Lag grøt – bak brød.

Untitled-1

Jeg har vært så heldig å få besøke noen av de fineste gårdene jeg vet om. På Helgøya og Nes utenfor Hamar – I Ringsaker kommune, finner man disse frodige landskapene som strekker seg ned mot Norges største innsjø. Midt i Mjøsa –  er et konsept som presenterer kultur, opplevelser og næring. Et konsept som har klart å skape et område til sin egen merkevare. Første gang jeg kom bort i dette vakre landskapet, som praktisk talt ligger midt i Mjøsa, var gjennom en nydelig kokebok om solbær. I ettertid har jeg truffet en herlig gjeng med damer som bor her ute – både Stine som er dama bak solbærboka, Marianne på Hovelsrud, Charlotte fra Skafferiet og Heidi fra Ousdal Gård og Norsk Spelt.
Noen dager Midt i Mjøsa gav meg så mye inspirasjon og glede. Og det var helt klart disse damene som stod bak mesteparten av dette. Samt en dasj natur og en smule ro. En deilig løpetur fikk jeg også med meg – det er flotte, merkede stier både til jogg og sykkel, og jeg passerte blant annet en kjempefin klatrepark. 

Jeg har funnet meg et fjøs nede ved Mjøsa og flytter inn til våren. Neida. Joda.

Grytebrød på Ousdal-spelt
1 brød
først:
1 1/2 dl hel spelt
3 dl vann
etterpå:
en klype fersk gjær, ca 1/5 pakke
3 dl vann
350 g spelt, siktet
200 g spelt sammalt, fint
1 liten ss salt
1 ss honning
litt olivenolje

Hakk spelten med en skarp kniv. Eventuelt kjør den i en blender men ikke til mel – så pass på. Det skal være hakkede gryn. Ha grynene i en kjele med 3 dl vann og kok opp. La det småkoke i ca. 20 minutter. Sett til side.
Ha gjæren og 3 dl vann i en bakebolle. Bland inn avkjølt grøt og honning.
Tilsett resten av ingrediensene utenom oljen. Rør med skje til blandet. Den trenger ikke eltes.
Dekk til deigen.
Etter 1/2 time – ha litt olivenolje på hendene og brett deigen. Sett tilside igjen.
Gjenta 2-3 ganger i løpet av de neste timene. Deigen skal heve seg ganske bra.
Sett inn en jerngryte med lokk i stekeovnen. Skru på 230-250C. Når ovnen er varm nok og gryta har blitt skikkelig varm – ta forsiktig gryta ut, strø noen ss mel i bunnen av gryta. Ha litt olje på hendene og skrap deigen ned i gryta. Strø på litt mel på toppen hvis du vil.
Sett på lokket og inn med gryta. La stå 30 minutter.
Ta av lokket og skru ned varmen til 200C. La stå 15 minutter.
Ta ut gryta og velt brødet på rist.
Avkjøl så lenge du klarer.. Ta deg en kakuskive.

Untitled-2

Advertisements

Somebody – stop me!

Untitled-1

Hvor mange forskjellige typer havregrøt kan jeg lage? Vel, jeg har vel skjønt at det bare er smaken min som kan sette grenser. Jeg sliter nok foreløpig med grøt som inneholder saltmat. Eller havregrøt som tilbehør til middag, som f. eks til stekt fisk… Da må jeg i tilfelle vekk fra den vanlige, valsede havren som jeg har vokst opp med. For kommer den derimot i hele gryn eller som hakket, blir det annerledes. Da kan jeg bruke den i stedet for ris. Og det er jo så mange korntyper å velge mellom. Hel bygg kan f. eks bli til en deilig «byggotto». Alle typer gryn som vi dyrker her i landet kan brukes til så mye mer enn som malt til mel. Nå har jeg gått på den smellen at det er om å gjøre å teste ut forskjellige varianter over grøt. Sånn generelt. Altså ikke BARE havregrøt. Første utfordrer ut er en grøt som må være super en liten time før en treningsøkt. Og selvfølgelig er den bare helt super uten trening også. Husk at den trenger hvile, akkurat som deg. Lag om kvelden – spis om morgenen.

Drømmegrøt med espresso og kakao
til 2 personer
4 ss kuttet havre
2 ss chiafrø*
3 dl mandelmelk/ havremelk
1 ss kakao
1 shot espresso
1 banan
topping:
lønnesirup eller honning
bær
nøtter eller hva du vil som gjør deg fornøyd

Ha havre og chiafrø i en bolle. Hell i melk og bland godt.
Pisk kakao inn i den varme kaffen og hell over i grøtblandingen.
Rør godt.
Del bananen på langs og så i biter. Bland den inn i grøten. Sett det hele i kjøleskapet. Gå å legg deg.
Så –
er grøten er klar. (Og syntes du den blir for tykk så er det bare å tilsette mer melk).

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Hakket havre kan du også finne.

Grøtbarn.

chia-oat1

Hei, jeg heter Hanne og jeg er et grøtbarn. Jeg elsker grøt. Grøt må være Guds lille vertinnegave til meg og jeg er jo veldig for spiselige gaver. Så takk skal du ha.
Her hjemme går det mest i havregrøt med kanel, sukker og meierismør. Kald melk i et glass ved siden av. Selv vil jeg helst bare ha litt sukker og melk i selve havregrøten, slik at den avkjøles lett langs kantene når jeg skraper rundt med skjeen. Etterhvert rører jeg alt sammen, slik at sukkeret gjør grøten en smule søt og melken både gjør den lunken og ikke så tykk. Nesten som en velling. Og salt. Det MÅ være salt i grøten. Derav uttrykket «ha til salt i grøten» (jeg vet det er et understatement. Men uttrykket må jo komme fra et sted). For grøten trenger salt.
Farmor laget grøt til meg hver morgen jeg stod opp til nulte time på vidregående. Hun la de store havregrynene i vann på kvelden. Morgenen etter kokte hun den opp med en klype salt. Makan til en myk og deilig havregrøt. Så satt vi der da, hun og jeg, før jeg måtte løpe til bussen. Etter denne dannelsen i forhold til en god start på dagen, er jeg blitt avhengig av å ha havregryn i skuffen. Men man blir jo stadig utfordrdet av andre gryn. Barna elsker semulegryn, selvfølgelig. Det er jo som en dessert. Selv har jeg akkurat nå dilla på en grøt basert på chiafrø og hakket havre. Denne står over natten i en eller annen form for melk. Best syntes jeg det blir med kokosdrikk (de selger den på REMA) eller mandelmelk, eller en blanding av disse. Havremelk smaker også godt. En neve blåbær og kanskje bringebær setter gjør det hele til en glede. Med en god skje lønnesirup blir det til en skikkelig fest. Pynt med noe som knaser, som f. eks kokosflak.

Drømmegrøt (mens du sover)
til 2-3 personer (evt så holder den flere dager i kjøleskapet)
2 ss chia
4-5 ss havre (du finner såkalt «steel cut oats» i helsekost, men bruk gjerne store havregryn også)
2 dl mandelmelk
2 dl kokosdrikk
En neve bær, som frosne blåbær

Rør det hele godt sammen og sett i kjøleskap. Det er bare å lage større porsjoner også fordi den holder seg i kjøleskapet, slik at du kan forsyne deg med det du trenger fra bollen og ha over i en annen bolle til frokost.
Ha evt i mer kokosmelk eller annen melk dagen etter hvis grynene har sugd til seg for mye væske og grøten er for tykk.

Ved servering – topp det hele med f.eks lønnesirup, mandelsmør og kokos. Banan er også godt. Noen ganger bruker jeg også 1 dl kokosmelk fra kartong – jeg opplever ofte at den på boks skiller seg og jeg skal jo ikke koke grøten.
Enjoy!

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…

 

Jul i siste lita!

Untitled-1

Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.

Untitled-2

Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.

Untitled-4

Untitled-3

Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..

Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.

Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel

Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.

Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?

 

Untitled-5

 

 

En baker i Nordre Aker

Untitled-1

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt. Har du ikke rester fra havregrøt koker du opp vann og heller over grynene. La det svelle og bli lunkent. Evt gjør dette før jobb og fortsett når du kommer hjem.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
3 dl kokende vann

1 klype med fersk gjær (ca 1/5 av pakken)
2-3 dl kaldt vann (hold igjen 1 dl – mel oppfører seg forskjellig – deigen skal være litt klissete)
1 ss honning
1 ss salt
300 g spelt siktet**
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle, evt hva du måtte ha av grovere mel i skuffen.

Steg 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann. La svelle og bli lunkent/ kaldt.
Steg 2. Ha gjær og vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500-550 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de mindre jerngrytene. På hytta har jeg en større, da lager jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.

Hva kan et nybakt brød gjøre for deg?

Untitled-1

Forskjellige lyder og lukter gjør noe med oss. De kan få meg satt helt ut og gjerne tilbake mange år. De kan gi meg sinnsro og de kan virke mediterende. For eksempel kan lukten og følelsen av en avkjølt og fuktig kjeller gjøre meg glad. Det er fordi det minner meg om hver sommer da jeg kom ned på hytta til mormor og bestefar og jeg gikk ned i kjelleren under huset og hentet frem den røde DBS-sykkelen, solslitte, grønne og fuktige strandmadrasser og det viktige krabbesnøret. Følelsen av myke stier, maurtuer, skogssyre og sol som såvidt treffer grønn mose og kanskje en og annen kantarell som prøver å gjemme seg under gammelt løv fra i fjor. Varm asfalt med en rask og viktig 5 minutters sommerregnskur, skog som bryter ut i forsommer, gamle, historiske roser (som ble stelt av farmor, alltid i kjole og forkle) og hvitt sengetøy som henger til tørk i den mildeste sørøstavinden du har kjent på et helt år. Fuglesang (så lenge det ikke er trost som jager skjærer kl 05 om morgenen) gjør meg rolig, særlig hvis jeg opplever den i skogen. Bølger som slår og slår. Lyden av reiseradion kombinert med lukten av stekt bacon er uslåelig. Det samme er lukten av nybakt brød.

1 veldig godt brød
6 dl vann
10 g fersk gjær (jeg klyper av et lite hjørne på gjæren)
1 ss honning
1 ss balsamico
70 g havregryn
80 g sammalt rug, grov
70 g havregryn
20 g havrekli eller solsikkefrø
20 g knuste linfrø
10 g salt
500 g mel (her blander jeg litt ettersom hva som er i skuffen, men eksempelvis 200 g hvetemel, 100 g havremelblanding, 100 g emmerblanding og 100 g sammalt spelt, fin)

Bland gjæren ut i vannet (37C) og ha i ingrediensene i rekkefølgen de er satt opp. Bland inn med skje (deigen er meget løs). Nå kan du velge videre fremgangsmåte – jeg startet dette brødprosjektet etter en oppskrift jeg fikk av bonusmammaen min, Kari, som igjen hadde fått den av en som hadde fått den fra Brunkollen Turisthytte… Versjon 1 *I den opprinnelige oppskriften har jeg deigen over i en smurt og bakepapirdekket springform (ikke av den minste str – da vil du oppleve at deigen renner over). Der får den heve i ca 2 timer under en plastpose som jeg setter på hodet over formen. Forvarm stekeovn på varmluft, 190C og stek i 45 minutter. Fjern springform og avkjøl på rist.

Versjon 2 **I min nye utgave lager jeg akkurat den samme deigen men har i 50 g mel ekstra. Hever deigen i en bakebolle med lokk i 1 time. Bretter den slik som dette, smører lett med olivenolje på hendene og klapper lett på deigen og lar den stå 1 time til under lokk. Sett en gryte i ovnen og forvarm på 250/230C. Ta ut gryta, dryss i litt mel, ha olje på hendene og hjelp forsiktig deigen ned i den varme gryta. Sett på lokk og stek i 30 min. Ta av lokk, skru ned varmen til 220/200 og stek videre i 15 minutter. Hell på rist og avkjøl.

Her er brød laget i springform og jerngryte. Ser litt pussig ut med «kake»varianten – men altså, supergodt..

Untitled-2

Dra på sykkeltur? Det skal vi vaffal ikke gjøre!

vaffel

Søndag. Halsbetennelse. 4 barn. Fint vær. Hva gjør man? Selv amerikanske piller mot alt hjelper ikke for å få fyrt i gang en mamma som burde ha ligget under dyna. Men er det merkelig nok noe jeg klarer når jeg er syk, er det å lage mat. Til en viss grense. Så en vaffelrøre ble laget slik barna kunne ha kafé i det lille huset i hagen.
Nå har det vært oppsøkende salgsvirksomhet i hele dag – naboene har blitt dratt, dyttet, truet og kastet inn i hagen vår av illsinte og truende barn med en sort hund. Neida, men det har blitt ringt på noen dører her nabolaget hvor barna så har lokket dem med boller og vafler fra det lille huset. Vaflene kunne skilte med bittelitt mindre sukker enn andre oppskrifter men så hadde jeg i et revet eple for kanskje å kompensere litt på det søte. Tipper at en revet pære vil gjøre dem enda søtere. Litt havremel og havrekli bidrar til at jeg nesten kan kalle dem sunne. Men nå synes ikke jeg nødvendigvis at vafler skal være så himla sunne. Vafler er vafler lism. I hvertfall nesten. Googler man «verdens beste vafler» kommer man nemlig rett til Sjømannskirken sine oppskrifter. Skulle tro mange har fått tilfredsstilt hjemlengselen sin i mange land over det hele hvor Sjømannskirken tar i mot alle som måtte komme innom. For meg var særlig det å komme hjem i hagen til pappa om sommeren etter jeg flyttet hjemmefra, utrolig fint. Han hadde et dobbelt- og en vanlig vaffeljern og de var nesten animerte, de stablene med vafler som ventet oss utenfor det lille huset i hagen, det samme som barna mine nå har laget om til sin kafé. Tipper at pappa smiler i skjegget sitt fra ett-eller-annet-sted nå, over å se barnebarna kaste seg over, om ikke de høyeste stablene, så i hvertfall deilige vafler. Sjekk ut nettsiden til Sjømannskirken, da de nå skal etablere en etterlengtet sjømannskirke i Rio de Janeiro. Det blir den 32.i rekken.

Nabolagsvafler
til 14-15 plater
2 egg
4 dl melk
2 dl rømme
1 revet eple
150 g meierismør, smeltet
200 g hvetemel
100 g havremel
50 g havrekli
100 g sukker
1 ts vaniljesukker
1 ts kardemomme
1 ts natron
1 ts bakepulver
1 klype salt

Pisk egg og sukker med en mikser til sukkeret er løst opp. Tilsett melk, rømme smeltet smør og ha så i resten av ingrediensene. Bland godt å la røra stå i 15 minutter. Stek med litt smør i jernet. Vi spiser de ferskeste alltid uten noe på og så etterhvert kommer det gjerne hjemmelaget jordbærsyltetøy, geitost, smør og kanskje rømme, på bordet.

Bananpannekaker går klin kokos

Untitled-1

Jess. Nå har jeg rydda litt i en skuff. Der fant jeg kokosmel. Altså ikke revet kokos som man bruker på toppen av sjokoladekakelangpanna, men som i malt mel. Pakken var uåpnet og vitnet om et innfall fra en helsekostbutikk. Ikke helt umotivert, da jeg er veldig glad i kokos men kanskje ikke helt tenkt over hva jeg skulle bruke melet til. En pose chiafrø som jeg tilsetter i diverse før- eller etterjogge-smoothies, lå igjen på benken. Brune bananer lå i det store fatet å gjorde seg søte, myke og lekre.. De skrek etter å få slippe å ligge der særlig lenger og jeg fikk skikkelig lyst på bananpannekaker. Jeg blir som en nysgjerrig 4-åring når det kommer til mat. Hva skjer hvis jeg bare bruker kokosmel i bananpannekakene? Hvordan vil det oppføre seg? Vil melet sette mer smak når det blir varmet opp? Vil det i det hele tatt pannekakene henge sammen? Vil de eksplodere? Fly? Nei, altså. Jeg tenkte ikke akkurat på dét, da. Etter et par testpannekaker i forhold til tid og varme ble de perfeksjonert. Og så gode de ble! Så nå ligger restene av dem igjen i kjøleskapet og fungerer som en godbit før tidlig-morgen-joggetur, etter-joggetur samt når jeg bare får lyst på noe digg. Jeg får nemlig ha dem for meg selv da de ble på kanten alternative for resten av familien. Helt greit for meg. Kokosmelet skal ikke få ligge alene lenger etter dette.

Til en god gjeng pannenkaker
2-3 brune bananer (jeg brukte 3 men de var ikke så veldig store)
2 egg
2 dl kokosmelk
1 dl havremelk
2 dl kokosmel (og muligens et par ss fint, sammalt hvetetemel hvis de henger dårlig sammen)
2 ss kokosblomstsukker (kan droppes, bananene er søte nok hvis de er helt brune, evt bruk honning)
en klype salt
4 ss chiafrø
kokosolje til steking

Ha alt i en food processor i en food processor, bland til en jevn røre å la røren svelle i 10 minutter. Chiafrøene vil svelle og tykne røren enda mer. Varm opp stekepannen med litt kokosolje og legg i spiseskjestore klatter, 6-7 stykker samtidig, i stekepannen. Jeg fant ut at en lokk gjorde susen da disse pannekakene henger mye dårlige sammen enn når du bruker vanlig mel. Evt ha i 2 ss fint, sammalt hvetemel i røren hvis du sliter med å få snudd pannekakene uten at de går i stykker. Pannekakene trenger også lenger tid enn vanlige, små bananpannekaker. Når de er gylne under og røren har «festet» seg på den ustekte siden, kan du snu dem. Jeg spiste dem med litt god lønnesirup og bringebær. En kompis flyttet til Lærdal for en del år siden og produserer nå supergode, store bær som du finner i frysedisken i flere butikker rundtomkring. Den fine koppen har nabo keramiker Hanne Heuch laget. Til te eller bringebær.

Untitled-2

Mitt daglige brød.

Untitled-1

Bakehender? Moi? Jeg begynner nesten å tro på det selv enda jeg såvidt tar i deigen når jeg lager brød. Jeg fikk testet ut «no knead bread»-trenden i påsken i fjor da jeg ble syk dagen før ferien og måtte være inne(!) i 7 dager. Den fineste påsken siden 1978. Takkskaldufaenmegha. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det ble baking. Jeg er virkelig ikke noe god på å slappe av så noe måtte gjøres mellom hodepine og frustrasjon over å se ut på postkortet. Eltefritt brød. Og så enkelt det var. Etter å ha sett videoen til matpaabordet, har det nesten annehver dag stått en deig til heving. Og jeg lover – når du har gjort dette et par ganger, går det automatisk. Og jeg kommer ALDRI ALDRI til å slutte å spise brød. Aldri.

Det første brødet jeg rørte sammen var Ina sin oppskrift på kun hvetemel. Så testet jeg ut en annen oppskrift på en grovere variant og i ettertid så har jeg brukt ymse typer mel og evt litt frø og prøvd meg frem litt. Den blandingen jeg bruker mest nå er den i oppskriften under. Jeg har også funnet en annen metode som passer meg bedre enn den som Ina viser, da barna min klaget over mye mel på utenpå brødet.
Jeg har en superfin bakebolle som jeg har kjøpt på Jernia som har lokk. Det er nemlig viktig å dekke til deigen.

1 brød
350 g siktet hvetemel, gjerne fra Holli Mølle
200 g Emmer bakeblanding fra Holli Mølle (evt bruk div sammalt fint iblandet litt sammalt grovt)
1/4 ts tørrgjær
2 små ts salt
4 dl kaldt vann
litt mel til bunnen av gryta og evt litt til et dryss på toppen før gryta går i stekeovnen.

Deigen gjør jeg enten tidlig på morgenen (da blir det ferskt brød til kveldsmat). Eller så rører jeg den sammen på kvelden og baker ut på ettermiddagen el kvelden etter. Bland godt sammen det tørre med en skje i en bakebolle. Hell i vann og rør det inn i melet. Du skal bare blande så mye at du får en deig som blir en smule klissete. Sett på lokk. La stå en hel dag eller en natt og en dag. Ta av lokket, smør inn hendene med olivenolje og brett deigen i bollen. Gjenta brettingen et par ganger, ta gjerne mer olje på hendene slik at deigen får et tynt lag med olje på utsiden når du tilslutt legger den med skjøten ned. Sett på lokket igjen å la den heve i 1 1/2-2 timer. 15-20 minutter før steking, skrur du på stekeovnen på høy varme, 230-250C. Så setter du inn en jerngryte med lokk. Der skal den stå for å bli en ovn i ovnen. Sett klar en rist ol på benken som gryta kan stå på når du heller i deigen. – Dryss litt mel i bunnen av gryta (så setter ikke deigen seg fast når du skal ta det ut), ta litt olje på hendene og hjelp deigen ut av bollen og ned i den glovarme gryta. Sett på lokket og stek i 30 minutter. Etter 30 minutter, sett ned varmen til 210-200C, ta av lokket (herreguuud vil du tenke nå – har jeg, JEG, laget det fine brødet – og ja, det har du faktisk) og stek videre i 10-15 minutter (kommer litt an på stekeovnen du bruker). Ta ut gryta, hell brødet på rist.

Untitled-2

Beklager litt uskarpe og ikke helt gode bilder – men en utålmodig fyr måtte knipse mens jeg dytta litt i deigen.