Lag grøt – bak brød.

Jeg har vært så heldig å få besøke noen av de fineste gårdene jeg vet om. På Helgøya og Nes utenfor Hamar – I Ringsaker kommune, finner man disse frodige landskapene som strekker seg ned mot Norges største innsjø. Midt i Mjøsa –  er et konsept som presenterer kultur, opplevelser og næring. Et konsept som har klart å skape et område til sin egen merkevare. Første gang jeg kom bort i dette vakre landskapet, som praktisk talt ligger midt i Mjøsa, var gjennom en nydelig kokebok om solbær. I ettertid har jeg truffet en herlig gjeng med damer som bor her ute – både Stine som er dama bak solbærboka, Marianne på Hovelsrud, Charlotte fra Skafferiet og Heidi fra Ousdal Gård og Norsk Spelt.
Noen dager Midt i Mjøsa gav meg så mye inspirasjon og glede. Og det var helt klart disse damene som stod bak mesteparten av dette. Samt en dasj natur og en smule ro. En deilig løpetur fikk jeg også med meg – det er flotte, merkede stier både til jogg og sykkel, og jeg passerte blant annet en kjempefin klatrepark. 

Jeg har funnet meg et fjøs nede ved Mjøsa og flytter inn til våren. Neida. Joda.

Grytebrød på Ousdal-spelt
1 brød
først:
1 1/2 dl hel spelt
3 dl vann
etterpå:
en klype fersk gjær, ca 1/5 pakke
3 dl vann
350 g spelt, siktet
200 g spelt sammalt, fint
1 liten ss salt
1 ss honning
litt olivenolje

Hakk spelten med en skarp kniv. Eventuelt kjør den i en blender men ikke til mel – så pass på. Det skal være hakkede gryn. Ha grynene i en kjele med 3 dl vann og kok opp. La det småkoke i ca. 20 minutter. Sett til side.
Ha gjæren og 3 dl vann i en bakebolle. Bland inn avkjølt grøt og honning.
Tilsett resten av ingrediensene utenom oljen. Rør med skje til blandet. Den trenger ikke eltes.
Dekk til deigen.
Etter 1/2 time – ha litt olivenolje på hendene og brett deigen. Sett tilside igjen.
Gjenta 2-3 ganger i løpet av de neste timene. Deigen skal heve seg ganske bra.
Sett inn en jerngryte med lokk i stekeovnen. Skru på 230-250C. Når ovnen er varm nok og gryta har blitt skikkelig varm – ta forsiktig gryta ut, strø noen ss mel i bunnen av gryta. Ha litt olje på hendene og skrap deigen ned i gryta. Strø på litt mel på toppen hvis du vil.
Sett på lokket og inn med gryta. La stå 30 minutter.
Ta av lokket og skru ned varmen til 200C. La stå 15 minutter.
Ta ut gryta og velt brødet på rist.
Avkjøl så lenge du klarer.. Ta deg en kakuskive.

Mat for hjernen.

Jeg lurer på om kroppen min sender signaler til hjernen om at «Hanne trenger kalsium. Hanne trenger kjøtt. Hanne har behov for Omega3.» For det hender jeg våkner om morgenen og tenker at nuh – nu trenger jeg noe friskt. Syrlig. Noe som knaser. Grønt. Skjønt. Lime. Sunt. Akkurat som jeg innimellom MÅ spise makrell i tomat. En hel boks på et par skiver. Agurk og pepper. Og Sushi. Jeg må ha sushi. Bare må ha. Eller knekkebrød med jordbærsyltetøy og geitost. Sukk! Har spist endel slike. Er det forskjell på tanken om at man bare har lyst på noe fordi det smaker godt og det plutselige behovet for en boks makrell i tomat? Altså, jeg liker veldig godt makrell i tomat, men er det slik at kroppen også kan fortelle hjernen om hva som faktisk trengs der inne? Jeg forstår at vi er skapt til å unngå smerte – at vi helst bare vil nyte. Og at for de fleste så er sjokolade nytelse. Men når det første jeg tenker på i det jeg åpner øynene er tynne skiver av grillet kjøtt, så tenker jeg at kroppen trenger det. Jeg spiser såpass lite kjøtt, at kanskje jeg får for lite B-vitaminer? Kroppen min trenger helt klart B-vitaminer.

Vel, nok om det. Nå vil jeg ha friskhet. Kanskje jeg trenger friskhet. I Vietnam og i Thailand har jeg spist deilige salater, enten bare med rå grønnsaker og kanskje noe kjøtt. Eller rå grønnsaker og nudler. Ofte er det dressingen som skaper spenningen – fordi jeg er så lat ellers, slenger sammen en sennepsvinaigrette eller kanskje jeg er den lateste, kun noen runder av god olivenolje og muligens litt sitron eller eddik. Så reiser man og treffer nye bekjentskaper. Hva ville for eksempel kyllingsalaten Larb Gai vært uten dressingen som er full av smak? Eller Cæsarsalaten uten den tykke, smakfulle «sausen» som har et snev av ansjos?
I denne salaten har jeg tilsatt kylling – men det kan man jo velge selv. Dessuten er salaten et veldig godt tilbehør til grillet kjøtt.

Kålsalat med asiatisk dressing
2-4 personer
2 never finsnittet kål
1 nepe, skrelt, delt i skiver så i staver
1 syrlig eple, skrelt, delt i skiver så i staver
1 stor gulrot, skrelt, delt i skrå skiver så i staver
1/2 mango, skrelt, delt i små terninger/ staver
1/4 blomkå, små buketter
1/4 brokkoli, små buketter
1/4 rødløk eller 2-3 vårløk, hakket
litt agurk, små biter/ strimler
dressing:
2 cm fersk ingefær, revet
1 hvitløksfedd, revet
1 sitrongress, finhakket til der hvor den lille kjernen stopper
2 ss fiskesaus
1 klype sukker
2 ss eddik, gjerne riseddik, evt hvitvins-
1 lime (rull den først godt med hånda – da er det lettere å få ut maks med saft)
fersk koriander

Bland sammen ingrediensene til dressingen. Smak til for å balansere surt, salt og søtt. Ha alle grønnsakene/ frukten i en bolle og hell over dressingen. Dryss på med hakket koriander.

Tilbake til røttene

Alltid tilbake til røttene. Hver sensommer kan jeg enten dra dem opp fra jorda (hvis jeg har vært god på forkultivering, vanning, utplanting, luking, vanning – OG hvis været har vært litt kompis) eller dra til en grønnsaksbutikk som er gode på å ta inn markens grøde. Og heldigvis er det mange slike om dagen. Jeg må ta meg sammen når jeg går med handlekurven. Det er så mye som inspirerer meg at jeg er nødt til å splitte personligheten min – hvor den fornuftige tar overhånd og forteller meg at «Hanne, det er bare 1 middag om dagen – og det er bare 7 dager i uka. Dessuten har du ikke et kjølelager i kjelleren». Jeg prøver å høre på den fornuftige så godt det lar seg gjøre.
Jeg er på god talefot med rotgrønnsakene – som heldigvis holder seg lenge i kjøleskapet, og de kommer med et lass av forslag til hva jeg kan lage. Jeg lager juice med blant annet rødbeter, vi lager supper og gryter. Pureer, mos og bakte varianter. Oppskriften under er kanskje noe av det beste jeg kan få. Rotgrønnsaker med olivenolje, rosmarin (og/ eller andre urter), salt og pepper. Jeg baker dem relativt hardt i en times tid, slik at de går mot en deilig sødme med karamelliserte kanter. Sukk! Jeg spiser det slik, helt alene, eller sammen med andre råvarer som kylling eller kjøtt. Bakte rotgrønnsaker er supre i salater, gjerne med byggryn, quinoa eller bulgur. I fjor hadde jeg rødbeter på hytta (det har jeg nå også, men de har dessverre fått dårlig stell). De var bittesmå da jeg utålmodig dro dem opp i slutten av august. De spiste jeg med chevre. Snadder!

Rotgrønnsaker med kylling

Når man baker rotgrønnsakene slik jeg gjør, krymper de en del – og så smaker det så godt, at jeg lager alltid mer enn det som kanskje hadde vært vanlig. Blir det noe til overs så er det jo bare godt i en salat dagen etter.
I denne oppskriften bruker jeg
gulrot
persillerot
rødbeter
rødløk
små poteter
masse rosmarin
salt og pepper
eventuelt hele hvitløksfedd

kyllingbryst fra Gårdsand/ Lovise, Holte eller Stange – 1 stk til 2 pers
noen sitronskiver
urter, rosmarin, estragon, persille ol
friske grønnsaker til servering, som babysalat, reddiker, sukkererter etc

Vask grønnsakene. Jeg skreller ikke rødbetene, bare gulrøtter og persillerot hvis det trengs. Rødløken deler jeg i båter, det samme med rødbetene, hvis de er store.
Ha alt i en bolle og hell på med olivenolje. Dryss over godt salt og nykvernet pepper.
Hakk urter og ha i. Bland alt sammen og hell over i noe ildfast. Det beste er å la grønnsakene få litt plass, at de ikke ligger i et høyt lag. Da blir det ikke så lett å få alle til å bli like godt stekt.
Sett dem i stekeovnen på 220-230C. Følg litt med underveis – rør litt i det innimellom.
Dytt noen skiver sitron under skinnet på kyllingen sammen med noen urter. Salt og pepre.
Stek brystet i en stekepanne med skinnsiden ned, til blir gyllent. Ta til side.
Når grønnsakene har ligget i 30-40 minutter, kan du legge inn kyllinbrystet. Bruk gjerne et steketermometer i den tykkeste delen. Kjernetemperaturen bør ligge på 62-68C. La brystet hvile i 10 minutter. La grønnsakene stå eventuelt i avslått ovn mens den hviler.

Jul i siste lita!

Det er INGEN i hele verden som kan si ordene tjukklefse, svineknoke eller noe så hverdagslig som brød for den saks skyld, på en slik måte som Bodil Nordjore kan. Det blir stille, litt sånn avventende beundringstille og ja, det er nesten litt sexy, spør du meg. Og som hun sier selv, får man på seg en kofte og et skaut, blir folk plutselig myke.
Og så mener jeg bestemt, at dialekta til Bodil, kombinert med resten av dama, får en til å ønske å få ligge på fanget hennes som en katt.
Et 2-dagers lefse- og flatbrødbakekurs i regi av Brød&Korn, med Bodil Nordjore som foreleser, blir jo nesten som en våt drøm for en slik som meg. Atpåtil ble kurset holdt i nærheten av trakter hvor jeg har tråkket stier som barn, enten som påheng til SynnøveBudeie fra Hundorp når hun skulle ut eller inn med kua, langs nedlagte setergrender men også på fullt aktive grender med våronn, melkebil som hentet spann i melkerampene, fjellpilten, en rullende butikk hvor vi handlet kolonialvarer, skinker som hang under tak og med foreldre som alltid skulle ut på tur. På evig soppleiting sensommer og høst, ørretsanking i kulpene ned mot Lågen eller bare nye ruter som skulle tråkkes. Det skal sies at Bodil er fra Telemark og bor i Vinje, og ikke Gudbrandsdalen og Ilsetra, hvor vi fikk lov til å være elever et par dager, under påsyn av kanskje den i landet som kan mest om norske mattradisjoner. Etter en deilig lunsj på Telemarkstunet som ble bygget i forbindelse med OL og innkvartering på det koslige tunet ved Ilsetra, fikk vi sette oss ned i smøreboden som i dette tilfellet var gjort om til bakstehus. Vi skulle endelig innlemmes som bakstekjerringer, få føle på deigkonsistenser, rulle med kjevler og steke på takker.

Dag 1 er flatbrødets dag. «Vi skal bruke lause, varme deigar». Sier Bodil. Og man skjønner det er mye omsorg bak en leiv. Underveis mens grovt, sammalt «kveiti», rug, melk og salt (helt til slutt) blir fantastiske, vakre former, får vi høre anekdoter, norsk matkulturhistorie og nyttig info om «braudet». Flatbrød er det eldste brødet vi har. «Det er gøtt å bake – jeg blir rik når jeg har braud – matlaus når jeg ikke har det». Og vi står der hengivne med deig på hendene, kjevler, takker, bakepinner og en smule usikkerhet. Er deigen løs nok? Er den tynn nok? Er takka passe varm? Burde jeg snu flatbrødet nå? Bodil svinger seg rundt bordene våre og gir oss komplimenter for flatbrødene eller en forklaring på hvorfor dette ble litt pussig «litt for tung på ratti nå» og kjevla får mindre trykk. Ordene fra Bodil føles like godt som de nystekte flatbrødene smaker.

Dag 2 blir desserten. Lefse. Og min store helt i hverdagen, lomper. Mer om det senere. Gode råd og historier kommer «naa rekandes paa ei Fjøl». Vi får høre om hvorfor man hadde bakstedager, da bakstekjærringene møttes for å bake. Det var blant annet fordi korn var lettere å lagre enn mel, som da på disse dagene ble malt for å bake stabler med flatbrød. Uansett var det ikke lett å lagre hverken mel eller korn, så da poteten kom, ble den en velsignelse. Og etter poteten kom avholdsbevegelsen… Bakstekjærringene hadde stor makt. Det var ingen som kødda med dem. Og ble stabbursnøkkelen stjålet, fordi mannen var ute etter, ikke øl kanskje, men roten til sterkere saker, gikk damene til rettssak. Bare i Trondhjem er det 3 kjente saker hvor kvinnene gikk til sak mot sine egne menn. Disse damene forvaltet det kjæreste gårdene eide – nemlig en kunsten å lage skikkelig god mat og drikke. Gjerne etter oppskrifter de forvaltet etter familiens tradisjoner. Brødet ble brukt for å fylle opp ved siden av annen mat og jeg tipper at ferskt «braud» var like godt da, som det kan være i dag. Det var ei budeie, som etter en hyrdestund tok til å spise på noen blingser hun hadde liggende på nattbordet og forklarte det med «at hun måtte jo ha braud ved siden av noe så godt»..

Her er oppskriften på Mørlefse fra Brød&Korn – kanskje de enkleste å lage for de fleste da du ikke trenger en takke. Bruk en stekepanne og smak på deilig, norsk tradisjonsmat. En takke kan man også spleise på – det er jo bare hyggelig med felles bakstedager. Jeg hadde ingen ok bilder av mørlefsene men jeg har bilde av dem på Instagram.

Mørlefse
6 egg
4-6 kopper sukker
1 l Kulturmelk
500 g smør
1 seterrømme
500 g lys sirup
3 ts natron
9 ts hjortetakksalt
2 1/2-3 kg hvetemel

Pisk eggedosis av egg og sukker.
Smelt sammen smør og sirup.
Rør natron og hjortetakksalt ut i kulturmelken og la det stå litt.
Bland inn resten av ingrediensene og tilsett mel til deigen akkurat ikke er klissete lenger.
La deigen stå litt for å fastne før du kjevler ut leiver til en tykkelse på ca. 0,5 cm.
Bruk et glass som har en radius litt større enn vanlig til å stikke ut fine lefser.
Stekes i stekepanne eller på takke på nest høyeste temperatur til de er svakt gyllenbrune på begge sider. Du vil kunne kjenne at lefsene blir litt lettere når de er gjennomstekte.

Tips! Du kan bytte ut noe av hvetemelet med bygg eller havre og bake ut i havregryn om du ønsker en sunnere lefse. Du kan gjerne fryse ned lefsene.
Du kan gjerne halvere oppskrifter, men aldri doble, sier Bodil.
Jeg sendte med barna noen i matpakken. Superstas! Og har du litt grovt i deigen samt at du baker dem ut i havregryn – burde vel det være greit?

 

 

 

En baker i Nordre Aker

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt. Har du ikke rester fra havregrøt koker du opp vann og heller over grynene. La det svelle og bli lunkent. Evt gjør dette før jobb og fortsett når du kommer hjem.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
3 dl kokende vann

1 klype med fersk gjær (ca 1/5 av pakken)
2-3 dl kaldt vann (hold igjen 1 dl – mel oppfører seg forskjellig – deigen skal være litt klissete)
1 ss honning
1 ss salt
300 g spelt siktet**
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle, evt hva du måtte ha av grovere mel i skuffen.

Steg 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann. La svelle og bli lunkent/ kaldt.
Steg 2. Ha gjær og vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500-550 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de mindre jerngrytene. På hytta har jeg en større, da lager jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.

Hva kan et nybakt brød gjøre for deg?

Forskjellige lyder og lukter gjør noe med oss. De kan få meg satt helt ut og gjerne tilbake mange år. De kan gi meg sinnsro og de kan virke mediterende. For eksempel kan lukten og følelsen av en avkjølt og fuktig kjeller gjøre meg glad. Det er fordi det minner meg om hver sommer da jeg kom ned på hytta til mormor og bestefar og jeg gikk ned i kjelleren under huset og hentet frem den røde DBS-sykkelen, solslitte, grønne og fuktige strandmadrasser og det viktige krabbesnøret. Følelsen av myke stier, maurtuer, skogssyre og sol som såvidt treffer grønn mose og kanskje en og annen kantarell som prøver å gjemme seg under gammelt løv fra i fjor. Varm asfalt med en rask og viktig 5 minutters sommerregnskur, skog som bryter ut i forsommer, gamle, historiske roser (som ble stelt av farmor, alltid i kjole og forkle) og hvitt sengetøy som henger til tørk i den mildeste sørøstavinden du har kjent på et helt år. Fuglesang (så lenge det ikke er trost som jager skjærer kl 05 om morgenen) gjør meg rolig, særlig hvis jeg opplever den i skogen. Bølger som slår og slår. Lyden av reiseradion kombinert med lukten av stekt bacon er uslåelig. Det samme er lukten av nybakt brød.

1 veldig godt brød
6 dl vann
10 g fersk gjær (jeg klyper av et lite hjørne på gjæren)
1 ss honning
1 ss balsamico
70 g havregryn
80 g sammalt rug, grov
70 g havregryn
20 g havrekli eller solsikkefrø
20 g knuste linfrø
10 g salt
500 g mel (her blander jeg litt ettersom hva som er i skuffen, men eksempelvis 200 g hvetemel, 100 g havremelblanding, 100 g emmerblanding og 100 g sammalt spelt, fin)

Bland gjæren ut i vannet (37C) og ha i ingrediensene i rekkefølgen de er satt opp. Bland inn med skje (deigen er meget løs). Nå kan du velge videre fremgangsmåte – jeg startet dette brødprosjektet etter en oppskrift jeg fikk av bonusmammaen min, Kari, som igjen hadde fått den av en som hadde fått den fra Brunkollen Turisthytte… Versjon 1 *I den opprinnelige oppskriften har jeg deigen over i en smurt og bakepapirdekket springform (ikke av den minste str – da vil du oppleve at deigen renner over). Der får den heve i ca 2 timer under en plastpose som jeg setter på hodet over formen. Forvarm stekeovn på varmluft, 190C og stek i 45 minutter. Fjern springform og avkjøl på rist.

Versjon 2 **I min nye utgave lager jeg akkurat den samme deigen men har i 50 g mel ekstra. Hever deigen i en bakebolle med lokk i 1 time. Bretter den slik som dette, smører lett med olivenolje på hendene og klapper lett på deigen og lar den stå 1 time til under lokk. Sett en gryte i ovnen og forvarm på 250/230C. Ta ut gryta, dryss i litt mel, ha olje på hendene og hjelp forsiktig deigen ned i den varme gryta. Sett på lokk og stek i 30 min. Ta av lokk, skru ned varmen til 220/200 og stek videre i 15 minutter. Hell på rist og avkjøl.

Her er brød laget i springform og jerngryte. Ser litt pussig ut med «kake»varianten – men altså, supergodt..

Hva lykke er…

Dette er helt klart den beste tiden på året. (Jeg sier det samme om de andre sesongene også – alle har jo sine sjarmerende sider). Senvåren -alt begynner på nytt. Eller bare våkner opp fra en lang dvale. I skogen lukter det fantastisk av våt jord, det er skarpe, grønne farger og det dufter av spirerende vekster. Noen lukter sterkere om morgenen, andre sender duftene sine ut i solnedgangen. Jeg har allerede plukket de 4 aspargesene mine i bedet ved den vanvittige, store løpestikken etter farmor (jeg må flytte den til neste år, tror det er flere asparges som ikke kommer seg frem i villnisset). Rucculaen har i løpet av helgen vokst seg stor, epleblomstene strør om seg både med deilig lukt og et godt dryss av kronblader, gressløkens lilla blomster springer straks ut, det samme med de rare, men herlige valmuene. Og så er det sommerkålen, da. Som jeg altså finner i butikken. Det var starten på sommeren det, da jeg var liten. Bestefar fisket makrell tidlig om morgenen. Han vekket meg og så stod jeg opp med han og drakk kaffe. Jeg fikk nemlig lov å få en sukkerbit. Etterpå gikk jeg tilbake til den blå køyesengen og våknet en stund senere. Da hadde bestefar fått makrell. En mer sommerelig rett enn stekt makrell, nypoteter og nykål med masse meierismør kan jeg ikke komme på. Sommerlige minner fra en barndom er bare fine. Var det egentlig dårlig vær den gangen? Og det er som med lyder som med lukt og smak. De kan ta meg tilbake til ubekymrede, lange dager, hvor de eneste hindringen kunne være en dårlig klesklype som holdt fast krabbesnøret, eller som nettopp ikke gjorde det. At Elin ikke hadde flyttet inn på nabohytta for sommeren ennå, at jeg var litt redd for geitene (skrekkblandet fryd) eller at kiosken nede i vika var lagt ned i løpet av året som gikk.
Inger Hagerup sa det så fint – Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg.
OK – nok dikt. Over til kål. Sommerkålen- eller nykålen, om du vil.

Dampet nykålsalat med stekt torsk eller makrell om du vil
Til 4 personer
fisk til 4 personer
smør til steking
1 nykål, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
1/2 bt asparges
1/2 brokkolihode i små buketter
dressing:
1/2-1 sitron
2 ss finhakket løk
1 ss Dijonsennep
2 ss kapers, hakket
en klype salt
nykvernet pepper
1/2 dl olivenolje

Press 1/2 sitron i en liten bolle og bland inn løk, sennep, kapers, salt og pepper. Pisk inn oljen med en gaffel eller en liten ballongvisp. Smak til med mer sitron. Sett til siden. Knekk av aspargesene nederst (de knekker der det er naturlig), og del aspargesene i biter. Fennikelen trenger ofte å fjerne det ytterste «bladet», ta vekk det ytterste på «fingrene», del
Kok opp litt vann i en stor kjele (bare vann i bunnen), tilsett litt salt og ha i alle grønnsakene. Kok i kun 1-2 minutter. Hell fra vannet og la det renne over med kaldt vann i 30 sekunder slik at kokeprosessen stopper. Stek fisken etter ønske på skinnsiden ned. Server stekt fisk med sommekålsalaten og deilig vinaigrette.

Blings med kålsalat og fiskekake
Det som er så fint med å bruke nykål i en såkalt coleslaw er at salaten blir mye lettere og luftigere enn en vanlig coleslaw. Og gidder du atpåtil å lage egen majones så blir dette kjempegodt. En slik salat holder flere dager i kjøleskapet og passer til mye annet snadder også.
til 4 personer
4 brødskiver
4 fiskekaker, delt i 2 på langs
kålsalat:
1/4 nykål, finsnittet
1 liten løk, finsnittet
3 guløtter, grovrevet
3 ss rømme
1 ss majones*
1 ts hvitvinseddik
salt og nykvernet pepper
litt sitron

Bland sammen rømme, majones, eddik og salt og pepper. Press over litt sitron og juster evt mer helt til slutt. Bland godt inn de revede grønnsakene. Server blingsene med et godt lag kålsalat og topp med kalde, lune eller varme fiskekaker. Jeg fikk tak i supergode brokkolispirer fra Superspirer – supergodt!

*Hjemmelaget majones
Til en god porsjon, så mye at du har majones resten av uka og mer enn det..
1 egg, romtemperert
1 ts Dijonsennep
½ – 1 lite fedd hvitløk, fint revet
salt og nykvernet pepper
3:1 solsikkeolje/ olivenolje
en god skvis sitron

Ha egg en bolle (jeg bruker en supergod mikse, så bruk en food processor som pisker godt eller en håndmikser) sammen med sennep, hvitløk, salt og pepper. Bland godt. pisk i vei mens du heller i olje i en tynn stråle. Majonesen tykner etter hvert som du pisker. Mot slutten kan du smaker til med sitron og evt. mer salt og pepper.

After winter must come spring

Det er den samme følelsen av at jeg tror jeg er rik som jeg får når jeg ser de første norske jordbærene. Altså, jeg lukker øynene, vrenger lommeboka, koste hva det koste vil. Jeg betaler gladelig.
95,- stod det på pakken med aspargesene fra Hvasser. Jeg skulle egentlig kjøpe blomster men så ble det en bunt asparges istedet. De 3 aspargesene jeg foreløpig har oppdaget i mitt eget bed, spiser jeg jo vanligvis sittende på rumpa, rett ved avrettingsstedet. De ikke-godkjente EU-standaristerte aspargesene mine rekker aldri en rask smørdamping, en lystig Hollandaise, eggesmør, litt god skinke, revet parmesan eller annet snadder man serverer med lettkokte asparges. Nei, de er som en kjapp en. En one-night-stand. En flyktig affære. Generelt sett så er jo de norske aspargesene ganske så forgjengelige – men nå er det altså fest i et par uker fremover. Bunten fra Hvasser gikk rett i galetten. Godt ble det og. Livet blir jo en lek når man gleder seg så enormt mye over noe grønt som stikker opp av bakken år etter år. Hurra for mai.
Vil du lese mer om hvordan aspargesene på Hvasser vokser – se her.

AspargesGalette
til 2 personer
Paideig:
3,5 dl mel
60 g smør
1/2 beger kesam
1/2 ts salt
(1-2 ss vann – bare hvis det trengs)
1 eggehvite til pensling av bunn (evt bare bruk litt av eggeblandingen)
fyll:
1 pakke asparges (er de veldig tykke, snitt dem på langs)
60 g blåmuggost eller Haukli Chevre el annen chevre som ikke har skorpe
90 g Crème Fraîche (kan godt bruke den lette)
1 egg
nykvernet pepper, smak til med salt

Sett stekeovnen på 180C. Bland alt til deigen i en foodprocessor og kjør til du har en deig. Evt spe med mer mel eller vann hvis du skulle trenge det. Denne oppskriften gir 2 deigemner. Så i prinsippet kan du lage en kjempepai eller 2 mindre – men da trenger du mer fyll også. Klem deigen slik at du har en rund deig, på str med en CD. Pakk i plastfolie og legg deigen i kjøleskapet i ca 30 minutter. Kjevle ut deigen og legg den på et bakepapir på en bakeplate. Knekk av de nederste delene på aspargesene (de knekker der de slutter å være trevlete). Se hvor lange de blir og legg opp deigen etter dette – pass på at du har et par cm ekstra langs kantene som du nå skal brette inn. Prikk med en gaffel over bunnen, legg aluminiumsfolie i bunnen, hell på med tørre bønner (eller noe annet som tåler varme og holder deigen nede) og forstek paiskallet i ca 12 minutter. Pensle kjapt med eggeblandingen hvis du har laget den mens paiskallet forsteker, slik at du tetter igjen hullene. Vent et par minutter og ha i eggeblandingen. Fordel aspargesene over det hele – pnesle med litt olivenolje og stek i ca. 15-20 minutter. Server lun med en deilig salat.

Tips – I stedet for chevre kan du også bruke Gruyère, parmesan eller en annen ost som sier HEI.
Pønt? Nå er det jo så trendy som bare det å plukke maten som vokser rett uttafor – mer kortreist kan det ikke få blitt. Engsyren vokser under det ene bjørketreet, rett ved den lille porten. Blomstrer gjør den også på denne tiden. Gud så gøy!

Dra på sykkeltur? Det skal vi vaffal ikke gjøre!

Søndag. Halsbetennelse. 4 barn. Fint vær. Hva gjør man? Selv amerikanske piller mot alt hjelper ikke for å få fyrt i gang en mamma som burde ha ligget under dyna. Men er det merkelig nok noe jeg klarer når jeg er syk, er det å lage mat. Til en viss grense. Så en vaffelrøre ble laget slik barna kunne ha kafé i det lille huset i hagen.
Nå har det vært oppsøkende salgsvirksomhet i hele dag – naboene har blitt dratt, dyttet, truet og kastet inn i hagen vår av illsinte og truende barn med en sort hund. Neida, men det har blitt ringt på noen dører her nabolaget hvor barna så har lokket dem med boller og vafler fra det lille huset. Vaflene kunne skilte med bittelitt mindre sukker enn andre oppskrifter men så hadde jeg i et revet eple for kanskje å kompensere litt på det søte. Tipper at en revet pære vil gjøre dem enda søtere. Litt havremel og havrekli bidrar til at jeg nesten kan kalle dem sunne. Men nå synes ikke jeg nødvendigvis at vafler skal være så himla sunne. Vafler er vafler lism. I hvertfall nesten. Googler man «verdens beste vafler» kommer man nemlig rett til Sjømannskirken sine oppskrifter. Skulle tro mange har fått tilfredsstilt hjemlengselen sin i mange land over det hele hvor Sjømannskirken tar i mot alle som måtte komme innom. For meg var særlig det å komme hjem i hagen til pappa om sommeren etter jeg flyttet hjemmefra, utrolig fint. Han hadde et dobbelt- og en vanlig vaffeljern og de var nesten animerte, de stablene med vafler som ventet oss utenfor det lille huset i hagen, det samme som barna mine nå har laget om til sin kafé. Tipper at pappa smiler i skjegget sitt fra ett-eller-annet-sted nå, over å se barnebarna kaste seg over, om ikke de høyeste stablene, så i hvertfall deilige vafler. Sjekk ut nettsiden til Sjømannskirken, da de nå skal etablere en etterlengtet sjømannskirke i Rio de Janeiro. Det blir den 32.i rekken.

Nabolagsvafler
til 14-15 plater
2 egg
4 dl melk
2 dl rømme
1 revet eple
150 g meierismør, smeltet
200 g hvetemel
100 g havremel
50 g havrekli
100 g sukker
1 ts vaniljesukker
1 ts kardemomme
1 ts natron
1 ts bakepulver
1 klype salt

Pisk egg og sukker med en mikser til sukkeret er løst opp. Tilsett melk, rømme smeltet smør og ha så i resten av ingrediensene. Bland godt å la røra stå i 15 minutter. Stek med litt smør i jernet. Vi spiser de ferskeste alltid uten noe på og så etterhvert kommer det gjerne hjemmelaget jordbærsyltetøy, geitost, smør og kanskje rømme, på bordet.

Mitt daglige brød.

Bakehender? Moi? Jeg begynner nesten å tro på det selv enda jeg såvidt tar i deigen når jeg lager brød. Jeg fikk testet ut «no knead bread»-trenden i påsken i fjor da jeg ble syk dagen før ferien og måtte være inne(!) i 7 dager. Den fineste påsken siden 1978. Takkskaldufaenmegha. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det ble baking. Jeg er virkelig ikke noe god på å slappe av så noe måtte gjøres mellom hodepine og frustrasjon over å se ut på postkortet. Eltefritt brød. Og så enkelt det var. Etter å ha sett videoen til matpaabordet, har det nesten annehver dag stått en deig til heving. Og jeg lover – når du har gjort dette et par ganger, går det automatisk. Og jeg kommer ALDRI ALDRI til å slutte å spise brød. Aldri.

Det første brødet jeg rørte sammen var Ina sin oppskrift på kun hvetemel. Så testet jeg ut en annen oppskrift på en grovere variant og i ettertid så har jeg brukt ymse typer mel og evt litt frø og prøvd meg frem litt. Den blandingen jeg bruker mest nå er den i oppskriften under. Jeg har også funnet en annen metode som passer meg bedre enn den som Ina viser, da barna min klaget over mye mel på utenpå brødet.
Jeg har en superfin bakebolle som jeg har kjøpt på Jernia som har lokk. Det er nemlig viktig å dekke til deigen.

1 brød
350 g siktet hvetemel, gjerne fra Holli Mølle
200 g Emmer bakeblanding fra Holli Mølle (evt bruk div sammalt fint iblandet litt sammalt grovt)
1/4 ts tørrgjær
2 små ts salt
4 dl kaldt vann
litt mel til bunnen av gryta og evt litt til et dryss på toppen før gryta går i stekeovnen.

Deigen gjør jeg enten tidlig på morgenen (da blir det ferskt brød til kveldsmat). Eller så rører jeg den sammen på kvelden og baker ut på ettermiddagen el kvelden etter. Bland godt sammen det tørre med en skje i en bakebolle. Hell i vann og rør det inn i melet. Du skal bare blande så mye at du får en deig som blir en smule klissete. Sett på lokk. La stå en hel dag eller en natt og en dag. Ta av lokket, smør inn hendene med olivenolje og brett deigen i bollen. Gjenta brettingen et par ganger, ta gjerne mer olje på hendene slik at deigen får et tynt lag med olje på utsiden når du tilslutt legger den med skjøten ned. Sett på lokket igjen å la den heve i 1 1/2-2 timer. 15-20 minutter før steking, skrur du på stekeovnen på høy varme, 230-250C. Så setter du inn en jerngryte med lokk. Der skal den stå for å bli en ovn i ovnen. Sett klar en rist ol på benken som gryta kan stå på når du heller i deigen. – Dryss litt mel i bunnen av gryta (så setter ikke deigen seg fast når du skal ta det ut), ta litt olje på hendene og hjelp deigen ut av bollen og ned i den glovarme gryta. Sett på lokket og stek i 30 minutter. Etter 30 minutter, sett ned varmen til 210-200C, ta av lokket (herreguuud vil du tenke nå – har jeg, JEG, laget det fine brødet – og ja, det har du faktisk) og stek videre i 10-15 minutter (kommer litt an på stekeovnen du bruker). Ta ut gryta, hell brødet på rist.

Beklager litt uskarpe og ikke helt gode bilder – men en utålmodig fyr måtte knipse mens jeg dytta litt i deigen.