Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.
Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.
Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..
Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.
Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel
Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.
Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?