Fjærkreklubben

Untitled-1 kopi

En fugl er helt klart mer enn noe som ligger stykkevis og delt i kjøledisken.

Bruksfugl
Jeg kjører inn på tunet til Bakke Gård på Rygge. Vel ute av bilen er det en alarm som går. Pussig, tenker jeg. Den er ikke helt som alle andre alarmer. En nydelig hund står med logrende hale og virkelig smiler meg velkommen. Alarmen går fortsatt, men har blitt svakere. Den har på en måte bare flyttet på seg, lenger bak hovedhuset.
Kathrine Bakke tar i mot meg. Hun driver blant annet Bakkes Kattepensjonat som også ligger på gården. Jeg er stadig vekk innom hos henne på somrene for å handle grønnsaker i det flotte gårdsutsalget de har hvert år. Og så har hun fugl. I flere varianter, farger, størrelser og bruksmuligheter. Da jeg var innom forrige sommer hadde moskusendene holdt hele gården ren for brunsnegler. Og som jeg etter hvert skjønner, ”alarmen” er de 3 perlehønene som jeg ser går på lang-lang-rekke lenger bort ved åkeren. De sier i fra når det kommer uvedkommende til gards, være seg to- eller firebente. Ironisk nok var det ei perlehøne som ble tatt av reven i fjor, mulig den var en smule dumdristig og gikk så ned med det synkende skipet.

Untitled-2

Matfugl
Kathrine spiser ikke fuglene sine, verken kyllingene, hønene, gjessene, endene eller perlehønene. Hun liker å ha dem gående. Finner hun egg er det en bonus. Apropos egg, vi går rundt hjørnet, mot et lite hus. Der bor det noen hvite, flotte høner. Eller store kyllinger er det, får jeg forklart. – Dette er slaktekylling, slik vi kjenner dem liggende i stykningsdeler under plastfolien i butikken. Vanligvis lever de bare i ca. 30 dager før de blir slaktet. Disse overtok jeg som små kyllinger ved nyttår, de er avlet frem som hurtigvoksende kylling, så jeg er spent på hvordan dette vil gå. De skulle jo vært slaktet for en stund siden. Et litt spennende prosjekt kan man si. Hvordan vil beina holde de store kroppene oppe? De er jo ikke avlet frem for å leve så lenge. Hurtigvoksende kylling som helt klart ikke er kylling lenger… For meg ser de jo ut som velvoksne høner og Kathrine sier hun fortsatt ikke vet om det er snakk om høner, haner eller om det er en blanding. – De ser på meg først og fremst som en foringsmaskin men også som en mamma. Diltende etter Kathrine ute på tunet får de litt brød. Andre høner kommer til, brune, svarte, en med kammen på snei, et par rufsete høner med tilsynelatende slengbukser, en tenåringshane som ikke har lært seg å gale helt ennå, så vi bare smiler der den står og roper med stemmeskifte som en kvisete 14-åring.
Ved garasjen treffer vi noen ender, en fransk kjøttrase som er 3 ganger så stor som de vanlige endene vi kjenner. Noen grå gjess vagger over gårdsplassen, også en kjøttrase og noe av det største som man kan få. Toulousegåsa er en delikatesse. Men hos Kathrine får de altså vagge i fred. Uansett hvor mye godt hun kunne laget av dem. Jeg tenker tilbake på et nylig måltid jeg hadde i Frankrike. Perlehønelår med choucroute. Kanskje et av de beste måltidene jeg har hatt.

Untitled-3

Humla suser helt klart på Bakke Gård. Perlehønene er fortsatt helt uinteressert i å bli fotografert. De løper så fort de kan, med hodet godt frempå som om de passerer mål på en 100 meter. Perlehøner kan fly, men de foretrekker å løpe. På meg ser det ut som om de glemmer at de kan fly. – Men må de så må de, sier Kathrine, og forteller om da de første gang opplevde snø. Da ble de sittende oppe i et tre i 2 netter. Tilslutt hoppet de ned. Flaksende.
Vi myser mot sola og ser på de små, løpende alarmklokkene, som faktisk, der de opprinnelig kommer fra, Afrika, sør for Sahara, blir brukt som husdyr. De jager i flokk og kan spise små pattedyr. De oppfører seg best hvis de får gå løse, ellers blir de slemme…
-Det er jo det man ser i egg- og hønsenæringen. Går de for tett, dreper de hverandre, forteller Kathrine. I utlandet klipper de til og med vekk tuppen av nebbet på hønene. Det er dessverre slik at næringen i Norge også har fått på pukkelen de siste årene, og vi applauderer at folk heldigvis begynner å se på råvarene og hvor de kommer fra og hvordan de har levd. Respekt for alt liv.

Untitled-4

Det suser videre på Bakke Gård, og vi koser oss i vårsola. Det gjør hønene også. De med slengbukser, altså det som heter ”fotbefjæra” eller ”gribbebukser”, plukker brød fra bakken og Kathrine forteller at de har alle hver sin personlighet. – Jeg tilbringer jo mye tid med dem og de blir faktisk ganske kosete når man har hatt dem siden de var små. Gjessene tror jeg er en del av flokken, selv om jeg akkurat nå lar dem være litt i fred. Det er nemlig en del hormoner ute og går på denne tiden av året. Gassene kan lett bli litt aggressive, men det går heldigvis raskt over. I går ringte naboen da jenta i huset ikke turte å gå ut – så da ble det husarrest på fjærkreet. De går nemlig innimellom til nabohuset og tar klærne som henger til tørk. Gjessene tar seg også gjerne en tur, og jeg forteller at jeg flere ganger har stoppet ved hovedveien som går forbi gården for å slippe forbi ender eller gjess som krysser veien eller bare går i rekke langs grøftekanten. Jo varmere det blir, desto større områder beveger de seg over. – Men, i følge Kathrine, kommer de alltid hjem før det blir mørkt.

Untitled-5

http://www.bakkeskattehotell.com/

Hvor du kan lese om dyrevelferd og hva slag produkter du bør velge:
http://www.dyrevelferd.info/
http://dyrevennlig.org/
http://www.agropub.no/

Artikler:

Aftenposten, av Yngve Ekern 
Nrk/ ytring – av Simon Stranger

_02B8261 kopi

Bakt kylling med basilikum, sitron og hvitløk
Til 4 personer
2 never basilikumblader, hakket
4 ss sitronzest (fra 4 sitroner)
3-4 fedd hvitløk, finrevet
1 dl olivenolje
1 rå kylling, delt i lår og bryst, 4 deler
3 squash, gjerne 1 grønn og 1 gul, delt i tykke strimler
500 g små, søte tomater, delt i 2
1 neve basilikumblader ekstra
sitronbåter til servering

Forvarm stekeovnen til 220C. Bland sammen basilikum, sitronzest, hvitløk og olje i en liten bolle. Legg squashstrimlene i en stor, ildfast form og legg på kyllingbitene. Hell over og fordel basilikumblandingen. La stå i stekeovnen i 15 minutter. Legg i tomatene og la stå i 10 minutter til, eller til kyllingen er gjennomstekt. Topp det hele med ekstra basilikum.

vino – både rødt og hvitt går bra – som en rik Chardonnay eller en lett rød, som for eksempel:
Laroche Chablis Saint Martin 2010, varenr 3041401, 179,90,- passer til fisk, skalldyr og lyst kjøtt.
Allegrini Valpolicella Superiore 2011, varenr 5297001, 134,90,- passer til lyst kjøtt, lam og sau og småvilt.

Advertisements