Lag grøt – bak brød.

Untitled-1

Jeg har vært så heldig å få besøke noen av de fineste gårdene jeg vet om. På Helgøya og Nes utenfor Hamar – I Ringsaker kommune, finner man disse frodige landskapene som strekker seg ned mot Norges største innsjø. Midt i Mjøsa –  er et konsept som presenterer kultur, opplevelser og næring. Et konsept som har klart å skape et område til sin egen merkevare. Første gang jeg kom bort i dette vakre landskapet, som praktisk talt ligger midt i Mjøsa, var gjennom en nydelig kokebok om solbær. I ettertid har jeg truffet en herlig gjeng med damer som bor her ute – både Stine som er dama bak solbærboka, Marianne på Hovelsrud, Charlotte fra Skafferiet og Heidi fra Ousdal Gård og Norsk Spelt.
Noen dager Midt i Mjøsa gav meg så mye inspirasjon og glede. Og det var helt klart disse damene som stod bak mesteparten av dette. Samt en dasj natur og en smule ro. En deilig løpetur fikk jeg også med meg – det er flotte, merkede stier både til jogg og sykkel, og jeg passerte blant annet en kjempefin klatrepark. 

Jeg har funnet meg et fjøs nede ved Mjøsa og flytter inn til våren. Neida. Joda.

Grytebrød på Ousdal-spelt
1 brød
først:
1 1/2 dl hel spelt
3 dl vann
etterpå:
en klype fersk gjær, ca 1/5 pakke
3 dl vann
350 g spelt, siktet
200 g spelt sammalt, fint
1 liten ss salt
1 ss honning
litt olivenolje

Hakk spelten med en skarp kniv. Eventuelt kjør den i en blender men ikke til mel – så pass på. Det skal være hakkede gryn. Ha grynene i en kjele med 3 dl vann og kok opp. La det småkoke i ca. 20 minutter. Sett til side.
Ha gjæren og 3 dl vann i en bakebolle. Bland inn avkjølt grøt og honning.
Tilsett resten av ingrediensene utenom oljen. Rør med skje til blandet. Den trenger ikke eltes.
Dekk til deigen.
Etter 1/2 time – ha litt olivenolje på hendene og brett deigen. Sett tilside igjen.
Gjenta 2-3 ganger i løpet av de neste timene. Deigen skal heve seg ganske bra.
Sett inn en jerngryte med lokk i stekeovnen. Skru på 230-250C. Når ovnen er varm nok og gryta har blitt skikkelig varm – ta forsiktig gryta ut, strø noen ss mel i bunnen av gryta. Ha litt olje på hendene og skrap deigen ned i gryta. Strø på litt mel på toppen hvis du vil.
Sett på lokket og inn med gryta. La stå 30 minutter.
Ta av lokket og skru ned varmen til 200C. La stå 15 minutter.
Ta ut gryta og velt brødet på rist.
Avkjøl så lenge du klarer.. Ta deg en kakuskive.

Untitled-2

Reklamer

Suppa vår.

Untitled-1

Man blir jo heldigvis ikke ferdig med høsten på en stund. Barna ville ha suppe. Først aspargessuppe. Men det er jo ikke sesong. Så vi plukket med oss sellerirot, gulrøtter, herlige, små purrer og jordskokk. Et stykke høyrygg (selvom det er kjøttfri mandag) gikk også i kurven. Hjem for å koke suppe. Jeg angret med selvfølgelig med en gang på at jeg ikke doblet porsjonen. Erfaringsmessig er dette suppa som overgår de fleste hjemme hos oss. Alle liker den. Vi er nemlig meget delt på en del retter. Sjelden alle liker alt kjempegodt. Jeg er jo selvfølgelig veldig inhabil da jeg lager det meste av maten, så jeg må jo si at jeg liker alt. Men jeg har vel grusa et par ganger jeg og. Og innrømmet det…
Husk at høyrygg trenger tid. Men når det bikker, så bikker den over i kjærlig mørhet.

Grønnsaksuppe med kjøtt
til 4 personer

ca.400 g høyrygg av okse
3-4 minipurrer eller 1 stor
12-13 dl vann
1 terning kjøttbuljong
1 terning kyllingbuljong
1/2 sellerihode (som en stor dameneve)
4 gulrøtter
3-4 jordskokk (eller persillerot og/ eller kålrabi)
ikke vær så redd for å få for mye grønnsaker
hvis du vil, 2-3 potet eller grove pastaskruer – hele gryn er også supert – som spelt eller bygg
2 laurbærblader
godt flatbrød eller brød, med deilig meierismør

Skrell og del alt små terninger. Purren kan godt bare ha litt tykke ringer.
Ta vekk evt store fettklumper i kjøttet og del det også i små terninger.
Ha litt olivenolje i en kjele og ha i kjøtt og purreringer. La det surre noen minutter.
Hell i vann. Kok opp og la det småputre under lokk. Skum av innimellom.
La koke et par timer.
Ha i buljong, laurbær og grønnsaker.
La koke til grønnsakene er møre og dere er skikkelig sultne.
Server med flatbrød og smør.

Suppa er god uten kjøtt også. Ha i en boks tomater og ekstra med bønner, linser, gryn eller pasta.

Mat for hjernen.

Untitled-1

Jeg lurer på om kroppen min sender signaler til hjernen om at «Hanne trenger kalsium. Hanne trenger kjøtt. Hanne har behov for Omega3.» For det hender jeg våkner om morgenen og tenker at nuh – nu trenger jeg noe friskt. Syrlig. Noe som knaser. Grønt. Skjønt. Lime. Sunt. Akkurat som jeg innimellom MÅ spise makrell i tomat. En hel boks på et par skiver. Agurk og pepper. Og Sushi. Jeg må ha sushi. Bare må ha. Eller knekkebrød med jordbærsyltetøy og geitost. Sukk! Har spist endel slike. Er det forskjell på tanken om at man bare har lyst på noe fordi det smaker godt og det plutselige behovet for en boks makrell i tomat? Altså, jeg liker veldig godt makrell i tomat, men er det slik at kroppen også kan fortelle hjernen om hva som faktisk trengs der inne? Jeg forstår at vi er skapt til å unngå smerte – at vi helst bare vil nyte. Og at for de fleste så er sjokolade nytelse. Men når det første jeg tenker på i det jeg åpner øynene er tynne skiver av grillet kjøtt, så tenker jeg at kroppen trenger det. Jeg spiser såpass lite kjøtt, at kanskje jeg får for lite B-vitaminer? Kroppen min trenger helt klart B-vitaminer.

Vel, nok om det. Nå vil jeg ha friskhet. Kanskje jeg trenger friskhet. I Vietnam og i Thailand har jeg spist deilige salater, enten bare med rå grønnsaker og kanskje noe kjøtt. Eller rå grønnsaker og nudler. Ofte er det dressingen som skaper spenningen – fordi jeg er så lat ellers, slenger sammen en sennepsvinaigrette eller kanskje jeg er den lateste, kun noen runder av god olivenolje og muligens litt sitron eller eddik. Så reiser man og treffer nye bekjentskaper. Hva ville for eksempel kyllingsalaten Larb Gai vært uten dressingen som er full av smak? Eller Cæsarsalaten uten den tykke, smakfulle «sausen» som har et snev av ansjos?
I denne salaten har jeg tilsatt kylling – men det kan man jo velge selv. Dessuten er salaten et veldig godt tilbehør til grillet kjøtt.

Kålsalat med asiatisk dressing
2-4 personer
2 never finsnittet kål
1 nepe, skrelt, delt i skiver så i staver
1 syrlig eple, skrelt, delt i skiver så i staver
1 stor gulrot, skrelt, delt i skrå skiver så i staver
1/2 mango, skrelt, delt i små terninger/ staver
1/4 blomkå, små buketter
1/4 brokkoli, små buketter
1/4 rødløk eller 2-3 vårløk, hakket
litt agurk, små biter/ strimler
dressing:
2 cm fersk ingefær, revet
1 hvitløksfedd, revet
1 sitrongress, finhakket til der hvor den lille kjernen stopper
2 ss fiskesaus
1 klype sukker
2 ss eddik, gjerne riseddik, evt hvitvins-
1 lime (rull den først godt med hånda – da er det lettere å få ut maks med saft)
fersk koriander

Bland sammen ingrediensene til dressingen. Smak til for å balansere surt, salt og søtt. Ha alle grønnsakene/ frukten i en bolle og hell over dressingen. Dryss på med hakket koriander.

Tilbake til røttene

Untitled-9

Alltid tilbake til røttene. Hver sensommer kan jeg enten dra dem opp fra jorda (hvis jeg har vært god på forkultivering, vanning, utplanting, luking, vanning – OG hvis været har vært litt kompis) eller dra til en grønnsaksbutikk som er gode på å ta inn markens grøde. Og heldigvis er det mange slike om dagen. Jeg må ta meg sammen når jeg går med handlekurven. Det er så mye som inspirerer meg at jeg er nødt til å splitte personligheten min – hvor den fornuftige tar overhånd og forteller meg at «Hanne, det er bare 1 middag om dagen – og det er bare 7 dager i uka. Dessuten har du ikke et kjølelager i kjelleren». Jeg prøver å høre på den fornuftige så godt det lar seg gjøre.
Jeg er på god talefot med rotgrønnsakene – som heldigvis holder seg lenge i kjøleskapet, og de kommer med et lass av forslag til hva jeg kan lage. Jeg lager juice med blant annet rødbeter, vi lager supper og gryter. Pureer, mos og bakte varianter. Oppskriften under er kanskje noe av det beste jeg kan få. Rotgrønnsaker med olivenolje, rosmarin (og/ eller andre urter), salt og pepper. Jeg baker dem relativt hardt i en times tid, slik at de går mot en deilig sødme med karamelliserte kanter. Sukk! Jeg spiser det slik, helt alene, eller sammen med andre råvarer som kylling eller kjøtt. Bakte rotgrønnsaker er supre i salater, gjerne med byggryn, quinoa eller bulgur. I fjor hadde jeg rødbeter på hytta (det har jeg nå også, men de har dessverre fått dårlig stell). De var bittesmå da jeg utålmodig dro dem opp i slutten av august. De spiste jeg med chevre. Snadder!

Untitled-10

Rotgrønnsaker med kylling

Når man baker rotgrønnsakene slik jeg gjør, krymper de en del – og så smaker det så godt, at jeg lager alltid mer enn det som kanskje hadde vært vanlig. Blir det noe til overs så er det jo bare godt i en salat dagen etter.
I denne oppskriften bruker jeg
gulrot
persillerot
rødbeter
rødløk
små poteter
masse rosmarin
salt og pepper
eventuelt hele hvitløksfedd

kyllingbryst fra Gårdsand/ Lovise, Holte eller Stange – 1 stk til 2 pers
noen sitronskiver
urter, rosmarin, estragon, persille ol
friske grønnsaker til servering, som babysalat, reddiker, sukkererter etc

Vask grønnsakene. Jeg skreller ikke rødbetene, bare gulrøtter og persillerot hvis det trengs. Rødløken deler jeg i båter, det samme med rødbetene, hvis de er store.
Ha alt i en bolle og hell på med olivenolje. Dryss over godt salt og nykvernet pepper.
Hakk urter og ha i. Bland alt sammen og hell over i noe ildfast. Det beste er å la grønnsakene få litt plass, at de ikke ligger i et høyt lag. Da blir det ikke så lett å få alle til å bli like godt stekt.
Sett dem i stekeovnen på 220-230C. Følg litt med underveis – rør litt i det innimellom.
Dytt noen skiver sitron under skinnet på kyllingen sammen med noen urter. Salt og pepre.
Stek brystet i en stekepanne med skinnsiden ned, til blir gyllent. Ta til side.
Når grønnsakene har ligget i 30-40 minutter, kan du legge inn kyllinbrystet. Bruk gjerne et steketermometer i den tykkeste delen. Kjernetemperaturen bør ligge på 62-68C. La brystet hvile i 10 minutter. La grønnsakene stå eventuelt i avslått ovn mens den hviler.

Somebody – stop me!

Untitled-1

Hvor mange forskjellige typer havregrøt kan jeg lage? Vel, jeg har vel skjønt at det bare er smaken min som kan sette grenser. Jeg sliter nok foreløpig med grøt som inneholder saltmat. Eller havregrøt som tilbehør til middag, som f. eks til stekt fisk… Da må jeg i tilfelle vekk fra den vanlige, valsede havren som jeg har vokst opp med. For kommer den derimot i hele gryn eller som hakket, blir det annerledes. Da kan jeg bruke den i stedet for ris. Og det er jo så mange korntyper å velge mellom. Hel bygg kan f. eks bli til en deilig «byggotto». Alle typer gryn som vi dyrker her i landet kan brukes til så mye mer enn som malt til mel. Nå har jeg gått på den smellen at det er om å gjøre å teste ut forskjellige varianter over grøt. Sånn generelt. Altså ikke BARE havregrøt. Første utfordrer ut er en grøt som må være super en liten time før en treningsøkt. Og selvfølgelig er den bare helt super uten trening også. Husk at den trenger hvile, akkurat som deg. Lag om kvelden – spis om morgenen.

Drømmegrøt med espresso og kakao
til 2 personer
4 ss kuttet havre
2 ss chiafrø*
3 dl mandelmelk/ havremelk
1 ss kakao
1 shot espresso
1 banan
topping:
lønnesirup eller honning
bær
nøtter eller hva du vil som gjør deg fornøyd

Ha havre og chiafrø i en bolle. Hell i melk og bland godt.
Pisk kakao inn i den varme kaffen og hell over i grøtblandingen.
Rør godt.
Del bananen på langs og så i biter. Bland den inn i grøten. Sett det hele i kjøleskapet. Gå å legg deg.
Så –
er grøten er klar. (Og syntes du den blir for tykk så er det bare å tilsette mer melk).

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Hakket havre kan du også finne.

Grøtbarn.

chia-oat1

Hei, jeg heter Hanne og jeg er et grøtbarn. Jeg elsker grøt. Grøt må være Guds lille vertinnegave til meg og jeg er jo veldig for spiselige gaver. Så takk skal du ha.
Her hjemme går det mest i havregrøt med kanel, sukker og meierismør. Kald melk i et glass ved siden av. Selv vil jeg helst bare ha litt sukker og melk i selve havregrøten, slik at den avkjøles lett langs kantene når jeg skraper rundt med skjeen. Etterhvert rører jeg alt sammen, slik at sukkeret gjør grøten en smule søt og melken både gjør den lunken og ikke så tykk. Nesten som en velling. Og salt. Det MÅ være salt i grøten. Derav uttrykket «ha til salt i grøten» (jeg vet det er et understatement. Men uttrykket må jo komme fra et sted). For grøten trenger salt.
Farmor laget grøt til meg hver morgen jeg stod opp til nulte time på vidregående. Hun la de store havregrynene i vann på kvelden. Morgenen etter kokte hun den opp med en klype salt. Makan til en myk og deilig havregrøt. Så satt vi der da, hun og jeg, før jeg måtte løpe til bussen. Etter denne dannelsen i forhold til en god start på dagen, er jeg blitt avhengig av å ha havregryn i skuffen. Men man blir jo stadig utfordrdet av andre gryn. Barna elsker semulegryn, selvfølgelig. Det er jo som en dessert. Selv har jeg akkurat nå dilla på en grøt basert på chiafrø og hakket havre. Denne står over natten i en eller annen form for melk. Best syntes jeg det blir med kokosdrikk (de selger den på REMA) eller mandelmelk, eller en blanding av disse. Havremelk smaker også godt. En neve blåbær og kanskje bringebær setter gjør det hele til en glede. Med en god skje lønnesirup blir det til en skikkelig fest. Pynt med noe som knaser, som f. eks kokosflak.

Drømmegrøt (mens du sover)
til 2-3 personer (evt så holder den flere dager i kjøleskapet)
2 ss chia
4-5 ss havre (du finner såkalt «steel cut oats» i helsekost, men bruk gjerne store havregryn også)
2 dl mandelmelk
2 dl kokosdrikk
En neve bær, som frosne blåbær

Rør det hele godt sammen og sett i kjøleskap. Det er bare å lage større porsjoner også fordi den holder seg i kjøleskapet, slik at du kan forsyne deg med det du trenger fra bollen og ha over i en annen bolle til frokost.
Ha evt i mer kokosmelk eller annen melk dagen etter hvis grynene har sugd til seg for mye væske og grøten er for tykk.

Ved servering – topp det hele med f.eks lønnesirup, mandelsmør og kokos. Banan er også godt. Noen ganger bruker jeg også 1 dl kokosmelk fra kartong – jeg opplever ofte at den på boks skiller seg og jeg skal jo ikke koke grøten.
Enjoy!

Hei Skrei.

Untitled-1

Hei Skrei. Vi er skikkelige gode venner, du og jeg. Jeg kunne nesten ha giftet meg med deg. Tja – men altså. Jeg kunne i allefall ha spist deg hver dag på denne tiden. Førsteskrei ut ble til hjemmelagede fiskepinner. Dagen etter gikk resteparten i en fisketaco. Så ble jeg fristet i butikken igjen – hei skrei, og det ble stekt torsk surra med spekeskinke og kålsalat. Jaggumeg var det så godt at jeg laget det igjen dagen etter også – sammen med en blomkålmos. Og soyasmør. Så digg. Og herligheten tok maks 30 minutter. Fennikelen og jeg er også ganske fornøyde med å henge sammen så jeg bruker den blant annet i kålsalat, eller coleslaw som noen vil kalle det. Fennikel er forresten igjen kompis med fisk og generelt sjømat. Her er det altså mange tråder å følge. Mange bekjentskap og relasjoner. Heldigvis blir det ikke trøbbel av slikt. Bare nytelse og glede.

Til 4 personer
Kjøp så du har nok skrei til alle (jeg brukte skreifilet, tok vekk skinnet og delte i porsjonsstykker)
salt og pepper
serrano/ parma/ eller god, norsk spekeskine
1 ss smør
litt salt og nykvernet pepper
mos:
1 blomkål, delt i buketter
2-3 poteter, skrelt og delt i store biter
2-3 ss parmesan
en skvett fløte
salt og pepper
soyasmør:
3 ss soya
4 ss smør
kålsalat:
1/4 kålhode, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
3 guløtter i tynne staver
2 ss rømme
1 ss majones
1 ts Dijonsennep
litt sitronsaft
salt og nykvernet pepper

Salt fisken og sett til side. Ha blomkålbuketter og potetbiter i en kjele med litt kokende vann. Kok til det er mørt, hell fra nesten alt vannet – la stå. Bland sammen strimler av kål, fennikel og gulrøtter. Bland sammen rømme, majones og sennep. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Sett til side. Hell i en skvett fløte og revet parmesan sammen med blomkål og potet. Mos med en rotmoser eller liknende. Smak til med salt og pepper, sett kjelen på lav varme og la mosen varmes opp mens fisken blir klar. Skyll fisken og tørk med kjøkkenpapir. Strø på bittelitt salt og kvern over litt pepper. Surr skinke rundt hvert stykke. En eller to skiver, det finner du ut av. Stek i 1 ss meierismør, ca. 3 minutter på hver side. Legg fisken til side og ha i 4 ss meierismør – la det bli lettere brunt, på middels til høy varme. Pass på slik at det ikke brenner seg. Rør inn soya og varm opp, ta vekk fra platen. Spis varm blomkålmos sammen med kålsalat, deilig skrei og soayasmør.

Les mer om skreien her

Drikke til skrei:
Et klassisk valg vil bli en hvitvin med med mye friskhet, god konsentrasjon og middels fylde eller en rødvin på den fruktige og lette siden med lite/moderat tannin.
En chardonnaybasert vin fra kjølig klima i Europa eller fra den «Nye Verden» passer godt til torsk med bacon, smør- eller fløtesaus, erter/ertepuré eller nøttesmør/soyasmør
Mens en lettere rødvin er godt til f. eks skinnstekt torsk/skrei med sjysays eller en rødvinssaus/rødvinssmør, gjerne urter, noen rotgrønnsaker eller stekte poteter. Også her fungerer en miks som involverer smør og soya.

Chardonnay fra kjølig klima kan være for eksempel en hvit burgunder, en beaujolais blanc, en chardonnay fra Yarra Valley i Australia eller fra en av de kjølige vinområdene i California som Coastal Region og Anderson Valley.
En lettere rødvin kan være for eksempel en Beaujolais (Ancien fra Jean Paul Brun, en Morgon fra Foillard eller Lapierre) en kommuneburgunder eller en Barbera fra Piemonte.

Grunnen til lette viner er den delikate smaken torsk /skrei har nå i vintersesongen og man vil da helst ikke ha en vin som overdøver smaken av fisken. Det er også fordel om vinen har god friskhet (syre) og dette finner vi i kjølige klimaer mer enn i varme klimaer. Friskheten/syren i vinen omdannes til fruktighet når salte smaker fra smør/bacon/soya/salt fisk møter vinen i munnen. Det er også en fordel at vinen er på den fruktige siden, uten noe tydelig preg av fat, da fatpreg vil kunne gi en dårlig match med smaken av torsken. I tilegg følger det ofte med en fastere og mer tanninrik struktur når det er mye fat, noe som heller ikke smaker så godt til torsk. Til torsken er det best med en vin med lite tanniner (tanniner er tørrstoffer og gir snerpende munnfølelse, tørrrhet på tungen).

Hva Vinmonopolet sier: Det er typisk norsk med rødvin til torsk. Bakgrunnen for denne litt sære tradisjonen med rødvin til torsk er nok rett og slett å kombinere «det beste med det beste.» Slik tenkte kjøpmenn, skipsredere og «det gode borgerskap » når de hadde sine festmiddager for hundre år siden, og før det også. Det «beste» i kjelleren den gangen var rød Bordeaux, og den ble servert til fiskemiddagene.
Dette var såpass vellykket at det ble tradisjon. Fisken ble servert med smør, lever, rogn og poteter, og dette tilbehøret demper den ellers lite vellykkede effekten av garvestoffer i rødvin sammen med proteiner og fett i fiskekjøttet. Torsk er mager fisk, og proteinene i fiskekjøttet er bygget opp på en litt annen måte enn i annen fisk, som gjør at i kombinasjon med rødvin blir dette smaksmessig vellykket. I andre land spises torsk på en litt annen måte, aller mest stekt, med sauser og tilbehør, og vinvalgene blir mer i retning hvite viner.
Grunnen til at fisk generelt og tanninrik, kraftig rødvin ikke går så godt sammen, er at fettet i fiskekjøttet smaker litt for tydelig, nesten litt tranaktig, sammen med denne type vin. Kraftig rødvin dominerer over de litt sarte smaksnyansene i fisken.

Derfor – her er noen hvite viner, samt noen røde, som jeg mener passer.
Hvite:
Les Fumées Blanches Sauvignon Blanc 2013, kr 119,90 varenr 4733901
Beaujolais Chardonnay Classic Jean Paul Brun, kr 164,90 varenr 9150801
Røde:
Beaujolais L`Ancien Jean Paul Brun, kr 159,90, varenr 5077101
Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2012, kr 157,90, varenr 780101

 

Nøtts!

nuts

Jeg kjøper sjelden kjapp energi i butikken hvis det da ikke er snakk om den mest geniale før- og ettertreningsmaten som man kan få tak i. Som ikke koster så mye og som er helt naturlig. Nemlig banan. Alle mellommåltider du får kasta etter deg, som ofte ligger i en pakke som ser ut som noe du kan vaske bilvinduene dine med og som inneholder en ordbok av lite matrelaterte ingredienser, at jeg faktisk tror jeg kan vaske bilvinduene mine med dem – de vil jeg ikke ha. Det har selvfølgelig kommet en stor familie av andre type barer ol som er laget av naturlige råvarer – men de koster MYE. Så hvis jeg ikke har lyst på banan – får jeg jeg lage min egne blanding. En nøtteblanding. Det eneste som nødvendigvis ikke er så bra, er at jeg ikke helt klarer å stoppe å spise den. Så nå har jeg satt skålen med de mest fantastiske nøttene (ikke så beskjeden her) vekk, slik at jeg skal glemme hvor jeg har satt dem. Det er jo slik jeg ikke finner passet mitt. Eller et par øredobber. Eller noen gaver jeg burde ha byttet for lenge siden. Men når jeg finner nøttene igjen, skal jeg ta dem med på en langtur på ski. For det skal visstnok være sunt med en håndfull. En håndfull. Ja, jeg skal prøve å huske på det. Ikke bare er de forresten gode å ha med på skitur. De er gode sammen med en øl også.

Snasen nøtteblanding!
Bruk de nøttene du liker best, selvfølgelig usaltede og de bør helst ikke være ristet fra før – i denne blandingen brukte jeg
½ dl macadamianøtter
½ dl cashewnøtter
½ dl valnøtter
½ dl pekannøtter
1 dl mandler
1 ss meierismør
1 ss honning
1 ss lønnesirup
en god klype cayennepepper
1 neve rosmarin, hakket
flaksalt

Varm opp en kjele med meierismør, honning, lønnesirup, cayennepepper og rosmarin på middels varme. Når smøret er smeltet, hiv i nøttene og la det surre sammen til det begynner å bli lettere gyllent. Rør hyppig. Sett evt ned varmen litt, jo lenger de ligger jo mer smak gir rosmarinen fra seg. Pass på hele tiden, hvis “karamellen” brenner seg, blir det ikke like godt. Hell over blandingen på et bakepapir og la det ligge til det er avkjølt. Dryss på flaksalt.

Andre gode nøtter du kan bruke er pistasjenøtter, hasselnøtter og paranøtter. Dessuten er det også godt med gresskarkjerner.

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…

 

En baker i Nordre Aker

Untitled-1

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt. Har du ikke rester fra havregrøt koker du opp vann og heller over grynene. La det svelle og bli lunkent. Evt gjør dette før jobb og fortsett når du kommer hjem.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
3 dl kokende vann

1 klype med fersk gjær (ca 1/5 av pakken)
2-3 dl kaldt vann (hold igjen 1 dl – mel oppfører seg forskjellig – deigen skal være litt klissete)
1 ss honning
1 ss salt
300 g spelt siktet**
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle, evt hva du måtte ha av grovere mel i skuffen.

Steg 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann. La svelle og bli lunkent/ kaldt.
Steg 2. Ha gjær og vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500-550 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de mindre jerngrytene. På hytta har jeg en større, da lager jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.