Den beste løpeturen

Untitled-1

Jeg vet ikke hvordan du puster når du løper, men jeg puster både med munn og nese. På likt. Jeg vet ikke om dette bidrar til at jeg har en god luktesans, men jeg innbiller meg at det kan være noe som gjør at jeg er sensitiv for lukter. Jeg bruker også øynene en smule mer enn jeg kanskje burde. Noe som gjør at jeg får en lettere stiv nakke på denne tiden av året da jeg får det såkalte ”sopp-blikket”. Jeg kan jo ikke løpe forbi kantarellene som vokser i den fuktige jorden som slipper seg ned mot stiene og gårdsveiene. Jeg klarer faktisk noen ganger å lukte dem også.
Veiene mine om morgenen tar meg over åkrene. Havren er grønn som gresset på den andre siden. Bjellene beveger seg så vidt i en øm vestavind, de vokser på begge sider av grusveien og strekker seg mot blandingsskog mot nord. Jeg kommer frem til krysset som kan ta meg dit eller mot sørøst. Jeg har bestemt meg for løperuten. Det gjorde jeg allerede i går ettermiddag. Jeg tenkte meg gjennom hele løypa. Jeg kjenner ruta så godt nå. Etter noen kilometer på grusveien langs jordene, hvor jeg løper gjennom hvete og rug på hver sin side, svinger veien brått inn til venstre. Inn i tettere skog hvor trærne er så høye at selv i den snille brisen knirker de som på et gammelt loft når det blåser. I fjor ble jeg stående å nistirre mot enden av en liten åker, i en lysning. Var det et rådyr? Dyret stod så stille, at jeg tenkte etter hvert at det likevel var en del av en trestamme som var brukket, så jeg løp noen titalls meter til. Da jeg snudde meg før jeg ville ha mistet lysningen i skogen, var trestammen borte. Vi hadde stirret hverandre i senk i 5 minutter. Veldig rart å oppleve seg selv smilende mens man løper alene, tenker jeg da jeg passerer en gammel Ferguson og et lass med paller og nykappet ved. Ingen rådyr denne gangen. Ikke noe brukket tre. En skogsdue løfter vingene sine tungt og tregt mot trærne lenger inn. De skaper en pussig lyd når de letter fra bakken, som om de egentlig ikke kan fly, men så klarer de det merkelig nok hver gang.

Untitled-3

Videre løper jeg over et gårdstun med store rododendroner og en nymalt låve. Nabohuset er derimot preget av forfall selv om det helt klart er noen som bor der. Huset flasser en grålig maling. Det står en skjev, gammel campingvogn mot det ene hjørnet av huset. En Ford Transit som ikke har vært i bruk siden Modern Talking lå på Ti i Skuddet, er støttemedlem. Totalt resignert og har gitt opp både turtall og oljeskift. Jeg er raskt inne i scenografi fra amerikansk utkant med langhåra skitne menn med sig i kjeften og skummel bakgrunnsmusikk. Bikkja og jeg løper videre. Litt raskere nå, grusvegen mot riksveien vi etter hvert må krysse for å komme innerst i en fjord, er full av kråkesølv. Det gnistrer fra bakken. Lukten av alt som har sprunget ut de siste ukene forsterker seg inn i den neste skogen. Nærmere havet nå. Sesongen for sopp er her. Er det kantareller nede ved berget hvor grantrærne klamrer seg fast i store kampesteiner? Jeg ser kun små drops av gul sopp mellom råtne og våte grener. De lyt få stå. I stien ned mot fjorden er gresset høyt og lukter utrolig deilig. Etter det kraftige regnet i går blir dampen fra den varme bakken samt luktene så intense at jeg tenker at dette er unorsk. Det velter opp stram parfyme, fuktig kjeller, dype grønne lukter, nyperoser og kaprifolium. Gresset har vokst seg høyt siden sist. Jeg ser nesten ikke stien. Stråene kiler meg helt opp mot skuldrene.

Untitled-4

Nå åpner landskapet seg opp – jorder som går ned til havet. En blanding av kumøkk og hvitkløver sloss om plassen i nesa mi. Noen fugleskremsler på det enorme jordet står der arbeidsledig. Ingen grågås eller kråke. Jeg puster så dypt jeg kan. Luktene er så sterke, vinden så behagelig at stien langs kysten videre bare kan bli en lang fest.
Jeg passerer hytter, små gårder og hus. Åkre hvor solen fordeler strålene urettferdig i forhold til beliggenhet. Et sted står det geiter på et lite tak. Den store furua dekker dem for varm sol og de tygger rolig og registrerer muligens et løpende menneske. Foran meg har en linerle løpt og fløyet om hverandre rett over stien de siste 2-300 meterne. Leker vi sisten? Jeg ligger med perfekt puls til en langtur og takker pent nei.
Kyststien snor seg inn i småskog og stiene er så myke at jeg omtrent kunne lagt meg ned litt. Særlig når det sitter svarttrost og spiller i et av trærne. På maskinen min hjemme har jeg 8 timer fuglesang fra skog. Akkurat nå er jeg midt i det. På ordentlig. Herregud, det er så vakkert. Jeg må bare stoppe opp. Jeg tør ikke legge meg ned da jeg akkurat passerte et par på vei mot båthavna. Eller burde jeg bare… Jeg velger å fremstå som er en normal jogger.
Veien går videre gjennom en campingplass, over sandstrender, gjennom småskog med rare, små furutrær som bøyer seg for hard vestavind som sikkert kommer helt fra kontinentet. Akkurat på tuppen her, liker jeg meg så godt. Det er nesten som å være i en scene. Havet er der ute, noen vakre, lysegrønne, flate øyer, solen som kommer inn mellom grenene. Nå er jeg helt på enden og må nordover igjen. Lukten av markjordbærene som ingen plukket før solen tørket dem er så intens og deilig. Gresshopper, snekkemotor og blå himmel. Det er en deilig klisje av et postkort jeg beveger meg i. Dette blir liksom sommerens løpetur hver ferie. Når alt er på plass der det skal. Donald og Dolly som jeg passerer hvor noen har gjerdet inn en liten dam med andehus. Blomsterbonanzaen i Lyckliga Gatan hvor det ser ut som alle konkurrerer i ”Årets Hage”. En alltid så fuktig grusvei som går forbi det store hønsehuset, der hvor spraglete sau og geiter beiter et vakkert kulturlandskap, der hvor alle brunsneglers Mor må bo. Og har det endelig kommet noen i det gamle, lille huset i skogen? Neida, det står der fortsatt helt alene, uten mormor og de 8 ungene – gjengrodd, med en klatrehortensia med full frihet. Rett ved, en enslig port uten gjerde på oversiden av Det Kjempestore Bøketreet. Favorittsted. På en av de laveste grenene henger det en huske. Snart blir det vanskelig å huske på den fordi det gror helt igjen rundt. Jeg må stoppe en dag for å huske. En dag skal jeg ikke løpe – da skal jeg gå den samme løypa. En dag skal jeg bruke 8 timer.

Untitled-5

Hjemmelaget pasta med kantareller og persille
Til 4 personer

Har du ikke en støvete pastamaskin som står bakerst i skapet kan du bruke en annen god, kjøpe-pasta.

Pastadeig:
4 egg
400 g mel
en god klype salt
vann

Ha eggene i en bolle og tilsett salt og nesten alt melet. La det bli igjen ca. en liten håndfull. Vent litt for å se om du trenger det. Mel oppfører seg forskjellig og deigen skal bli verken for tørr eller klissete. Bruk bare ekstra vann hvis du får en tørr og vanskelig deig. Kna godt – jeg liker å stå ved et bord som er lavere enn kjøkkenbenken slik at jeg kan legge hele tyngden på deigen. Når deigen ser bra ut og føles fin, pakk den i plast og legg den i kjøleskapet mens du rydder opp og finner frem den støvete pastamaskinen din. Har du ikke pastamaskin må du jobbe godt med en kjevle…

Del deigen i 4 biter. Dekk til de andre bitene med et fuktig kjøkkenhåndkle og lignende mens du kjører den første biten. Start med den maskindelen som bare lager platene og still den på nivået som har den største åpningen. Jobb deg nedover til en smalere og smalere åpning. Jeg dropper de siste 2 hvis jeg lager spagetti – da blir det vanskelig med både det ene og det andre. Ha en stor skjærefjøl ved siden av. Mulig du bør legge ned pastaplaten for å drysse på litt mel. Blir platene for lange deler du den bare i to. Heng platene opp over det som måtte passe, jeg bruker kleshengere… Eller bare legg dem ned uten at de kommer borti hverandre eller at de klistrer seg til underlaget. Når all deigen er kjørt til plater lager du spagetti eller tagliatelle eller hva du vil.
Skal du ikke koke den med en gang kan du drysse på ekstra mel og rote litt rundt i pastaen slik at den blir dekket med en supertynt lag med mel og ikke klistrer seg til hverandre eller henge den pent opp.

Soppsaus:
kantareller – så mye du har funnet eller kjøpt
½ løk, finhakket
et par hvitløksfedd, finhakket
noen klatter meierismør
fløte, Crème Fraîche eller en blanding – ca. 2-3 dl
persille, finhakket
masse nykvernet pepper
parmesan

Ha i en klatt smør og stek løk og hvitløk på middels varme, til det blir mykt og varmt.
Ha i sopp og litt mer smør og stek til det blir gyllent.
Ha i fløte og/ eller Crème Fraîche – og la det koke litt inn med sopp.
Dryss på med persille og server på nykokt pasta.
Pepperbøsse og parmesan ved siden av. Og kanskje et glass rødvin?

Tips!
Kok opp masse pastavann med litt salt. Skru av og legg på lokk. Da er vannet nesten klart til å kokes opp igjen når det nærmer seg og det går raskere.
Når soppsausen smaker godt og er klar skal pastaen bare koke et par minutter.
Blir soppsausen stående for lenge vil kremen koke inn. Ha evt. i mer fløte/ Crème Fraîche rett før servering.
Det viktigste er at pastaen ikke koker for lenge eller må vente for lenge etter den er ferdigkokt. Hjemmelaget pasta må spises med én gang den er nykokt. Sil fra vann – la det bli igjen bittelitt kokevann, ha pasta tilbake og rør raskt inn litt meierismør eller en god olivenolje. Server med en gang sammen med soppsaus.

Hei Skrei.

Untitled-1

Hei Skrei. Vi er skikkelige gode venner, du og jeg. Jeg kunne nesten ha giftet meg med deg. Tja – men altså. Jeg kunne i allefall ha spist deg hver dag på denne tiden. Førsteskrei ut ble til hjemmelagede fiskepinner. Dagen etter gikk resteparten i en fisketaco. Så ble jeg fristet i butikken igjen – hei skrei, og det ble stekt torsk surra med spekeskinke og kålsalat. Jaggumeg var det så godt at jeg laget det igjen dagen etter også – sammen med en blomkålmos. Og soyasmør. Så digg. Og herligheten tok maks 30 minutter. Fennikelen og jeg er også ganske fornøyde med å henge sammen så jeg bruker den blant annet i kålsalat, eller coleslaw som noen vil kalle det. Fennikel er forresten igjen kompis med fisk og generelt sjømat. Her er det altså mange tråder å følge. Mange bekjentskap og relasjoner. Heldigvis blir det ikke trøbbel av slikt. Bare nytelse og glede.

Til 4 personer
Kjøp så du har nok skrei til alle (jeg brukte skreifilet, tok vekk skinnet og delte i porsjonsstykker)
salt og pepper
serrano/ parma/ eller god, norsk spekeskine
1 ss smør
litt salt og nykvernet pepper
mos:
1 blomkål, delt i buketter
2-3 poteter, skrelt og delt i store biter
2-3 ss parmesan
en skvett fløte
salt og pepper
soyasmør:
3 ss soya
4 ss smør
kålsalat:
1/4 kålhode, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
3 guløtter i tynne staver
2 ss rømme
1 ss majones
1 ts Dijonsennep
litt sitronsaft
salt og nykvernet pepper

Salt fisken og sett til side. Ha blomkålbuketter og potetbiter i en kjele med litt kokende vann. Kok til det er mørt, hell fra nesten alt vannet – la stå. Bland sammen strimler av kål, fennikel og gulrøtter. Bland sammen rømme, majones og sennep. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Sett til side. Hell i en skvett fløte og revet parmesan sammen med blomkål og potet. Mos med en rotmoser eller liknende. Smak til med salt og pepper, sett kjelen på lav varme og la mosen varmes opp mens fisken blir klar. Skyll fisken og tørk med kjøkkenpapir. Strø på bittelitt salt og kvern over litt pepper. Surr skinke rundt hvert stykke. En eller to skiver, det finner du ut av. Stek i 1 ss meierismør, ca. 3 minutter på hver side. Legg fisken til side og ha i 4 ss meierismør – la det bli lettere brunt, på middels til høy varme. Pass på slik at det ikke brenner seg. Rør inn soya og varm opp, ta vekk fra platen. Spis varm blomkålmos sammen med kålsalat, deilig skrei og soayasmør.

Les mer om skreien her

Drikke til skrei:
Et klassisk valg vil bli en hvitvin med med mye friskhet, god konsentrasjon og middels fylde eller en rødvin på den fruktige og lette siden med lite/moderat tannin.
En chardonnaybasert vin fra kjølig klima i Europa eller fra den «Nye Verden» passer godt til torsk med bacon, smør- eller fløtesaus, erter/ertepuré eller nøttesmør/soyasmør
Mens en lettere rødvin er godt til f. eks skinnstekt torsk/skrei med sjysays eller en rødvinssaus/rødvinssmør, gjerne urter, noen rotgrønnsaker eller stekte poteter. Også her fungerer en miks som involverer smør og soya.

Chardonnay fra kjølig klima kan være for eksempel en hvit burgunder, en beaujolais blanc, en chardonnay fra Yarra Valley i Australia eller fra en av de kjølige vinområdene i California som Coastal Region og Anderson Valley.
En lettere rødvin kan være for eksempel en Beaujolais (Ancien fra Jean Paul Brun, en Morgon fra Foillard eller Lapierre) en kommuneburgunder eller en Barbera fra Piemonte.

Grunnen til lette viner er den delikate smaken torsk /skrei har nå i vintersesongen og man vil da helst ikke ha en vin som overdøver smaken av fisken. Det er også fordel om vinen har god friskhet (syre) og dette finner vi i kjølige klimaer mer enn i varme klimaer. Friskheten/syren i vinen omdannes til fruktighet når salte smaker fra smør/bacon/soya/salt fisk møter vinen i munnen. Det er også en fordel at vinen er på den fruktige siden, uten noe tydelig preg av fat, da fatpreg vil kunne gi en dårlig match med smaken av torsken. I tilegg følger det ofte med en fastere og mer tanninrik struktur når det er mye fat, noe som heller ikke smaker så godt til torsk. Til torsken er det best med en vin med lite tanniner (tanniner er tørrstoffer og gir snerpende munnfølelse, tørrrhet på tungen).

Hva Vinmonopolet sier: Det er typisk norsk med rødvin til torsk. Bakgrunnen for denne litt sære tradisjonen med rødvin til torsk er nok rett og slett å kombinere «det beste med det beste.» Slik tenkte kjøpmenn, skipsredere og «det gode borgerskap » når de hadde sine festmiddager for hundre år siden, og før det også. Det «beste» i kjelleren den gangen var rød Bordeaux, og den ble servert til fiskemiddagene.
Dette var såpass vellykket at det ble tradisjon. Fisken ble servert med smør, lever, rogn og poteter, og dette tilbehøret demper den ellers lite vellykkede effekten av garvestoffer i rødvin sammen med proteiner og fett i fiskekjøttet. Torsk er mager fisk, og proteinene i fiskekjøttet er bygget opp på en litt annen måte enn i annen fisk, som gjør at i kombinasjon med rødvin blir dette smaksmessig vellykket. I andre land spises torsk på en litt annen måte, aller mest stekt, med sauser og tilbehør, og vinvalgene blir mer i retning hvite viner.
Grunnen til at fisk generelt og tanninrik, kraftig rødvin ikke går så godt sammen, er at fettet i fiskekjøttet smaker litt for tydelig, nesten litt tranaktig, sammen med denne type vin. Kraftig rødvin dominerer over de litt sarte smaksnyansene i fisken.

Derfor – her er noen hvite viner, samt noen røde, som jeg mener passer.
Hvite:
Les Fumées Blanches Sauvignon Blanc 2013, kr 119,90 varenr 4733901
Beaujolais Chardonnay Classic Jean Paul Brun, kr 164,90 varenr 9150801
Røde:
Beaujolais L`Ancien Jean Paul Brun, kr 159,90, varenr 5077101
Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2012, kr 157,90, varenr 780101

 

Asado sa du?

Untitled-2

Min venninne Kari bodde såpass lenge i Sør-Amerika da hun var i 20-årene at jeg får høre det hver eneste gang vi er sammen og spiser noe som er grillet. Det er liksom ingenting som kan måle seg med hverken kjøttet («herregud Hanne, dyrene vandrer rundt på pampasen og går på seg det møreste kjøttet man kan oppdrive») eller måten man grillet dette på. En annen kompis har bygget en heftig utgave av en asado (sør-amerikansk grill) i hagen i Oslo (tydeligvis etter samme abstinens som venninnen min). Jeg derimot, har en «vanlig» grill rett utenfor verandadøra på kjøkkenet, noe som gjør at den er utrolig lett tilgjengelig. Og man kan grille alt, det har jeg lært denne sommeren etter at jeg hjalp til på et bokprosjekt med noen som virkelig kan grille… Selv om man ikke har en asado i hagen smaker det likevel vedig godt bare man har gode råvarer og griller på den riktige måten. Du har vel kanskje hørt om direkte- og indirekte varme? Det kan være et triks å finne litt ut om dette, da slipper du tørre kyllingbryst og kjøtt som blir brent utenpå og er helt rå inni. For ikke å snakke om alt som kan legges i form eller pakkes inn før man legger det over glørne eller gassen. En kjernetemperaturmåler er til hjelp for alle, til og med de tøffeste gutta. For min egen del så syntes jeg ofte at tilbehøret er det vanskligste. Hva skal jeg servere ved siden av den grillede maisen som ligger nyplukket i en kurv på verandaen? Eller den entrecôten kjæresten min akkurat kom inn med da han syntes det hørtes litt smålig ut med maiskolber til middag. I kjøleskapet har jeg det jeg trenger til et fantastisk grillsmør og en sterk salat. Mangler bare en chilensk vin nå…

Chipotlesmør
se oppskrift på chipotlesaus her
romtemperert meierismør, så mye du ønsker – det kommer an på hvor sterkt du ønsker det. Dette smøret smakt også utrolig godt på kjøttet…

Salsa basert på innhold fra kjøleskapet
1/2 rødløk
1/2 rød paprika
2 store tomater
1 fedd hvitløk
1/2 rød chili
5 ss olivenolje
2 ss hvitvinseddik
koriander (men persille eller bladpersille duger også)
1 klype havsalt og nykvernet pepper

Del grønnsakene i små biter, omtrent i samme størrelse. Bland i en bolle og la det stå på benken til du skal bruke den. Passer generelt til grillmat – også fisk.

Selvplukk av mais foregår nå! Sjekk ut TomterMais. Eller google «selvplukk mais». Jeg har vært hos Haneborg Gård og Tomter mais flere ganger den siste uka og blir lykkelig av å gå rundt i åkeren. Maisen er så full av smak og sukker at man kan knaske på den rett fra kolben. Med en gang maisen er høstet, starter sukkeret gradvis til å gå overe til stivelse. Mais er også super til å putte rett i fryseren etter du har plukket den. Tenk å ha fersk mais til quesadillaen, grillsalater og tacoen resten av året?

Untitled-3

After winter must come spring

Untitled-1

Det er den samme følelsen av at jeg tror jeg er rik som jeg får når jeg ser de første norske jordbærene. Altså, jeg lukker øynene, vrenger lommeboka, koste hva det koste vil. Jeg betaler gladelig.
95,- stod det på pakken med aspargesene fra Hvasser. Jeg skulle egentlig kjøpe blomster men så ble det en bunt asparges istedet. De 3 aspargesene jeg foreløpig har oppdaget i mitt eget bed, spiser jeg jo vanligvis sittende på rumpa, rett ved avrettingsstedet. De ikke-godkjente EU-standaristerte aspargesene mine rekker aldri en rask smørdamping, en lystig Hollandaise, eggesmør, litt god skinke, revet parmesan eller annet snadder man serverer med lettkokte asparges. Nei, de er som en kjapp en. En one-night-stand. En flyktig affære. Generelt sett så er jo de norske aspargesene ganske så forgjengelige – men nå er det altså fest i et par uker fremover. Bunten fra Hvasser gikk rett i galetten. Godt ble det og. Livet blir jo en lek når man gleder seg så enormt mye over noe grønt som stikker opp av bakken år etter år. Hurra for mai.
Vil du lese mer om hvordan aspargesene på Hvasser vokser – se her.

AspargesGalette
til 2 personer
Paideig:
3,5 dl mel
60 g smør
1/2 beger kesam
1/2 ts salt
(1-2 ss vann – bare hvis det trengs)
1 eggehvite til pensling av bunn (evt bare bruk litt av eggeblandingen)
fyll:
1 pakke asparges (er de veldig tykke, snitt dem på langs)
60 g blåmuggost eller Haukli Chevre el annen chevre som ikke har skorpe
90 g Crème Fraîche (kan godt bruke den lette)
1 egg
nykvernet pepper, smak til med salt

Sett stekeovnen på 180C. Bland alt til deigen i en foodprocessor og kjør til du har en deig. Evt spe med mer mel eller vann hvis du skulle trenge det. Denne oppskriften gir 2 deigemner. Så i prinsippet kan du lage en kjempepai eller 2 mindre – men da trenger du mer fyll også. Klem deigen slik at du har en rund deig, på str med en CD. Pakk i plastfolie og legg deigen i kjøleskapet i ca 30 minutter. Kjevle ut deigen og legg den på et bakepapir på en bakeplate. Knekk av de nederste delene på aspargesene (de knekker der de slutter å være trevlete). Se hvor lange de blir og legg opp deigen etter dette – pass på at du har et par cm ekstra langs kantene som du nå skal brette inn. Prikk med en gaffel over bunnen, legg aluminiumsfolie i bunnen, hell på med tørre bønner (eller noe annet som tåler varme og holder deigen nede) og forstek paiskallet i ca 12 minutter. Pensle kjapt med eggeblandingen hvis du har laget den mens paiskallet forsteker, slik at du tetter igjen hullene. Vent et par minutter og ha i eggeblandingen. Fordel aspargesene over det hele – pnesle med litt olivenolje og stek i ca. 15-20 minutter. Server lun med en deilig salat.

Tips – I stedet for chevre kan du også bruke Gruyère, parmesan eller en annen ost som sier HEI.
Pønt? Nå er det jo så trendy som bare det å plukke maten som vokser rett uttafor – mer kortreist kan det ikke få blitt. Engsyren vokser under det ene bjørketreet, rett ved den lille porten. Blomstrer gjør den også på denne tiden. Gud så gøy!

Untitled-2

#sushifredag

Untitled-2

Jeg følte meg ganske truffet da jeg en fredag for et par uker siden stod å laget guacamole hjemme på kjøkkenet. Tortillalefsene lå i ovnen, det samme gjorde tacoskjellene. Karbonadedeig og stekt kylling lå i små boller. Tomater, agurk, mais, salat, rømme og chipotlesaus var allerede på bordet. Så kom svigerinnen min inn med dagens post. Der lå blant annet en pakke fra Sjømatrådet med et brev, noen sushi-gadgets og en T-skjorte trykket med skriften «Ja, jeg er også lei taco!» #sushifredag. Veldig artig, der jeg stod med begge beina plantet godt i tacofredagen.
Jeg elsker sushi og kunne sikkert ha spist det 2-3 dager i uka. De kjenner oss godt nede på Sushi House og vet hva vi skal ha. For noen uker siden spiste vi på Alex Sushi Tjuvholmen, et fantastisk måltid og et fint skue der man får sitte tett på kokkene og se deres magiske måte å jobbe med råvarene på. Alex Sushi er ikke hverdagskost! Men sushi burde være det. Så etter å ha tenkt litt på hva som er noe av det beste jeg vet og som er overkommelig så må det bli blandingsmakien vi får på Sushi House. Den er full av sjømat og smaker nydelig, særlig sammen med en ponzusaus.
Jeg liker best å spise sashimi eller makiruller, det er nok fordi jeg liker fisk og syntes at nigiri kan bli på kanten når det gjelder mengde med ris. For et par år siden fikk jeg maki med quinoa i stedet for ris. Det var spennende og nå har jeg testet det selv. I den ene makirullen blandet jeg quinoa med ris, halvparten av hver. I den andre hadde jeg bare quinoa.

Uramaki med laks og kamskjell
noritang
kokt quinoa
kokt sushiris
laks
kamskjell, opptint
avokado
purre
sesamfrø (ristet i tørr panne) her har jeg brukt Furikake*

Maki med kongekrabbe (evt bruk reker i stedet for kongekrabbe)
noritang
kokt quinoa
kongekrabbe
avokado
agurk

Kok sushiris etter anvisning på pakken. Gjør det samme med quinoa. I sushiris skal man tilsette litt eddik og litt sukker etter at den er ferdig. Gjør det samme med quinoa, hvis du vil. Del sjømaten som skal være inne i makiene i staver, det samme med grønnsakene. Laksen som skal på toppen av urimakiene kan du skjære i «sushiskiver».

Se video på godfisk.no her på hvordan du lager uramaki og step-by-step på maki.

Jeg liker best ponzusaus til alt jeg spiser av sushi – de vil ikke gi meg oppskriften på den de serverer på Sushi House, men jeg lager en selv som jeg syntes blir god. Dette er ikke en «ekte» ponzu da den har ingredienser som ikke er så enkelt å få tak i overalt. Asiatiske butikker selger også ferdige sauser men da lager jeg den heller selv – Og det skal godt gjøres å ødelegge noe med så gode smaker som soya, lime, ingefær, koriander…
Min variant av ponzusaus:
1/2 dl soyasaus
1/2 lime
2 cm fint revet ingefær
1 ss riseddik
1 ts honning (eller sukker)
1 ss finhakket koriander
Smak til med evt mer lime. Jeg liker denne sausen på sashimi også, da gjerne blandet med en god olivenolje.

Utstyr du trenger for å lage maki. Vanligvis får du alt dette i vanlige matbutikker.

*Renée Voltaire har en veldig god blanding av svarte- og hvite sesamfrø, norialger og shizoblader. Utrolig godt å ha på rå laks. For ikke å snakke om salater.. Du finner Furikake i helsekostbutikker.

VINO:
Charles Smith Kung Fu Girl Riesling, varenr 9422101, 199,90,-
Zonnebloem Chardonnay, varenr 576601, 114,90,-

The Codfather

Untitled-1

Jeg har tenkt på at hvis jeg en gang skulle få noen typiske Dagbla´spørsmål, du vet, som «hva kan du ikke klare deg uten» og sånn… Ja, da hadde jeg hatt en liten liste som helt klart hadde inneholdt fisk. Jeg blir urolig i hodet, det er noe som mangler, muligens blir jeg lettere nevrotisk, hvis jeg vet at det ikke er fisk i kjøleskapet eller i fryseren. Jeg har det litt slik med avokado også, men det er en annen historie. Aller helst vil jeg ha laks, da jeg syntes den er enkel å bruke. Den er alltid tilgjengelig i butikken. Jeg spiser den rå, stekt, bakt, varmrøyka, kaldrrøka, marinert… kanskje bare superraskt stekt – så vidt en stekeskorpe, kanskje med sesamfrø. Kanskje med hakkede grønnsaker. Til formiddagsmat, i en salat eller til kvelds sammen med et egg på brødskiva. Torsk må jeg alltid å ha i fryseren, til en grateng, til fiskekaker, fiskepinner, eller enkelt og greit, lettkokt, servert med most potet, smør og ketsjup. Det vil nemlig datteren min ha. Men altså, fersk fisk er best. Og akkurat i disse månedene nå er torsken på sitt beste! Skreien er kommet med full pakke og herregud så vakkert det er med et stykke kritthvitt fiskestykke, hvor det faste, men saftige fiskekjøttet flaker seg når man berører det med gaffelen. Saligheten setter seg ømt i nakken min, noen nynner med lukket munn (ops- det var meg..) og mett og god planlegger jeg hva jeg skal gjøre med det stykket som blir igjen (man må jo alltid kjøpe litt for mye). Morgendagens middag som skal bli fiskekaker sammen gårdsdagens sei. Les mer om torsk og skrei her og på Godfisk.

Bakt torsk med grønnsaker og pesto
Til 4 personer
ca.800 g torskefilet
noen stilker små tomater (ca.400g)
100 g chorizo (hvis du vil)
8 små rødløk eller 2 vanlige, delt i 2 eller båter
små poteter
noen ss pesto
3-4 ss olivenolje
pesto:
1 potte basilikum
1-2 fedd hvitløk, fint revet
1 dl pinjekjerner, ristet i panne
1 dl revet parmesan
olivenolje
bitte litt sitronsaft
salt og pepper

Sett stekeovnen til 180C. Lag pesto først.
Ha basilikum, hvitløk, pinjekjerner og parmesan i en blender og kjør det til noen sekunder med litt av olivenoljen. Ha på mer olje til du har fått ønsket konsistens. Smak til med sitron, salt og pepper. Del grønnsakene i biter (behold tomatene hele), chorizo i litt tykke skiver og ha dem i en ildfast form/ langpanne. Bland 2-3 ss pesto med 4-5 ss olivenolje og hell over grønnsakene. Bland godt. Sett formen i ovnen i ca.20 minutter. Ta ut formen og legg i fiskestykker. Dryss over salt og evt pepper. Sett tilbake i ovnen, la stå i ca.15 minutter. Server med ekstra pesto.

VINO:
Til bakt torsk med pesto, altså en torskerett med urter og mye smak kan man prøve en
Tariquet Gros Manseng Chardonnay (varenr 191701, 119,90,-)
En annen god vin er Beaujolais l’Ancien 2012 fra produsenten Jean Paul Brun (varenr 5077101, 154,90,-) Den er aller best når den serveres lett avkjølt (ca 14-16 grader).
Til en klassisk torskerett, pannestekt på skinnsiden, kanskje med soyasmør eller en syrlig Hollandaise og dampede grønne grønnsaker, prøv en Saint Romain Blanc 2011 fra Taupenot-Merme (varenr 9335301, 159,90,-). Super vin til kraftige fiskeretter, lyst kjøtt og flott også til myke oster. Kan også lagres.

Flere vinforslag? Se nederst på denne linken.

Oi. Måtte lage fiskekaker også. Server dem med salat, godt brød og god remoulade eller hjemmelaget aioli. God rotmos og nøttesmør med litt soya i, eller en råkostsalat. Kjempegodt som kveldsmat på en blings med agurk og majo…Vil du ha en asiatisk variant, dropp gressløk og persille og bland inn hakket koriander, hvitløk, finrevet limeskall, litt fiskesaus, revet ingefær og hakket chili.

Untitled-11

Fiskekaker – basert på rester av sei og torsk
400 g fisk, ferdig kokt/ stekt
2 ss persille
2 ss gressløk
2 middels store poteter
1 egg
2 ss brødsmuler
noen ss stekt løk fra restemiddag, evt bruk andre grønnsaker som du har
1/4 sitron
1 ss sennep
smak til med salt og pepper

Ha alt i en blender/ mikser og bland til den konsistensen du ønsker. Stek små fiskekaker (jeg fikk 12-13 stykker) i meierismør.

*Jeg er så heldig å få være en del av Havfolket, som ligger under Godfisk.no – Dette innlegget er et samarbeidsprosjekt med dem.

Koooze Koz.

HolaChicas

Her om dagen var jeg hos noen gode kollegaer og venner og drakk pjolters. Det ble en så inspirerende kveld at jeg inviterte noen venninner på drinks og ostevannbakkels et par dager senere. Dronningpjoltern (sikkert ikke korrekt å kalle det pjolter) og de små, luftige og smakfulle munnfullene ble servert foran peisen på hytta mens vi smugrøyka inn i peisen og ble skikkelig eksistensielle.

Ostevannbakkels
Nok
2 dl melk
100 g smør
1 ts salt
en klype nykvernet pepper
en klype malt muskat
2 dl hvetemel
4 store egg
1 1/2 dl revet Gruyère (får du ikke tak i det, bruk parmesan)
denne gangen brukte jeg litt fersk rosmarin (droppet muskaten)

Forvarm stekeovnen til 220C. Ha melk, smør, salt, pepper og muskat i en kjele og varm opp på middels varme til kokepunktet. Ha i alt melet på en gang og rør kraftig med en treskje, til blandingen kommer sammen, rør i ca 2 minutter på lav varme. Ha klumpen over i en bolle og ha i egg og ost og kjør med el-mikser til godt blandet og til du har en tykk og jevn røre. Du kan godt ha blandingen over i en sprøytepose men jeg bruker bare en teskje, som fungerer like bra. Legg på små, ca 1 ts store biter på en bakeplate med bakepapir, pensle hvis du vil med en pisket egg (jeg gjør ikke det) og stek dem i 5 minutter på 220C. Skru ned varmen til 180 og stek 10 minutter til. De skal bli gylne.

I forkant:
Disse er helt klart best når de er nystekt, så lag eventuelt røren og la den stå slik at du kan lage dem en time eller to før gjestene kommer. Du kan også prøve å lage dem dagen i forveien og så lune dem opp i noen minutter før servering.

Dronningpjolters
til 1 person
1-2 cl Armagnac
fyll opp med Prosecco

Tariquet Bas-­‐Armagnac Folle Blanche 12 YO, 499,90,- varenr 828501

Lykken er…

IMG_0122s

Noen ganger kommer lykken i form av god pasta og rødvin. Som f. eks min første trøffelopplevelse i Castelnuovo Berardenga, Toscana, for mange år siden (les mer om trøfler her). Lokal pasta med omtrent ingenting ved siden av. Bare et par råvarer som satte uendelig mye smak (og inntrykk) og selvfølgelig en vino da tavola. Det skal jo sies at jeg ikke trenger trøfler for å oppnå en slik følelse. Små lykkedrypp kommer stadig vekk når jeg spiser. Det er det som er så fint med å være glad i mat. Og tro det eller ei – jeg spiste ikke kjøtt på maaange år, fra jeg var i slutten av tenårene til ca.15 år frem i tid. Jeg satt til og med på en intervju på Opplysningskontoret for Kjøtt, nullkjøttspiseren Hanne. Det var jo ingen som spurte meg om jeg faktisk spiste kjøtt… Heldigvis var det min gode venn Knut som tok jobben. Den gang var jeg allerede i gang som matskribent og skjønte etterhvert at jeg ikke kunne gå rundt og ikke spise f. eks skinke fra Italia eller Spania. Det endte med, eller kan jeg skrive startet med, at jeg var på en middag OL-landslagets i Kokkekunst arrangerte før de skulle konkurrere i Erfurt. Der fikk jeg kronhjort. Hva var vel bedre enn å starte med smaken av et flott dyr som har trasket sine solnedganger på stier i de norske skoger? Slik gikk nå dagene. Tilbake til steinalderen og kjøtt. Men det jeg egentlig skulle si, var at en av de første kokebøkene mine var en vegetarkokebok som jeg brukte flittig, siden jeg på denne tiden også flyttet hjemmefra. En av rettene var denne pastaen som jeg stadig kommer tilbake til med små variasjoner (man kan også erstatte valnøttene med bacon…). En supergod pasta, veldig enkel (barna liker den også) og perfekt som et kjøttfritt alternativ.

Pasta med grønn saus
til 4 personer
1 pk Tagliatelle ol
1 stor squash, grovt revet
2-3 fedd hvitløk, finhakket
1 ss olivenolje/ smør
1/2 matfløte
blåmuggost- 100-150 g
1 neve valnøtter, ristet i tørr, varm panne
gjerne revet parmesan til servering
nykvernet pepper

Kok pasta etter anvisning på pakken. Ha hvitløk og revet squash i en kjele med litt smør/ olje. La det surre på middels til høy varme, slik at en del av vannet fra squashen fordamper. Ha i fløte og kok opp. Rør inn ost og smak til med salt og pepper. Bland saus og pasta og server med ristede valnøtter og ekstra parmesan. Masse nykvernet pepper er også et must!

Vino: For eksempel – Viva Italia Piemonte Barbera 2012, BiB 3-liter, varenr 207806, 387,-

Skikkelig hjemmelaget – HanneHelveis

cannelloni

Jeg vet om ganske mange som har en pastamaskin stående, og da ikke på kjøkkenet. I den mørke kjelleren, bakerst i et skap, i garasjen, eller hvor den måtte ha blitt forvist til, har den stått siden etter første gang den ble brukt. Som gammel, glemt gjeld. Som en hvit løgn man har angret på hele livet. Pastamaskinen deler kanskje plass med en riskoker, med en brødbakermaskin (for dem som ikke har overlatt den til gjenbruksstasjonen), med en elektrisk wok, en food processor som gjør alt, utenom å klippe gresset samt at den tar en god hyllemeter i ekstrautstyr, muligens en pop corn-maskin og en eggkoker. Og faktisk, så bunner den dårlige samvittigheten kun ut i den pastamaskinen. Det er kanskje den eneste dingsen som står der og støver bort, som ikke fortjener det. Det skal sies, at min pastamaskin er plassert så langt vekk, at jeg ikke finner den. Så i mangel av maskinen, da jeg nå endelig skulle gjøre samvittigheten min renere, laget jeg likevel pasta. Uten maskin, og på en VELDIG enkel måte, kun utrustet med en pannekakestekers tålmodighet. Og faktisk, det gikk raskere enn pannekaker også, fordi røra er så tynn så det virkelig går unna, samt at pastaen ikke skal bli gyllen slik som vanlige pannekaker. Den skal være blek som en engelskmann i Syden.
Mulig det går an å bruke disse pasta»pannekakene» til en lasagne også, men jeg valgte å lage en slags Cannelloni ved å fylle, rulle og så gratinere. Innholdet i cannellonien kan selvfølgelig varieres.

Cannelloni med cottage cheese, spinat og salvie
til 4 personer, det blir mange små pannekaker (mange fler enn dem som er på bildet, så bare stable i høyden…)
Pastarøre:
4 egg
1 ss olivenolje
3 dl vann
3 dl mel
en klype salt
Fyll:
2 pakker fersk spinat eller 1 pose frossen
1 boks cottage cheese (mange vil nok bruke ricotta, men det funker altså med cottage
1 god neve fint revet parmesan + 1 neve til topping
1 par never urter, jeg brukte salvie og persille
litt revet muskat
salt og nykvernet pepper
(andre gang jeg laget fyllet, hadde jeg også i hakkede valnøtter)
Saus:
500-600 g tomater (jeg brukte masse små, søte tomater som var på vei til tomathimmelen) – evt bruk vanlige eller hermetiske.
1 liten løk, finhakket
1-2 fedd hvitløk, finhakket
1 ts sukker
1 klype salt
nykvernet pepper

Forvarmet ovn til 210C. Lag pannekakerøre. Sett til side mens du lager fyllet. Kjør enten opptint spinat sammen med cottage cheese i en food processor sammen med resten av ingrediensene. Eller hell kokende vann over den ferske spinaten i et dørslag, skyll med kaldt vann og klem ut så mye vann du klarer. Kjør i food processor med resten av ingrediensene. Smak til med salt og pepper, evt en skvis sitron. Begynn å steke pastapannekakene og gjør klar sausen. Multitasking har alltid vært en del av det å lage (hverdags)middag. Ha hakket løk og hvitløk i en kjele sammen med en klunk olivenolje. La det surre litt og ha så i hakkede tomater. Bruker du små tomater kan du ha dem i hele og så etterhvert bare klemme dem ned i kjelen. La det putre i vei og ha i litt salt, sukker og pepper. Når pannekakene er klare, legg i ca.1 ss på hver og fordel i en stripe på midten. Rull rundt. Hell noen ss saus i bunnen av en form og legg etterhvert i pannekakene. Legg gjerne flere lag. Hell så over resten av sausen og strø over en god neve parmesan til slutt. Stek i 25 minutter, til det bobler. Server med salados.

cannellonii

Høstens vakreste skogsopplevelser

Untitled-1

Jeg klarer ikke å dy meg. Ved siden av meg på bussen er det noen som spiser. Det ser ut som- og lukter som muffins. Nysgjerrig som jeg er på hva og hvorfor folk spiser som de gjør, spør jeg hva de spiste till middag i går. Og i forigårs. Altså – det skal sies, dette er ikke noe jeg gjør vanligvis. Jeg sitter nemlig på bussen til Stryken. Der toget med skifolka stopper hver vinter, med alle milslukerne. Og hver høst, eller som jeg ser det i år, en fantastisk sensommer, går det busser med løpeglade fra Sognsvann en lørdag tidlig i september, til samme sted, for så å sende dem hjem igjen til fots. 30 kilometer gjennom Nordmarka. Altså Nordmarkstravern! Grusvei og sti i en akkurat passe blanding. -Så ja, hva spiste du i går? Joa, man spiste slik at man skal klare å løpe hele veien hjem til Oslo igjen. Og jeg skjønner, der jeg sitter på bakerste rad, at vi alle er en gjeng pasta-carbonara-spisere. Samtlige på rekka og setene foran satt torsdag og/ eller fredag kveld og gaflet innpå pasta med eggeplommer, parmesan og bacon.
Startskuddet på Stryken går kl 11 og ca. 1.200 syntetisk på/avkledde, blide, klare, akkurat passe mette folk, spinner i grusen. Turen gjennom Nordmarka er en fantastiske opplevelse denne dagen. Jeg får dessverre alltid litt kink i nakken på denne tiden av året i skogen. Det er virkelig ikke det beste å se etter sopp når man løper. Sliten i øynenen blir man også. Noen ser litt rart på meg der jeg roper «ÅH – kantareller». «Se! Piggsopp!» Glede og frustrasjon om hverandre – Jeg vet jo i mitt svette sinn, at jeg ikke kommer til å GÅ tilbake for å plukke den soppen jeg ser under de gamle trærne, pesende opp Gørjahøgda. Men – det er mulig det hjelper å tenke på mat når man løper. I hvert fall når det nærmer seg Sognsvann og en eller annen foran meg roper «ØL OG POTTIS». Som en slags gulrot for seg selv og andre. Herlig, et skikkelig mat-menneske, tenker jeg. Lørdag kveld blir det øl. Ikke pottis, men take out – sushi og pizza. Jeg orker ikke å lage mat.
I dag, er det nok en gang freddan, og det blir variasjoner over quesedillas her i heimen – i morgen er det nemlig en ny skogstur og det er nok bra med fyllstoff i en norsk calmex-rett også.
Carbonara, er helt klart en super rett dagene før man skal løpe – og som restitusjonsmat – og hvis noen forbinder restistusjon med essensielle fettsyrer og en nutridrink så dem om det- jeg liker heller tanken på mat. Og fett, karbo, protein etc er jo nettopp en Pasta Carbonara, med bacon, pasta, litt fløte og mye parmesan, samt ekstra kylling for å fylle opp, hvis du vil. En skikkelig fruktsalat marinert i en sukkerlake med stjerneanis, gjerne med en kanel-is ved siden av, gjør måltidet komplett. Pastaretten er så mektig i seg selv, at en kraftigere dessert ville blitt i overkant. Men for en Nordmarkstraver så går vel det meste… Det kan være fint å ha en sofa etter et slikt måltid. Og i hvertfall etter et slikt løp.

Untitled-2

Pasta Carbonara
En Carbonara skal egentlig ikke ha fløte i seg, men jeg har alltid brukt bittelitt og syntes det funker bra.
Til 4 personer
400 g spaghetti
300 g bacon
4 eggeplommer, romtemperert
2 kyllingbryst
4 ss toppede ss revet parmesan
1 dl fløte el matfløte
masse nykvernet pepper
(godt med erter også)

Kok pasta etter anvisning på pakken. Del bacon og kylling i små biter og stek først kyllingbitene på høy varme i ca 1-2 min, sett ned varmen til middels og ha i bacon. Stek til baconet har den konsistensen du ønsker. Sil av vannet på pastaen (al dente) og ha den tilbake i kjelen. Hell i fløte og varm opp. Ta vekk fra platen og tilsett eggeplommer, bacon og kylling samt det meste av parmesanen. Rør til blandet. Kvern over masse deilig pepper og dryss over resten av osten. Spis med én gang.

Untitled-4

Marinert fruktsalat
I denne salaten kan du ha det meste av frukt, det er egentlig bare kjøpmannen din som setter begrensing. Jeg brukte
2 pærer
1 granateple
2 nektariner
3 store plommer
½ galliamelon
1 stjernefrukt
4 stjerneanis
1 dl vann
1 dl sukker/ honning
Du kan også bruke ananas, appelsiner, eple, druer, fersken, mango og papaya for å nevne noen.
Kutt all frukten i biter. Kok opp vann, sukker og stjerneanis, la det koke i ca 8 minutter, til du kjenner en deilig lukt av stjernanis. Hel laken over den oppkuttede frukten og la det stå en liten stund, jo lenger jo bedre. Ønsker du deg en is til dette, kan jeg fortelle deg at ved å kjøpe en skikkelig god vaniljeis, la den mykne forsiktig opp i kjøleskapet og så blande inn 1-2 ss kanel, for så å sette på frys igjen, får en utrolig god og lettvint variant av ”hjemmelaget” is. Veeeldig godt til fruktsalat.