediensene til marinaden i en liten food processor eller stavmikser. Jeg liker å klippe/ skjære vekk ryggbeinet på fuglen (når den ligger med brystet ned). Da kan du ”brette” ut fuglen å lettere skjære ut bryst og lårbein for seg. Del den slik at du har 2 lår- og 2 bryststykker. Ha litt olivenolje i en ildfast form og legg stykkene i med skinnsiden opp. Gni bitene inn med marinade, dekk med plast og la den gjerne stå i kjøleskapet så lenge du har mulighet. Stek i ovnen på ca 200C i ca 45 minutter, til den er gjennomstekt.

Tips!
Forarbeidet kan du gjøre om morgenen, da er det bare å sette kyllingen i stekeovnen når det måtte passe. Så kan den stå der mens du gjør klart resten. Server med pastasalat eller kanskje båtpoteter og en salat. Båtpotetene kan du steke sammen med kyllingen.

Ps! når det kommer til steketid kommer det an på hva slags kylling du kjøper. Husk at en del gårdskyllinger er større enn de vanlige, de koster mer og trenger også muligens lenger steketid, dette vil ofte stå på pakken. Dessuten er disse kyllingene som oftest verdt pengene..