Mat for hjernen.

Untitled-1

Jeg lurer på om kroppen min sender signaler til hjernen om at «Hanne trenger kalsium. Hanne trenger kjøtt. Hanne har behov for Omega3.» For det hender jeg våkner om morgenen og tenker at nuh – nu trenger jeg noe friskt. Syrlig. Noe som knaser. Grønt. Skjønt. Lime. Sunt. Akkurat som jeg innimellom MÅ spise makrell i tomat. En hel boks på et par skiver. Agurk og pepper. Og Sushi. Jeg må ha sushi. Bare må ha. Eller knekkebrød med jordbærsyltetøy og geitost. Sukk! Har spist endel slike. Er det forskjell på tanken om at man bare har lyst på noe fordi det smaker godt og det plutselige behovet for en boks makrell i tomat? Altså, jeg liker veldig godt makrell i tomat, men er det slik at kroppen også kan fortelle hjernen om hva som faktisk trengs der inne? Jeg forstår at vi er skapt til å unngå smerte – at vi helst bare vil nyte. Og at for de fleste så er sjokolade nytelse. Men når det første jeg tenker på i det jeg åpner øynene er tynne skiver av grillet kjøtt, så tenker jeg at kroppen trenger det. Jeg spiser såpass lite kjøtt, at kanskje jeg får for lite B-vitaminer? Kroppen min trenger helt klart B-vitaminer.

Vel, nok om det. Nå vil jeg ha friskhet. Kanskje jeg trenger friskhet. I Vietnam og i Thailand har jeg spist deilige salater, enten bare med rå grønnsaker og kanskje noe kjøtt. Eller rå grønnsaker og nudler. Ofte er det dressingen som skaper spenningen – fordi jeg er så lat ellers, slenger sammen en sennepsvinaigrette eller kanskje jeg er den lateste, kun noen runder av god olivenolje og muligens litt sitron eller eddik. Så reiser man og treffer nye bekjentskaper. Hva ville for eksempel kyllingsalaten Larb Gai vært uten dressingen som er full av smak? Eller Cæsarsalaten uten den tykke, smakfulle «sausen» som har et snev av ansjos?
I denne salaten har jeg tilsatt kylling – men det kan man jo velge selv. Dessuten er salaten et veldig godt tilbehør til grillet kjøtt.

Kålsalat med asiatisk dressing
2-4 personer
2 never finsnittet kål
1 nepe, skrelt, delt i skiver så i staver
1 syrlig eple, skrelt, delt i skiver så i staver
1 stor gulrot, skrelt, delt i skrå skiver så i staver
1/2 mango, skrelt, delt i små terninger/ staver
1/4 blomkå, små buketter
1/4 brokkoli, små buketter
1/4 rødløk eller 2-3 vårløk, hakket
litt agurk, små biter/ strimler
dressing:
2 cm fersk ingefær, revet
1 hvitløksfedd, revet
1 sitrongress, finhakket til der hvor den lille kjernen stopper
2 ss fiskesaus
1 klype sukker
2 ss eddik, gjerne riseddik, evt hvitvins-
1 lime (rull den først godt med hånda – da er det lettere å få ut maks med saft)
fersk koriander

Bland sammen ingrediensene til dressingen. Smak til for å balansere surt, salt og søtt. Ha alle grønnsakene/ frukten i en bolle og hell over dressingen. Dryss på med hakket koriander.

Reklamer

Tilbake til røttene

Untitled-9

Alltid tilbake til røttene. Hver sensommer kan jeg enten dra dem opp fra jorda (hvis jeg har vært god på forkultivering, vanning, utplanting, luking, vanning – OG hvis været har vært litt kompis) eller dra til en grønnsaksbutikk som er gode på å ta inn markens grøde. Og heldigvis er det mange slike om dagen. Jeg må ta meg sammen når jeg går med handlekurven. Det er så mye som inspirerer meg at jeg er nødt til å splitte personligheten min – hvor den fornuftige tar overhånd og forteller meg at «Hanne, det er bare 1 middag om dagen – og det er bare 7 dager i uka. Dessuten har du ikke et kjølelager i kjelleren». Jeg prøver å høre på den fornuftige så godt det lar seg gjøre.
Jeg er på god talefot med rotgrønnsakene – som heldigvis holder seg lenge i kjøleskapet, og de kommer med et lass av forslag til hva jeg kan lage. Jeg lager juice med blant annet rødbeter, vi lager supper og gryter. Pureer, mos og bakte varianter. Oppskriften under er kanskje noe av det beste jeg kan få. Rotgrønnsaker med olivenolje, rosmarin (og/ eller andre urter), salt og pepper. Jeg baker dem relativt hardt i en times tid, slik at de går mot en deilig sødme med karamelliserte kanter. Sukk! Jeg spiser det slik, helt alene, eller sammen med andre råvarer som kylling eller kjøtt. Bakte rotgrønnsaker er supre i salater, gjerne med byggryn, quinoa eller bulgur. I fjor hadde jeg rødbeter på hytta (det har jeg nå også, men de har dessverre fått dårlig stell). De var bittesmå da jeg utålmodig dro dem opp i slutten av august. De spiste jeg med chevre. Snadder!

Untitled-10

Rotgrønnsaker med kylling

Når man baker rotgrønnsakene slik jeg gjør, krymper de en del – og så smaker det så godt, at jeg lager alltid mer enn det som kanskje hadde vært vanlig. Blir det noe til overs så er det jo bare godt i en salat dagen etter.
I denne oppskriften bruker jeg
gulrot
persillerot
rødbeter
rødløk
små poteter
masse rosmarin
salt og pepper
eventuelt hele hvitløksfedd

kyllingbryst fra Gårdsand/ Lovise, Holte eller Stange – 1 stk til 2 pers
noen sitronskiver
urter, rosmarin, estragon, persille ol
friske grønnsaker til servering, som babysalat, reddiker, sukkererter etc

Vask grønnsakene. Jeg skreller ikke rødbetene, bare gulrøtter og persillerot hvis det trengs. Rødløken deler jeg i båter, det samme med rødbetene, hvis de er store.
Ha alt i en bolle og hell på med olivenolje. Dryss over godt salt og nykvernet pepper.
Hakk urter og ha i. Bland alt sammen og hell over i noe ildfast. Det beste er å la grønnsakene få litt plass, at de ikke ligger i et høyt lag. Da blir det ikke så lett å få alle til å bli like godt stekt.
Sett dem i stekeovnen på 220-230C. Følg litt med underveis – rør litt i det innimellom.
Dytt noen skiver sitron under skinnet på kyllingen sammen med noen urter. Salt og pepre.
Stek brystet i en stekepanne med skinnsiden ned, til blir gyllent. Ta til side.
Når grønnsakene har ligget i 30-40 minutter, kan du legge inn kyllinbrystet. Bruk gjerne et steketermometer i den tykkeste delen. Kjernetemperaturen bør ligge på 62-68C. La brystet hvile i 10 minutter. La grønnsakene stå eventuelt i avslått ovn mens den hviler.

Kylling i godt selskap

Untitled-1KylCash

Hei Bjørnar – kunne du plukket en kasse med noe snadder til meg. Noen artige grønnsaker som dere har inne på lager. Gulrot med grønt, minibeter? Artige, små, japanske spirer? Ja, jeg liker overraskelser. For det meste.
Ved siden av at jeg har abonnement hos Kooperativet, er medlem hos Duggurd, har jeg også kontakt med opptil flere frukt- og grøntlagre. Jeg har tydeligvis behov for en viss kontroll over markens grøde, skjønner jeg når jeg skriver dette…Men det er fint å ha kontakt med en som jobber på et slikt sted, som elsker å lage mat og som gidder å stå å snakke med meg om alt man for eksempel kan lage av rotfrukter. Og hvor mye jeg elsker rosmarin. For ikke å snakke om fennikel. Herreguuuud, så godt det er med finsnittet fennikel. Og vet du hva jeg pleier å gjøre? Jo, jeg legger den snittede fennikelen i isvann før jeg siler den av å drypper over den beste olivenoljen jeg har, bittelitt sitron og så godt havsalt. Hvordan gjør du det, sa du? Så du bruker den ved siden av… Oj. Det må jeg teste ut.
…og så går minuttene.
I overraskelsesesken min denne gang lå det blant annet pak choi. En grønnsak, en slags salatkålvariant som jeg har brukt flere ganger og som blant annet er super i wok. Jeg har også brukt den i supper og i asiatiske gryteretter. Jeg ser det er flere av de store dagligvarebutikkene som har begynt å ta den inn i sortimentet. Jeg kjøper pak choi for det meste i asiatiske matvarebutikker, hvor jeg kan velge de minste størrelsene. Og nå fikk jeg noen fine av Bjørnar. Dette ble det en slags grytevariant, med asiatisk smak. Og masse cashewnøtter.

Til 4 personer
1 stort kyllingbryst eller kjøttet fra store 2 lår, delt i biter
3 dl hønsekraft/ buljong
2 ss soyasaus
3 ss hoisinsaus
1 ss maisenna, rørt ut i bittelitt kaldt vann
4 hvitløksfedd, finrevet
2 ss finrevet, fersk ingefær
1 ss olje
4 vårløk, hakket (hakk den lyse og den mørkegrønne delen hver for seg)
4-6 pak choi, i kvartinger, på langs
1 neve lubne sukkererter, delt i biter
1-2 dl cashewnøtter
lime
fersk koriander
ett eller annet tilbehør*

Pisk sammen hønsekraft og maisenna. Tilsett soya, hoisin, hvitløk og ingefær. Varm opp en gryte og stek kyllingbitene i olje på middels varme. Ta ut kyllingbitene og ha i en bolle ol. Ha i pak choi og de lyse vårløkbitene å la det surre i ca. 2-3 minutter. Ha tilbake kyllingbitene sammen med kraften, de grønne vårløkbitene, sukkererter og cashewnøtter. Smak til med lime. Når sausen tykner, etter ca. 2 minutter og alt er gjennomvarmt, server med *fullkornsnudler, perlebygg- eller spelt, quinoa, bulgur eller ris. Her har jeg brukt perleemmer, bare for å toppe listen. Den blander jeg meg litt hakket rødløk og olivenolje.

Untitled-2KylCash

Alt i gryta. Nesten.

Untitled-1

Mat som omtrent lager seg selv er veldig fint. Alt i gryta. Alt i formen. Man trenger bare litt forarbeid som gjerne består av opprydning i f. eks skall som må vekk, bort med litt jord, muligens litt kutting til mindre biter for at råvarene blir raskere ferdig og så til slutt, et dryss av urter, kanskje litt sitron, krydder og deilig olivenolje før det går i stekeovnen eller i en kjele på plata. En halvtimes tid til du har en smakfull middag. Jeg liker at rotgrønnsakene får litt juling, så jeg lar de stå på høy varme før jeg legger inn kyllingbrystet. Nesten dytter ingen av hesten. Eller nesten skyter ingen mann av hesten. Vet ikke hvilket ordtak du foretrekker, men jeg skal skal ikke skryte på meg en «one pot» her – alt gikk IKKE i samme form da jeg underveis, mens rotgrønnsakene fikk kjørt seg, kokte perlebygg. Har du f. eks små poteter i langpannen sammen med de andre grønnsakene, trenger du ikke perlebygg. Man trenger jo ikke perlebygg i det hele tatt, egentlig. Men det er bare er så veldig godt.

Kyllingbryst med bakte rotgrønnsaker og perlebygg
til 4 personer
1 stort kyllingbryst fra f. eks Gårdsand
urter, som f. eks rosmarin og/ eller estragon
forslag rotgrønnsaker:
gulrot, pastinakk, persillerot, sellerirot, rødbet – det er også godt å bake hele hvitløksfedd og rødløk i båter
skrell og del litt mer enn du pleier da grønnsakene krymper litt samt at det er så himla godt at man muligens spiser mer enn man pleier
3 dl perlebygg
kyllingkraft/ buljong
1 liten rødløk
god olivenolje eller en
vinaigrette:
1 ss Dijonsennep
1 ss hvitvinseddik
havsalt og nykvernet pepper
olivenolje

Sett stekeovnen på 200C. Vask, skrell og del grønnsakene. Ha alt i en bolle og hell over olivenolje, salt og urter. Bland godt med hendene og hell over i en langpanne eller en stor, ildfast form. Sett inn grønnsakene. Kok gryn etter anvisning på pakken, pass gjerne på mot slutten av koketiden, jeg syntes de er best al dente. Det er en smakssak, selvfølgelig. Pisk sammen vinaigretten i en bolle. Sett til side. Dytt noen urter under skinnet på kyllingbrystet, krydre med salt og pepper. Etter ca. 15 minutter, ta ut formen og gjør plass til kyllingbrystet. Sett ned varmen til 180C. Har du et steketermometer, dytt det inn og la det hele stå til du har 62-63C. Ta ut, la hvile 10-15 min før du skjærer i det. Ikke steketermometer? Stek brystet i ca. 20 minutter og kjøp deg et steketermometer til neste gang. Dette er en av de kjøkkendingsene du burde ha. La gjerne grønnsakene stå i ovnen mens kyllingen hviler. Og skru opp varmen igjen. De blir bare enda bedre… Hell varme byggryn i vinaigretten, bland inn hakket rødløk og bland godt. Server skiver av kylling med bakte rotgrønnsaker og byggrynssalat.

Untitled-2

Etter søndag kommer grønndag

gremolata1

Jeg får diller. De fleste er heldigvis bra. Sånn som nå, dilla på sitronskall, hvitløk og persille. Altså alt blandet sammen og gjerne blandet med olivenolje. Og noen ganger ansjos. Denne blandingen heter gremolata og er opprinnelig italiensk. Første gang jeg smakte gremolata var i en pasta. I etterkant har jeg funnet ut at den er perfekt til det meste av hovedråvarer som fisk, fugl og kjøtt. Smør den utover et kyllingbryst, dryss over stekt laks, som tilbehør ved siden av en grillet entrecote, servert i tynne skiver. I Italia er det vanlig å få den sammen med Ossobuco, som er en rett som består blant annet av skiver av kalveskank. I dag er det mandag og noen har funnet ut at meat free monday er et bra uttrykk, samt at det også er fint i praksis. Så da laget jeg denne salaten. Med gremolata. Et godt tips er å alltid koke mer gryn enn du kanskje trenger til middag. De er nemlig supre som formiddagsmat også.

Supersalat 2
til 4 personer
1/4 romanesco, buketter
1/2 brokkoli, buketter
1/2 pk sukkererter
1/2 pk asparges eller 1 pk aspargestopper
1 purre eller 3-4 vårløk, hakket
1 avokado, i små biter
3 dl perleemmer*- spelt eller bygg fra f.eks Holli Mølle
grønnsakbuljong

2 fedd hvitløk
4-5 ss olivenolje
1 potte persille, hakket
finrevet skall fra 1 sitron

Kok emmeren i buljong etter anvisning på pakken. Mens den putrer kutt opp grønnsaker og lag gremolata. Jeg lar asparges, romanescobuketter og sukkererter få 1 minutt i lettsaltet, kokende vann før jeg skyller raskt i kaldt vann. Brokkolibukettene masserer jeg med god olivenolje og litt havsalt. Bland alt sammen til gremolataen i en liten bolle. Ha de kokte grynene i en salatbolle og bland inn gremolata. Tilsett de lettkokte grønnsakane (del gjerne opp asparges og sukkererter i biter) og bland godt. Vend inn avokado og purre.

*Emmer, er i følge min favorittturbobudeie, Bodil Nordjore, bestemoren til spelten. Emmer har en mye lettere fordøyelig glutenoppbygging enn hvete. Rik på fiber og lavt fettinnhold. Bodil er også veldig begeistret for kornsorten i brødbaking. I Italia, særlig i Toscana og Abruzzo, finner du det ofte på menyen som farro, og kommer gjerne i supper, slik som vi har benyttet oss av bygg her hjemme. Jeg har også laget risotto på emmer (emmotto)? og det ble supergodt.

…og skulle du ha vanskeligheter med å gjøre denne retten helt «grønn», så er dette deilig tilbehør til stekt fisk, kylling og evt kjøtt. Og som formiddagsmat i en boks, kanskje med litt varmrøyka laks, hardkokt egg eller rester fra en kyllingmiddag, blir du dronninga eller kongen, alt ettersom, av lunsjen. Jeg skulle egentlig ha i små spinatblader, men det glemte jeg..

Hanne Halveis

sambal

Det er sjelden jeg bruker halvfabrikata når jeg lager mat. Og det er mange grunner til det. Først og fremst fordi ekte vare smaker MYE bedre. Dessuten vet jeg hva jeg får i meg. Rene smaker, ingen fremmeord og navn som får meg til å tenke på helt andre ting enn mat, som f. eks hva som står i hyllene med bilpleiemidler på bensinstasjonen. Men nå fikk jeg sjansen til å delta i en konkurranse for et nytt produkt, Raske Retter, som leverer økologiske kryddermikser som skal bidra til å lage middagen din på en ny og enkel måte. Kryddermiksene har en lang liste med «fri for» – noe som heldigvis er i tiden. Vi forbrukere vil vite hva vi spiser (selvom vi spiser halvfabrikata) og vi vil ikke bli lurt. En venninne av meg kjøpte en gang en lapskaus (fersk fra pakke) som hadde ordlyden «Smakfulle retter av ferske, naturlige råvarer (de siste 3 ordene var til og med skrevet med uthevet tekst) etter tradisjonelle oppskrifter». Foran på pakken så stod det: Innhold: Lapskaus med pølse, karbonade og bacon. Ja, tenker man – sikkert etter en tradisjonell oppskrift. MEN, snudde man pakken hadde innholdslisten blitt en smule lenger. 36 ingredienser… Og de fleste kjenner vel til noen råvarer man har i en vanlig lapskaus. Jeg skulle gjerne ha møtt den tradisjonelle lapskauskoker´n som hadde i en klype natriumnitt, en dasj dinatriuminosinat og dinatriumguanylat. Og hva med en teskje natriumlaktat, natrium og di-acetat? Og tilslutt, litt fargestoff, karamellpulver.
Dette er et par år siden – og jeg tipper at produktet er fjernet da den også inneholdt palmeolje, MSG og en liten gjeng til med fremmedord. OG det er jo mulige mange av disse stoffene verken er usunne eller farlige. Men det har ingenting med mat å gjøre. Og jeg ønsker å vite hva jeg putter i kroppen.
Ok, nok om det. Utpust. Nå har jeg i hvert fall laget et par retter med ferdige kryddermikser – som består av tørkede, økologiske råvarer og INGEN fremmedord.

Laks Sambal
Til 2 personer
300 g laksefilet, i tykke skiver
1 pakke Raske Retter (svinekjøtt) Sambal
2 ss vegetabilsk olje
1 fennikel, delt i 2, så i skiver
1 liten rødløk, delt i 2, så i tynne båter
2- fedd hvitløk, hakket
3 cm fersk ingefær, finhakket
4-5 vårløk, snittet
fersk koriander
1 boks kokosmelk
lime
evt dampet pak choy eller kinakål og kokt ris

Bland først kryddermiks 1 med 2 ss olje kaldt i en stekepanne. Varm opp blandingen under omrøring til du kjenner krydderlukt. Legg i laksebitene og stek raskt. Ta dem ut og legg til side. Ha i hvitløk, ingefær, rødløk, vårløk og fennikel. La det surre i et par minutter. Ta ut og legg sammen med laksen. Hell i kokosmelken sammen med kryddermiks 2. Kok opp og la det putre noen minutter, rør innimellom. Tilsett grønnsaker og laks og varm opp. Smak til med lime og server med hakket koriander. Dampet pak choy eller konakål smaker godt, og gjerne med ris.

thai

Kylling Thai
2 kyllingbryst, delt i små biter
1 pakke Raske Retter Kylling Thai
2 ss vegetabilsk olje
3 sjalottløk/ eller 1 liten løk, hakket
1/2 grønn paprika, i biter
1 grønn chili, hakket
1 ss fiskesaus
1 ss søt chilisaus
1 lime
1 dl vann
2 hjertesalathoder
12 sukkererter, snittet eller agurk
thaibasilikum, basilikum eller koriander
kokt ris

Bland først kryddermisk 1 med 2 ss olje kaldt i en stekepanne. Varm opp blandingen under omrøring til du kjenner krydderlukt. Tilsett kyllingbiter, sjalottløk, paprika og chili. La det surre et par minutter under omrøring. Hell kryddermiks 2 i pannen sammen med fiskesaus, chilisaus, saften fra 1 lime og vann. La det putre 5-7 minutter. Rens salatbladene og fyll dem med kyllingblandingen. Server med snittede sukkererter, urter og kokt ris.

Høstens vakreste skogsopplevelser

Untitled-1

Jeg klarer ikke å dy meg. Ved siden av meg på bussen er det noen som spiser. Det ser ut som- og lukter som muffins. Nysgjerrig som jeg er på hva og hvorfor folk spiser som de gjør, spør jeg hva de spiste till middag i går. Og i forigårs. Altså – det skal sies, dette er ikke noe jeg gjør vanligvis. Jeg sitter nemlig på bussen til Stryken. Der toget med skifolka stopper hver vinter, med alle milslukerne. Og hver høst, eller som jeg ser det i år, en fantastisk sensommer, går det busser med løpeglade fra Sognsvann en lørdag tidlig i september, til samme sted, for så å sende dem hjem igjen til fots. 30 kilometer gjennom Nordmarka. Altså Nordmarkstravern! Grusvei og sti i en akkurat passe blanding. -Så ja, hva spiste du i går? Joa, man spiste slik at man skal klare å løpe hele veien hjem til Oslo igjen. Og jeg skjønner, der jeg sitter på bakerste rad, at vi alle er en gjeng pasta-carbonara-spisere. Samtlige på rekka og setene foran satt torsdag og/ eller fredag kveld og gaflet innpå pasta med eggeplommer, parmesan og bacon.
Startskuddet på Stryken går kl 11 og ca. 1.200 syntetisk på/avkledde, blide, klare, akkurat passe mette folk, spinner i grusen. Turen gjennom Nordmarka er en fantastiske opplevelse denne dagen. Jeg får dessverre alltid litt kink i nakken på denne tiden av året i skogen. Det er virkelig ikke det beste å se etter sopp når man løper. Sliten i øynenen blir man også. Noen ser litt rart på meg der jeg roper «ÅH – kantareller». «Se! Piggsopp!» Glede og frustrasjon om hverandre – Jeg vet jo i mitt svette sinn, at jeg ikke kommer til å GÅ tilbake for å plukke den soppen jeg ser under de gamle trærne, pesende opp Gørjahøgda. Men – det er mulig det hjelper å tenke på mat når man løper. I hvert fall når det nærmer seg Sognsvann og en eller annen foran meg roper «ØL OG POTTIS». Som en slags gulrot for seg selv og andre. Herlig, et skikkelig mat-menneske, tenker jeg. Lørdag kveld blir det øl. Ikke pottis, men take out – sushi og pizza. Jeg orker ikke å lage mat.
I dag, er det nok en gang freddan, og det blir variasjoner over quesedillas her i heimen – i morgen er det nemlig en ny skogstur og det er nok bra med fyllstoff i en norsk calmex-rett også.
Carbonara, er helt klart en super rett dagene før man skal løpe – og som restitusjonsmat – og hvis noen forbinder restistusjon med essensielle fettsyrer og en nutridrink så dem om det- jeg liker heller tanken på mat. Og fett, karbo, protein etc er jo nettopp en Pasta Carbonara, med bacon, pasta, litt fløte og mye parmesan, samt ekstra kylling for å fylle opp, hvis du vil. En skikkelig fruktsalat marinert i en sukkerlake med stjerneanis, gjerne med en kanel-is ved siden av, gjør måltidet komplett. Pastaretten er så mektig i seg selv, at en kraftigere dessert ville blitt i overkant. Men for en Nordmarkstraver så går vel det meste… Det kan være fint å ha en sofa etter et slikt måltid. Og i hvertfall etter et slikt løp.

Untitled-2

Pasta Carbonara
En Carbonara skal egentlig ikke ha fløte i seg, men jeg har alltid brukt bittelitt og syntes det funker bra.
Til 4 personer
400 g spaghetti
300 g bacon
4 eggeplommer, romtemperert
2 kyllingbryst
4 ss toppede ss revet parmesan
1 dl fløte el matfløte
masse nykvernet pepper
(godt med erter også)

Kok pasta etter anvisning på pakken. Del bacon og kylling i små biter og stek først kyllingbitene på høy varme i ca 1-2 min, sett ned varmen til middels og ha i bacon. Stek til baconet har den konsistensen du ønsker. Sil av vannet på pastaen (al dente) og ha den tilbake i kjelen. Hell i fløte og varm opp. Ta vekk fra platen og tilsett eggeplommer, bacon og kylling samt det meste av parmesanen. Rør til blandet. Kvern over masse deilig pepper og dryss over resten av osten. Spis med én gang.

Untitled-4

Marinert fruktsalat
I denne salaten kan du ha det meste av frukt, det er egentlig bare kjøpmannen din som setter begrensing. Jeg brukte
2 pærer
1 granateple
2 nektariner
3 store plommer
½ galliamelon
1 stjernefrukt
4 stjerneanis
1 dl vann
1 dl sukker/ honning
Du kan også bruke ananas, appelsiner, eple, druer, fersken, mango og papaya for å nevne noen.
Kutt all frukten i biter. Kok opp vann, sukker og stjerneanis, la det koke i ca 8 minutter, til du kjenner en deilig lukt av stjernanis. Hel laken over den oppkuttede frukten og la det stå en liten stund, jo lenger jo bedre. Ønsker du deg en is til dette, kan jeg fortelle deg at ved å kjøpe en skikkelig god vaniljeis, la den mykne forsiktig opp i kjøleskapet og så blande inn 1-2 ss kanel, for så å sette på frys igjen, får en utrolig god og lettvint variant av ”hjemmelaget” is. Veeeldig godt til fruktsalat.

Fjærkreklubben

Untitled-1 kopi

En fugl er helt klart mer enn noe som ligger stykkevis og delt i kjøledisken.

Bruksfugl
Jeg kjører inn på tunet til Bakke Gård på Rygge. Vel ute av bilen er det en alarm som går. Pussig, tenker jeg. Den er ikke helt som alle andre alarmer. En nydelig hund står med logrende hale og virkelig smiler meg velkommen. Alarmen går fortsatt, men har blitt svakere. Den har på en måte bare flyttet på seg, lenger bak hovedhuset.
Kathrine Bakke tar i mot meg. Hun driver blant annet Bakkes Kattepensjonat som også ligger på gården. Jeg er stadig vekk innom hos henne på somrene for å handle grønnsaker i det flotte gårdsutsalget de har hvert år. Og så har hun fugl. I flere varianter, farger, størrelser og bruksmuligheter. Da jeg var innom forrige sommer hadde moskusendene holdt hele gården ren for brunsnegler. Og som jeg etter hvert skjønner, ”alarmen” er de 3 perlehønene som jeg ser går på lang-lang-rekke lenger bort ved åkeren. De sier i fra når det kommer uvedkommende til gards, være seg to- eller firebente. Ironisk nok var det ei perlehøne som ble tatt av reven i fjor, mulig den var en smule dumdristig og gikk så ned med det synkende skipet.

Untitled-2

Matfugl
Kathrine spiser ikke fuglene sine, verken kyllingene, hønene, gjessene, endene eller perlehønene. Hun liker å ha dem gående. Finner hun egg er det en bonus. Apropos egg, vi går rundt hjørnet, mot et lite hus. Der bor det noen hvite, flotte høner. Eller store kyllinger er det, får jeg forklart. – Dette er slaktekylling, slik vi kjenner dem liggende i stykningsdeler under plastfolien i butikken. Vanligvis lever de bare i ca. 30 dager før de blir slaktet. Disse overtok jeg som små kyllinger ved nyttår, de er avlet frem som hurtigvoksende kylling, så jeg er spent på hvordan dette vil gå. De skulle jo vært slaktet for en stund siden. Et litt spennende prosjekt kan man si. Hvordan vil beina holde de store kroppene oppe? De er jo ikke avlet frem for å leve så lenge. Hurtigvoksende kylling som helt klart ikke er kylling lenger… For meg ser de jo ut som velvoksne høner og Kathrine sier hun fortsatt ikke vet om det er snakk om høner, haner eller om det er en blanding. – De ser på meg først og fremst som en foringsmaskin men også som en mamma. Diltende etter Kathrine ute på tunet får de litt brød. Andre høner kommer til, brune, svarte, en med kammen på snei, et par rufsete høner med tilsynelatende slengbukser, en tenåringshane som ikke har lært seg å gale helt ennå, så vi bare smiler der den står og roper med stemmeskifte som en kvisete 14-åring.
Ved garasjen treffer vi noen ender, en fransk kjøttrase som er 3 ganger så stor som de vanlige endene vi kjenner. Noen grå gjess vagger over gårdsplassen, også en kjøttrase og noe av det største som man kan få. Toulousegåsa er en delikatesse. Men hos Kathrine får de altså vagge i fred. Uansett hvor mye godt hun kunne laget av dem. Jeg tenker tilbake på et nylig måltid jeg hadde i Frankrike. Perlehønelår med choucroute. Kanskje et av de beste måltidene jeg har hatt.

Untitled-3

Humla suser helt klart på Bakke Gård. Perlehønene er fortsatt helt uinteressert i å bli fotografert. De løper så fort de kan, med hodet godt frempå som om de passerer mål på en 100 meter. Perlehøner kan fly, men de foretrekker å løpe. På meg ser det ut som om de glemmer at de kan fly. – Men må de så må de, sier Kathrine, og forteller om da de første gang opplevde snø. Da ble de sittende oppe i et tre i 2 netter. Tilslutt hoppet de ned. Flaksende.
Vi myser mot sola og ser på de små, løpende alarmklokkene, som faktisk, der de opprinnelig kommer fra, Afrika, sør for Sahara, blir brukt som husdyr. De jager i flokk og kan spise små pattedyr. De oppfører seg best hvis de får gå løse, ellers blir de slemme…
-Det er jo det man ser i egg- og hønsenæringen. Går de for tett, dreper de hverandre, forteller Kathrine. I utlandet klipper de til og med vekk tuppen av nebbet på hønene. Det er dessverre slik at næringen i Norge også har fått på pukkelen de siste årene, og vi applauderer at folk heldigvis begynner å se på råvarene og hvor de kommer fra og hvordan de har levd. Respekt for alt liv.

Untitled-4

Det suser videre på Bakke Gård, og vi koser oss i vårsola. Det gjør hønene også. De med slengbukser, altså det som heter ”fotbefjæra” eller ”gribbebukser”, plukker brød fra bakken og Kathrine forteller at de har alle hver sin personlighet. – Jeg tilbringer jo mye tid med dem og de blir faktisk ganske kosete når man har hatt dem siden de var små. Gjessene tror jeg er en del av flokken, selv om jeg akkurat nå lar dem være litt i fred. Det er nemlig en del hormoner ute og går på denne tiden av året. Gassene kan lett bli litt aggressive, men det går heldigvis raskt over. I går ringte naboen da jenta i huset ikke turte å gå ut – så da ble det husarrest på fjærkreet. De går nemlig innimellom til nabohuset og tar klærne som henger til tørk. Gjessene tar seg også gjerne en tur, og jeg forteller at jeg flere ganger har stoppet ved hovedveien som går forbi gården for å slippe forbi ender eller gjess som krysser veien eller bare går i rekke langs grøftekanten. Jo varmere det blir, desto større områder beveger de seg over. – Men, i følge Kathrine, kommer de alltid hjem før det blir mørkt.

Untitled-5

http://www.bakkeskattehotell.com/

Hvor du kan lese om dyrevelferd og hva slag produkter du bør velge:
http://www.dyrevelferd.info/
http://dyrevennlig.org/
http://www.agropub.no/

Artikler:

Aftenposten, av Yngve Ekern 
Nrk/ ytring – av Simon Stranger

_02B8261 kopi

Bakt kylling med basilikum, sitron og hvitløk
Til 4 personer
2 never basilikumblader, hakket
4 ss sitronzest (fra 4 sitroner)
3-4 fedd hvitløk, finrevet
1 dl olivenolje
1 rå kylling, delt i lår og bryst, 4 deler
3 squash, gjerne 1 grønn og 1 gul, delt i tykke strimler
500 g små, søte tomater, delt i 2
1 neve basilikumblader ekstra
sitronbåter til servering

Forvarm stekeovnen til 220C. Bland sammen basilikum, sitronzest, hvitløk og olje i en liten bolle. Legg squashstrimlene i en stor, ildfast form og legg på kyllingbitene. Hell over og fordel basilikumblandingen. La stå i stekeovnen i 15 minutter. Legg i tomatene og la stå i 10 minutter til, eller til kyllingen er gjennomstekt. Topp det hele med ekstra basilikum.

vino – både rødt og hvitt går bra – som en rik Chardonnay eller en lett rød, som for eksempel:
Laroche Chablis Saint Martin 2010, varenr 3041401, 179,90,- passer til fisk, skalldyr og lyst kjøtt.
Allegrini Valpolicella Superiore 2011, varenr 5297001, 134,90,- passer til lyst kjøtt, lam og sau og småvilt.

Life is easy

Untitled-1

Vi er en bitteliten gjeng nordmenn som sitter på toget, på vei fra Chablis. Franskmannen ved siden av meg over midtgangen ser litt rart på meg men smiler og sier ”bon apetite”. Jeg har mitt eget sete, et lite bord som er festet i setet foran og der ligger det godt brød og diverse speket pølse kjøpt på søndagsmarkedet i Chablis. En god skinke blir sendt mellom setene foran meg – og der kommer osten. Hva mer trenger man? God ost, godt brød og litt skinke. Jo, bra selskap. Det er bevist at til og med vin kan smake bedre i lag med gode venner. Stemningen, hvem man er sammen med og hvor man er, gjør noe med det hele. Mannen som sender meg osten, er Fredrik Skavlan. Jeg er på tur med Skavlan! Men denne gang som tegner, ikke programleder. Han har tatt på seg oppdraget å sette sitt preg på tre flasker fra henholdsvis Champagne, Chablis og Chateau-Neuf-du-pape. Ingen grunn til å være uenig i forslagene fra importøren her, tenkte Fredrik. Han ser ganske så fornøyd ut der han sitter med et plastglass med Chablis Laroche mens vi suser gjennom den franske landsbygda. En togtur har da virkelig aldri vært bedre enn dette. Vi reiser nå ut av Bourgogne og sørover. Det skåles i god vin mens oster og skinker blir fortært. Vi er allerede godt vant. De siste dagene har vært en reise i noen av livets gleder, nysgjerrigheten er tilfredsstilt, magen mett og vi er alle fornøyde mennesker som mener at vi hadde vært fattige hvis vi ikke hadde elsket mat og vin.

Untitled-2

Gullrekka
Vi har vært i Reims som ligger i Champagne, – i Chablis som ligger i Bourgogne, – og skal nå sørover til Rhône og Chateuneuf-du-Pape. Fra den ene vinkjelleren til den andre. Fra matfat til matfat. Mon Dieu, vi blir nesten ikke sultne. Under den første lunsjen i Reims, blir vi introdusert for boblene som skal sette sitt preg på resten av oppholdet i byen. Forrige gang Fredrik var i her, var han for ung til å drikke Champagne. De hadde kanskje sagt noe annet om alder og vinsmaking i Frankrike, men faren til Fredrik holdt seg til norske lover, men nå, mange år etter, er Fredrik tilbake for å skape noe som faktisk skal gjøre en flaske med bobler, enda mer innbydende enn den er. For er det ikke slik – at det er skikkelig stas med Champagne?

Untitled-17

(When in Rome – do as the romans)When in Champagne
Ja, da drikker man kun Champagne. Selvfølgelig, nikker vi smilende til hverandre. Vi prøver å være akkurat passe sofistikerte, slik som vi nordmenn på tur kan være. Det er bare så fint. Så godt, og så STOR STÅHEI. Vi klarer nok ikke helt å styre gleden. Heldigvis har vi ikke shorts og caps. Fortsatt smilende rusler vi ned til den fantastiske katedralen Notre-Dame de Reims, en gotisk kirke som ligger i byen og hvor de franske kongene i mange århundrer ble kronet. Vi er i perfekt modus for katedralspotting og vi dveler en stund på utsiden av det lite beskjedne bygget. Når vi kommer inn, går vi hver for oss, i vår egen boble, muligens et resultat av religiøs storhet og en veldig unorsk formiddagsmat. Og altså, det stopper jo for all del ikke her. En fin bieffekt av å jobbe med franske vinprodusenter er at man på veien kan la seg mettes, gledes og ikke minst undres, over alt som kommer på den veien som leder til hjertet og helt klart beveger mat- og vinglade mennesker stort.

Untitled-3

Jeg overhører Skavlan på sin sedvanlige måte, stille spørsmål til Xavier, vår franske venn fra champagneprodusenten Mailly som følger oss i byen. – Er det noe mat Champagne IKKE passer til? Hvorfor er det slik at noen typer vin og sprit slår an så veldig i spesielle land. Og hva er egentlig boblene i Champagne? Vi mangler bare noen gode stoler og et par gjester, og kanskje god musikk som runder av det hele. Men, de gode stolene finner vi snart, og gjestene – klarer vi etter hvert fint selv å være. Det er til og med fredag. Etter et dykk ned i champagnegrottene 20 meter under jorden hos Mailly, er det smaking av 4 flasker. Vi spytter ikke.

Untitled-4

Caffè Corretto (selv om man er i Frankrike)
Middagen på hotellet vi bor på starter (selvfølgelig) med Champagne i noen dype sofaer. Mulig noen av oss har klart å bli sultne på de siste timene med hardt arbeid. Når man er i Frankrike, så er det også amuse bouches, eller små munnfuller, som man sier på norsk, som skal ned sammen med boblene. Vi nipper, smatter forsiktig og smiler igjen, meget tilfredse. Vel til bords er det valgets kval igjen. Hva skal man spise. Sukk – det er virkelig ikke enkelt. Men – vi klarer det denne gangen også. Godt tilbakelent, etter avslutningsvis både ost og dessert, som seg hør og bør, lurer vår sommelier på om vi ønsker en Cognac, eller kanskje mer Champagne. Det er mulig vi føler at vi er på et nachspiel, da alle gjestene, bortsett fra vårt bord, har forlatt lokalet. Det er mulig en nordmann i Frankrike gjør rare ting. Men vår mann som står ventede ved bordet, gikk omtrent i sjokk da vi ble enige oss i mellom at vi skulle ha en Fernet Branca i stedet for en Cognac. Bare synet av mannen med druemerket på kraven var verdt den bitre eliksiren vi skålte i noen minutter senere. Veldig usikker på om de i det hele tatt hadde Fernet Branca i baren, fortalte han derimot hva han selv drakk sent på kvelden, etter en stor middag. Martini Bianco. Dermed ble det et skikkelig fnisete nachspiel rundt bordet og på tide å ta kvelden. Vi skulle tross alt på jobb i morgen også. I Chablis.

Untitled-5

Life is easy
Så stor, men likevel så liten. Chablis. Bare ordet starter en viss spyttsekresjon munnen. Friskt, syrerikt. Østers og mineralrikt. Eple, hav og eleganse. Joa, dette skal vi klare. Som sagt, stor vin. Men overraskende nok, en bitteliten by. Helt klart mer en landsby. Men den har det vi nordmenn så gjerne lengter etter når vi vil være litt alene. Et par gater med butikker og kafeer. Noen gode slakte- og ostebutikker. Bakeriet hvor du får den beste bagetten og selvfølgelig et deilig marked hver søndag, hvor du finner alt fra damer som lager blodpølser mens barna står henrykt og ser på, til birøktere med 8 typer honning, alle de lokale ost- og pølseprodusentene, deilig ”fast food” som blir laget på stedet, ferske østers, samt litt nips. Så er gavene hjem til oss selv og barna reddet. Vi plukker opp formiddagsmaten i disse butikkene og kommer oss raskt inn på det lille hotellet som Laroche har midt i den lille byen.

Untitled-6

Vi serverer oss selv denne gangen. I kjøleskapet står det kald Chablis Laroche og vi sier ikke så veldig mye på en liten stund. Snart går vi lykkelige ut i gatene, kort vei fra hotellet og over til Laroche sine lokaler, som består både av kontorer, vinkjellere, kjøkken, storstue og en gammel druepresse. Alt pusset opp i Madame Laroche sin utrolige smakfulle stil. Etter en rundtur og omvisning i lokalene blir det vinsmaking. Denne gangen spytter vi. Men det er kun med tanke på den allerede fortærte lunsjen samt middagen, som vi regner med vil bli høydepunktet på turen. Det er jo også at på til lørdag.

Untitled-7

Untitled-8

Perlehøna og en 1992-årgang
Det er Madame Gweanel Laroche som helt klart gjør denne kvelden til en fest. Med hennes kokekunster, gode viner, en deilig peis og musikk fra Fredrik sin spilleliste, så blir lørdag til søndag. Ferden – fra consommé av skalldyr med små, hjemmelagede fiskeboller, lår fra perlehøne med en deilig choucroute og datteren i huset sin fantastiske Pavlova, til et raskt nachspiel på hotellet, gikk så altfor fort, som det gjerne gjør når man ler og har det gøy. Preget av dagens mange inntrykk, er det nok smart å få noen timer på øret før morgenen plutselig lugger oss i håret dagen derpå.
Med litt vondt i hodebunnen våkner vi, men det er på tide med søndagsmarkedet i hovedgaten og proviantering til togturen sørover. Ingen søndag i Frankrike uten en skikkelig piknik. Og den skal vi ta på TGV´n sørover mot Provence.

Untitled-9

Sur le pont d´Avignon
Vel fremme i sør. Alle i minibussen slår plutselig over på fransk og synger en gammel skolesang da vi passerer et skilt som forteller om en bro. Vi er tydeligvis så påvirket av glede, et glemt B-språk fra ungdomsskolen og en fransk tilfredshet så da vi stopper utenfor et tilsynelatende stort herskapshus i hjertet av gamlebyen i Avignon, kommer inn i det som viser seg å være et hotell, går det muligens litt i ball for oss. Helheten, rommene vi får tildelt, spisesalen, palmehagen, bakgården og beliggenheten, i en sidegate til det storslåtte pavepalasset og katedralen Notre-Dame des Doms d´Avignon – gjør oss litt utslått og utslitt. Men alle pavene som hadde sete i Avignon, hvilte sikkert ikke mye de heller – det er snart på tide å spise litt igjen etter en rask spasertur gjennom det historiske sentrumet.

Untitled-10

Untitled-12

Vi synker ned i deilige stoler i en av stuene på hotellet, det spilles musikk som man skulle tro var tilpasset av en feng shui-ekspert. Det er ikke noe annet å gjøre enn å bestille sofistikerte drinker á la James Bond. Shaken eller stirred – det kan være det samme. Vi fortsetter praten om mat, som har vart i 3 dager nå. Alle matretter og drinker som har sine historier om hvordan de ble oppfunnet. -Kylling Marengo! Det var retten Napoleons kokk improviserte av det lille han hadde etter slaget ved Marengo. Ettersom Napoleon hadde vunnet, anså han retten for sin lykkerett fra da av, tror jeg. Vi skravler videre. Dype stoler, Skavlan snakker, han spør, vi spør. Det er nesten fredag igjen. Avslutningsvis denne kvelden, er det ikke musikk, men en deilig middag på hotellet. Châteauneuf-du-Pape holder oss med selskap gjennom alle rettene og etter desserten får vi et besøk i vinkjelleren på hotellet som sikkert kunne vært en pave verdig. Ja, sett bort fra flasken med Fernet Branca, da. Som vi fant i en av hyllene. Altså, vi var verdige.

Untitled-14

Châteaneuf-du-Skavlan
Etter deilig frokost er det tid for vandringer vinmarken og etter hvert vinsmaking. Dette er helt klart et helt annet klima enn det vi opplevde i nord. En engasjert dame fra produsenten Ogier tar oss med opp i markene som ligger på noen høyder. Forbausende annerledes ”terroir” enn det vi er vant til å se vinrankene strekke seg utover i. Med en så stor variasjon i jordsmonnet som vi ser her, lærer vi at dette selvfølgelig vil ha noe å si mht påvirkning av vinene. Her er vinmarker som er dekket med store, hvite steiner (holder bra på varmen). Rett over veien står stokkene som på en sandstrand. Andre steder finner vi grus og leire. Skolelysene er tent hos alle og vi gleder oss til klasserommet.

Untitled-11

At paven fant hovedsetet sitt i Avignon, finner vi forståelig da vi selv setter oss rundt smakebordet hos Ogier. Først får vi smake viner fra de 4 forskjellige jordsmonnene som man finner i området. En veldig spennende måte å finne ut av hvordan smaken av terroir faktisk kan gi utslag. Fredrik får plutselig en litt større oppgave enn han hadde sett for seg. –Smak deg frem til en god blanding.

Untitled-13

Her har du 4 flasker uferdig vin. Om det er en følelse av pavenes tidligere nærvær her vi sitter i Chateauneuf-du-Pape, noe som helt klart stimulerte til høykvalitets druedyrking, eller om det er Fredrik Skavlan som faktisk ikke er tapt bak en vintønne, så får han skryt for å være et naturtalent i blending. Amatøren, som han beskjedent kaller seg, blander, smaker, blander og smaker, og etter flere forsøk, sitter han der med en høst- og vintervin. –Altså, skulle jeg tilbragt mye tid på en øde øy, så ville jeg valgt denne.

Untitled-15

Den første vinen som Fredrik Skavlan har satt sitt preg på, en Champagne, er på Vinmonopolet nå – Champagne Mailly C´est la vie Grand Cru Extra Brut, varenr 9927301, 299,90,-.
Her en uttalelse fra Fredrik:
– Det er morsomt at såpass prominente produsenter tenker så utradisjonelt. Jeg har jo ikke spesielt peiling på vin, men det å få gjøre tegninger direkte på flaskene var en uimotståelig utfordring for meg som illustratør, sier Fredrik Skavlan. Her hjemme er han mest kjent som programleder, men han har også jobbet som tegner i en årrekke, både for aviser og i en rekke bokutgivelser i flere land.
– Hva er ditt forhold til champagne?
– At den skal være tørr. Jeg drikker jo ikke champagne så ofte akkurat, men jeg synes den passer bedre til å redde en virkelig dårlig dag enn ute i kulda klokken tolv en nyttårsaften. Champagne smaker best når man minst venter det.

IMG_4281 kopi

Untitled-16

Bakte rotgrønnsaker

Jeg orket virkelig ikke å løpe ute i dag. Pyse! Men mens jeg løp på mølla i treningstudioet sammen med alle de andre pysene, tenkte jeg selvfølgelig på mat. Hva kan jeg spise i kveld? Blanke ark og en haug med tegnestifter. Fargerike, sådan. Selvfølgelig! Røtter! Rotgrønnsaker er noe av det beste jeg kan få. I form av kokte, stekte, moste men særlig bakte. Og da gjerne så godt bakte at de omtrent karamelliserer seg. Full guffe på stekeovnen. Olivenolje, salt, pepper og et raust dryss av fersk rosmarin. Bakte rotgrønnsaker er godt til alt. Særlig passer det til vilt, fugl, langtidsstekte kjøttstykker… Men også til stekt fisk. Det som er så deilig er at rotgrønnsaker holder leeeenge hvis de får ligge et sted de trives. Og det er vel helst en kjeller som vender mot nord, noe det finnes så mange av lenger, dessverre. Men man kan få norske rotgrønnsaker til godt ut på nyåret fra produsentene hvis de blir godt tatt vare på. Jeg fikk blant annet deilige persillerøtter hos Per Gjertsen på Hvasser i mars, tidligere i år. I butikkene og på Bondens Marked nå kan du også finne deilige, små beter i forskjellige farger, jordskokker og artige gulrøtter. Blant annet så selger Valborg Alhaug (bildet under, til høyre)fra Stange på Hedmarken, fargerike og fantastiske gulrøtter. Jeg fant dem hos Gutta på Haugen. Ellers så var jeg heldig å finne bittesmå, nydelige rødbeter hos Else, Korsvold Gård, forrige lørdag. Det skal sies/ skrytes av, at alle grønnsakene på det øverste bildet- og det til venstre under, er fra egen hage. Fra i fjor. I år var jeg ikke så flink, dessverre. Da er det deilig at det er så mange andre fine produsenter der ute!

Jeg skreller røttene utenom betene (vask dem godt) og blander dem i en form sammen med havsalt, nykvernet pepper, fersk rosmarin og olivenolje. Deretter baker jeg dem i forvarmet ovn på 200-220C. De må gjerne ligge en god halvtime for å bli møre. Og så må de bli godt bakt, syntes jeg. Så innimellom ligger de lenger, kanskje opp mot 50 minutter. Har du full form, rør innimellom.