Mat for hjernen.

Untitled-1

Jeg lurer på om kroppen min sender signaler til hjernen om at «Hanne trenger kalsium. Hanne trenger kjøtt. Hanne har behov for Omega3.» For det hender jeg våkner om morgenen og tenker at nuh – nu trenger jeg noe friskt. Syrlig. Noe som knaser. Grønt. Skjønt. Lime. Sunt. Akkurat som jeg innimellom MÅ spise makrell i tomat. En hel boks på et par skiver. Agurk og pepper. Og Sushi. Jeg må ha sushi. Bare må ha. Eller knekkebrød med jordbærsyltetøy og geitost. Sukk! Har spist endel slike. Er det forskjell på tanken om at man bare har lyst på noe fordi det smaker godt og det plutselige behovet for en boks makrell i tomat? Altså, jeg liker veldig godt makrell i tomat, men er det slik at kroppen også kan fortelle hjernen om hva som faktisk trengs der inne? Jeg forstår at vi er skapt til å unngå smerte – at vi helst bare vil nyte. Og at for de fleste så er sjokolade nytelse. Men når det første jeg tenker på i det jeg åpner øynene er tynne skiver av grillet kjøtt, så tenker jeg at kroppen trenger det. Jeg spiser såpass lite kjøtt, at kanskje jeg får for lite B-vitaminer? Kroppen min trenger helt klart B-vitaminer.

Vel, nok om det. Nå vil jeg ha friskhet. Kanskje jeg trenger friskhet. I Vietnam og i Thailand har jeg spist deilige salater, enten bare med rå grønnsaker og kanskje noe kjøtt. Eller rå grønnsaker og nudler. Ofte er det dressingen som skaper spenningen – fordi jeg er så lat ellers, slenger sammen en sennepsvinaigrette eller kanskje jeg er den lateste, kun noen runder av god olivenolje og muligens litt sitron eller eddik. Så reiser man og treffer nye bekjentskaper. Hva ville for eksempel kyllingsalaten Larb Gai vært uten dressingen som er full av smak? Eller Cæsarsalaten uten den tykke, smakfulle «sausen» som har et snev av ansjos?
I denne salaten har jeg tilsatt kylling – men det kan man jo velge selv. Dessuten er salaten et veldig godt tilbehør til grillet kjøtt.

Kålsalat med asiatisk dressing
2-4 personer
2 never finsnittet kål
1 nepe, skrelt, delt i skiver så i staver
1 syrlig eple, skrelt, delt i skiver så i staver
1 stor gulrot, skrelt, delt i skrå skiver så i staver
1/2 mango, skrelt, delt i små terninger/ staver
1/4 blomkå, små buketter
1/4 brokkoli, små buketter
1/4 rødløk eller 2-3 vårløk, hakket
litt agurk, små biter/ strimler
dressing:
2 cm fersk ingefær, revet
1 hvitløksfedd, revet
1 sitrongress, finhakket til der hvor den lille kjernen stopper
2 ss fiskesaus
1 klype sukker
2 ss eddik, gjerne riseddik, evt hvitvins-
1 lime (rull den først godt med hånda – da er det lettere å få ut maks med saft)
fersk koriander

Bland sammen ingrediensene til dressingen. Smak til for å balansere surt, salt og søtt. Ha alle grønnsakene/ frukten i en bolle og hell over dressingen. Dryss på med hakket koriander.

Tilbake til røttene

Untitled-9

Alltid tilbake til røttene. Hver sensommer kan jeg enten dra dem opp fra jorda (hvis jeg har vært god på forkultivering, vanning, utplanting, luking, vanning – OG hvis været har vært litt kompis) eller dra til en grønnsaksbutikk som er gode på å ta inn markens grøde. Og heldigvis er det mange slike om dagen. Jeg må ta meg sammen når jeg går med handlekurven. Det er så mye som inspirerer meg at jeg er nødt til å splitte personligheten min – hvor den fornuftige tar overhånd og forteller meg at «Hanne, det er bare 1 middag om dagen – og det er bare 7 dager i uka. Dessuten har du ikke et kjølelager i kjelleren». Jeg prøver å høre på den fornuftige så godt det lar seg gjøre.
Jeg er på god talefot med rotgrønnsakene – som heldigvis holder seg lenge i kjøleskapet, og de kommer med et lass av forslag til hva jeg kan lage. Jeg lager juice med blant annet rødbeter, vi lager supper og gryter. Pureer, mos og bakte varianter. Oppskriften under er kanskje noe av det beste jeg kan få. Rotgrønnsaker med olivenolje, rosmarin (og/ eller andre urter), salt og pepper. Jeg baker dem relativt hardt i en times tid, slik at de går mot en deilig sødme med karamelliserte kanter. Sukk! Jeg spiser det slik, helt alene, eller sammen med andre råvarer som kylling eller kjøtt. Bakte rotgrønnsaker er supre i salater, gjerne med byggryn, quinoa eller bulgur. I fjor hadde jeg rødbeter på hytta (det har jeg nå også, men de har dessverre fått dårlig stell). De var bittesmå da jeg utålmodig dro dem opp i slutten av august. De spiste jeg med chevre. Snadder!

Untitled-10

Rotgrønnsaker med kylling

Når man baker rotgrønnsakene slik jeg gjør, krymper de en del – og så smaker det så godt, at jeg lager alltid mer enn det som kanskje hadde vært vanlig. Blir det noe til overs så er det jo bare godt i en salat dagen etter.
I denne oppskriften bruker jeg
gulrot
persillerot
rødbeter
rødløk
små poteter
masse rosmarin
salt og pepper
eventuelt hele hvitløksfedd

kyllingbryst fra Gårdsand/ Lovise, Holte eller Stange – 1 stk til 2 pers
noen sitronskiver
urter, rosmarin, estragon, persille ol
friske grønnsaker til servering, som babysalat, reddiker, sukkererter etc

Vask grønnsakene. Jeg skreller ikke rødbetene, bare gulrøtter og persillerot hvis det trengs. Rødløken deler jeg i båter, det samme med rødbetene, hvis de er store.
Ha alt i en bolle og hell på med olivenolje. Dryss over godt salt og nykvernet pepper.
Hakk urter og ha i. Bland alt sammen og hell over i noe ildfast. Det beste er å la grønnsakene få litt plass, at de ikke ligger i et høyt lag. Da blir det ikke så lett å få alle til å bli like godt stekt.
Sett dem i stekeovnen på 220-230C. Følg litt med underveis – rør litt i det innimellom.
Dytt noen skiver sitron under skinnet på kyllingen sammen med noen urter. Salt og pepre.
Stek brystet i en stekepanne med skinnsiden ned, til blir gyllent. Ta til side.
Når grønnsakene har ligget i 30-40 minutter, kan du legge inn kyllinbrystet. Bruk gjerne et steketermometer i den tykkeste delen. Kjernetemperaturen bør ligge på 62-68C. La brystet hvile i 10 minutter. La grønnsakene stå eventuelt i avslått ovn mens den hviler.

Hei Skrei.

Untitled-1

Hei Skrei. Vi er skikkelige gode venner, du og jeg. Jeg kunne nesten ha giftet meg med deg. Tja – men altså. Jeg kunne i allefall ha spist deg hver dag på denne tiden. Førsteskrei ut ble til hjemmelagede fiskepinner. Dagen etter gikk resteparten i en fisketaco. Så ble jeg fristet i butikken igjen – hei skrei, og det ble stekt torsk surra med spekeskinke og kålsalat. Jaggumeg var det så godt at jeg laget det igjen dagen etter også – sammen med en blomkålmos. Og soyasmør. Så digg. Og herligheten tok maks 30 minutter. Fennikelen og jeg er også ganske fornøyde med å henge sammen så jeg bruker den blant annet i kålsalat, eller coleslaw som noen vil kalle det. Fennikel er forresten igjen kompis med fisk og generelt sjømat. Her er det altså mange tråder å følge. Mange bekjentskap og relasjoner. Heldigvis blir det ikke trøbbel av slikt. Bare nytelse og glede.

Til 4 personer
Kjøp så du har nok skrei til alle (jeg brukte skreifilet, tok vekk skinnet og delte i porsjonsstykker)
salt og pepper
serrano/ parma/ eller god, norsk spekeskine
1 ss smør
litt salt og nykvernet pepper
mos:
1 blomkål, delt i buketter
2-3 poteter, skrelt og delt i store biter
2-3 ss parmesan
en skvett fløte
salt og pepper
soyasmør:
3 ss soya
4 ss smør
kålsalat:
1/4 kålhode, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
3 guløtter i tynne staver
2 ss rømme
1 ss majones
1 ts Dijonsennep
litt sitronsaft
salt og nykvernet pepper

Salt fisken og sett til side. Ha blomkålbuketter og potetbiter i en kjele med litt kokende vann. Kok til det er mørt, hell fra nesten alt vannet – la stå. Bland sammen strimler av kål, fennikel og gulrøtter. Bland sammen rømme, majones og sennep. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Sett til side. Hell i en skvett fløte og revet parmesan sammen med blomkål og potet. Mos med en rotmoser eller liknende. Smak til med salt og pepper, sett kjelen på lav varme og la mosen varmes opp mens fisken blir klar. Skyll fisken og tørk med kjøkkenpapir. Strø på bittelitt salt og kvern over litt pepper. Surr skinke rundt hvert stykke. En eller to skiver, det finner du ut av. Stek i 1 ss meierismør, ca. 3 minutter på hver side. Legg fisken til side og ha i 4 ss meierismør – la det bli lettere brunt, på middels til høy varme. Pass på slik at det ikke brenner seg. Rør inn soya og varm opp, ta vekk fra platen. Spis varm blomkålmos sammen med kålsalat, deilig skrei og soayasmør.

Les mer om skreien her

Drikke til skrei:
Et klassisk valg vil bli en hvitvin med med mye friskhet, god konsentrasjon og middels fylde eller en rødvin på den fruktige og lette siden med lite/moderat tannin.
En chardonnaybasert vin fra kjølig klima i Europa eller fra den «Nye Verden» passer godt til torsk med bacon, smør- eller fløtesaus, erter/ertepuré eller nøttesmør/soyasmør
Mens en lettere rødvin er godt til f. eks skinnstekt torsk/skrei med sjysays eller en rødvinssaus/rødvinssmør, gjerne urter, noen rotgrønnsaker eller stekte poteter. Også her fungerer en miks som involverer smør og soya.

Chardonnay fra kjølig klima kan være for eksempel en hvit burgunder, en beaujolais blanc, en chardonnay fra Yarra Valley i Australia eller fra en av de kjølige vinområdene i California som Coastal Region og Anderson Valley.
En lettere rødvin kan være for eksempel en Beaujolais (Ancien fra Jean Paul Brun, en Morgon fra Foillard eller Lapierre) en kommuneburgunder eller en Barbera fra Piemonte.

Grunnen til lette viner er den delikate smaken torsk /skrei har nå i vintersesongen og man vil da helst ikke ha en vin som overdøver smaken av fisken. Det er også fordel om vinen har god friskhet (syre) og dette finner vi i kjølige klimaer mer enn i varme klimaer. Friskheten/syren i vinen omdannes til fruktighet når salte smaker fra smør/bacon/soya/salt fisk møter vinen i munnen. Det er også en fordel at vinen er på den fruktige siden, uten noe tydelig preg av fat, da fatpreg vil kunne gi en dårlig match med smaken av torsken. I tilegg følger det ofte med en fastere og mer tanninrik struktur når det er mye fat, noe som heller ikke smaker så godt til torsk. Til torsken er det best med en vin med lite tanniner (tanniner er tørrstoffer og gir snerpende munnfølelse, tørrrhet på tungen).

Hva Vinmonopolet sier: Det er typisk norsk med rødvin til torsk. Bakgrunnen for denne litt sære tradisjonen med rødvin til torsk er nok rett og slett å kombinere «det beste med det beste.» Slik tenkte kjøpmenn, skipsredere og «det gode borgerskap » når de hadde sine festmiddager for hundre år siden, og før det også. Det «beste» i kjelleren den gangen var rød Bordeaux, og den ble servert til fiskemiddagene.
Dette var såpass vellykket at det ble tradisjon. Fisken ble servert med smør, lever, rogn og poteter, og dette tilbehøret demper den ellers lite vellykkede effekten av garvestoffer i rødvin sammen med proteiner og fett i fiskekjøttet. Torsk er mager fisk, og proteinene i fiskekjøttet er bygget opp på en litt annen måte enn i annen fisk, som gjør at i kombinasjon med rødvin blir dette smaksmessig vellykket. I andre land spises torsk på en litt annen måte, aller mest stekt, med sauser og tilbehør, og vinvalgene blir mer i retning hvite viner.
Grunnen til at fisk generelt og tanninrik, kraftig rødvin ikke går så godt sammen, er at fettet i fiskekjøttet smaker litt for tydelig, nesten litt tranaktig, sammen med denne type vin. Kraftig rødvin dominerer over de litt sarte smaksnyansene i fisken.

Derfor – her er noen hvite viner, samt noen røde, som jeg mener passer.
Hvite:
Les Fumées Blanches Sauvignon Blanc 2013, kr 119,90 varenr 4733901
Beaujolais Chardonnay Classic Jean Paul Brun, kr 164,90 varenr 9150801
Røde:
Beaujolais L`Ancien Jean Paul Brun, kr 159,90, varenr 5077101
Monteraponi Badia a San Michele Chianti Classico 2012, kr 157,90, varenr 780101

 

Januardesserten

frukt

…eller altså bare frukt med julens etterlatenskaper. Frisk frukt er litt mer fristende nå enn puddinger og delfiafett. På nyttårsaften laget vi finhakket frusktsalat med pisket krem blandet med vaniljekesam, ekstra vanilje og litt melis. På siden lå det kransekakebiter fra julaften. En perfekt dessert når man er passe lei av å gå fra måltid til måltid som favner det meste innenfor tradisjonell julemat. Den har nå blitt min hverdagsdessert i januar. Kanskje ikke med like mye kransekake (bare litt) og det funker vel så bra uten den piska kremen. Jeg bruker også fruktsalaten til yoghurt, frokostblanding og kanskje noen ss av den i smoothiesen. Vil jeg dresse den opp litt koker jeg en sukkerlake med stjerneanis. (Lag gjerne en sukkerlake på honning i stedet for hvitt sukker). Og kanskje kanel og vanilje. Litt fersk mynte er også godt. Og kanelis.. Men den får vente litt…

Frukten varierer etter hva jeg har lyst på. Her har jeg brukt galliamelon, cantaloupemelon, kiwi, appelsin, pære, ananas og litt av saften fra lime. Del i bittesmå biter, alt i ca.samme størrelse. Spis frisk eller marinert i en kryddersukkerlake. Holder seg lenge i kjøleskapet fordi saften med alt fruktsukkeret fra frukten passer godt på…

 

Avokado. I love you.

avo

Jeg passer utrolig godt sammen med avokado. Den er nok en av de råvarene jeg matcher best med. Bestevenner kanskje? Jeg tror jeg er et bedre menneske vel vitende om at jeg har avokado i et fat på benken eller i kjøleskapet. Har jeg det ikke, blir jeg smårotete i hodet. Avokadoen og jeg er rett og slett et bra par!

Denne avokado- og agurksausen er kanskje en av mine favoritter når det går mot lysere tider. Den passer sikkert til mye, men til stekt eller grillet rosa fisk er den fantastisk.

Stekt/ grillet ørret med kald agurk- og avokadosaus
Til 4 personer
4 stk ørretfilet
2 avokado
1 agurk
¼ sitron/ lime
1 lite fedd hvitløk
salt og nykvernet pepper

Skrell gjerne agurken helt eller delvis hvis du vil. Del i biter og ha det i en høy bolle og lignende sammen med avokadobiter og et bittelite revet fedd hvitløk. Kjør med stavmikser til pure og smak til med salt, nykvernet pepper og sitron. Sett kaldt mens du lager resten.

Mens du lager sausen kan du strø salt på fisken. La den ligge slik til sausen er ferdiglaget. Skyll vekk saltet og tørk med kjøkkenpapir. Dryss på nykvernet pepper og stek ørreten 2-3 minutter på hver side på middels varme.

Favorittilbehør:
Diverse gryn, som på bildet hvor jeg har brukt byggryn, quinoa og perlecouscous (som egentlig er bittesmå pastakuler) eller skikkelige godt bakte båtpoteter. (Lager jeg poteter, bruker jeg alltid også urter, særlig er jeg glad i rosmarin. Jeg har tilgang på urter både på hytta og hjemme. Mange av dem kommer tilbake hvert år, slik som salvie, estragon, ruccula, og div typer timian).
På bildet har jeg blandede gryn sammen med småbladet salat, snittet fennikel, vårløk, brokkoli, persille og ruccula. Masse deilig sitron, god olivenolje og salt og nykvernet pepper. Noen ganger lager jeg en vinaigrette basert på f. eks Dijonsennep. Eller en soyavariant hvis jeg har lyst på noe asiatisk. Da er det snadder med MASSE hakket koriander også.

Tips!
Lag alltid for mye – dette er en super salat å ha med i matpakken. Ha gjerne i rester fra fisk eller fugl.

Untitled-2

Velkommen sommer

Untitled-4

Det kommer regnværsdager. Oh yeah!
Så setter man på en plate med Stein Torleif Bjella eller Oscar Danielson mens man planlegger en middag som smaker sommer. Og mens man sitter der og hører gode tekster og underfundigheter om livet, er det helt ok med litt regn. Plenen er jo tørr og brun og det blir ingen kantareller hvis det ikke skjer noe med luftfuktigheten. Det lukter først skikkelig sommer etter en god regnskyll.

Nypotetsalat med makrell
Til 4 personer
800 g nypoteter
2-3 makrell, kommer an på str.(når det ikke er makrellsesong eller vanskelig å få tak i – bruk røkt makrell – kjempegodt).
3-4 vårløk
1 pk ruccula
1 god neve hakket dill
½ beger Crème Fraîche
2-3 ss olivenolje
1 ss hvitvinseddik
2-3 ss pepperrot (gjerne fra tube)
salt og nykvernet pepper

Bland sammen ingrediensene til dressingen ved å blande olje og eddik inn i Crème Fraîche. Smak til med pepperrot, salt og nykvernet pepper. Kok potetene knapt møre og del dem i passende biter når de er litt mer avkjølt, men de bør fortsatt være varme. Bland dem forsiktig inn i dressingen sammen med hakket dill, vårløk og ruccula. Dressingen setter mye mer smak hvis potetene er lune. Mens potetene koker, grill eller stek makrellen i smør med salt og pepper. Avkjøl lett, rens og ta av større biter fiskekjøtt til å legge på potetsalaten. Jeg er også veldig glad i kapers i potetsalater. Samt en sennepsvinaigrette med masse urter i stedet for en kremet variant.

Sjekk ut lokale utsalg av frukt og grønt om sommeren. Bli inspirert av hva som er i sesong!

Makrellsprell

Untitled-1

Tenk å være en fisk uten svømmeblære. Tenk og måtte svømme hele tiden hele livet for ikke å synke til bunns. Det er nok en stor mulighet for at makrellen selv ikke ofrer så mye som en kort fisketanke på dette problemet. Den følger heller stimen, makrellen, og det blinker som tusen små lys i det de slår i overflaten. «Ut med dorgesnøret» roper bestefar og plutselig har man 6 stk sprellende makrell i båten.
Makrellen ble gjerne inntatt stekt eller grillet, med agurksalat, nypoteter og rømme. Syltet makrell kunne jeg innimellom få hos mormor og bestefar – det var også stas. Makrell i tomat har jeg alltid likt. Helst med masse nykvernet pepper, toppet med skiver av agurk. Peppermakrell, varmrøyk eller kaldrøkt spiser jeg hele året. Kanskje med et stekt egg på toppen. I en potetsalat? Deilig! At makrellen ikke bryr seg om å være fri for svømmeblære – stiller den seg like sikkert helt uforstående til at den er full av næringsstoffer. Proppfull av proteiner, marine omega 3-fettsyrer, vitamin D og selen svømmer den rundt 24 timer i døgnet som en liten gavepakke. Makrellen er i disse dager i ferd med å spise seg fin og feit og uvitende om det hele – at makrell er godt for deg. Det er altså bare å slenge ut dorgesnøret.

Untitled-4

Makrell tuttifrutti
Til 4 personer
4 makrell
3 lime
1 potte koriander
1 mango, i små terninger
1/2 ananas, i små terninger
3 fersken, i små terninger
1 rødløk, i små biter (evt 4 vårløk)
2 fedd hvitløk, finhakket
salt og nykvernet pepper

Del frukten og løken og ha det i en bolle. Press over 1 lime og bland inn hakket koriander. Rens makrellen og vask fisken inne i buken. Klipp av finner, hale og hode. Fyll buken med skiver av lime, koriander og hvitløk. Surr igjen med kjøkkenhyssing. Legg fisken på varm grill og snu kun 1 gang. Fisken er ferdig når bena lett slipper. Små makrell 4-5 min på hver side – større makrell, noen minutter ekstra. Server grillet makrell med tuttifrutti-salat.
*Hakket chili er også godt i denne salaten hvis du vil ha litt mer sting.

Untitled-2

Rester igjen fra grillet/ stekt makrell?
Bland inn litt rømme og yoghurt, smak til med revet pepperrot, masse nykvernet pepper, litt urter og litt salt. Ha på brødskiva, i et salatblad eller på knekkebrød.

Untitled-5

Jeg er så heldig å få være en del av Havfolket og denne saken er skrevet i samarbeid med godfisk.no

Hva lykke er…

Untitled-3

Dette er helt klart den beste tiden på året. (Jeg sier det samme om de andre sesongene også – alle har jo sine sjarmerende sider). Senvåren -alt begynner på nytt. Eller bare våkner opp fra en lang dvale. I skogen lukter det fantastisk av våt jord, det er skarpe, grønne farger og det dufter av spirerende vekster. Noen lukter sterkere om morgenen, andre sender duftene sine ut i solnedgangen. Jeg har allerede plukket de 4 aspargesene mine i bedet ved den vanvittige, store løpestikken etter farmor (jeg må flytte den til neste år, tror det er flere asparges som ikke kommer seg frem i villnisset). Rucculaen har i løpet av helgen vokst seg stor, epleblomstene strør om seg både med deilig lukt og et godt dryss av kronblader, gressløkens lilla blomster springer straks ut, det samme med de rare, men herlige valmuene. Og så er det sommerkålen, da. Som jeg altså finner i butikken. Det var starten på sommeren det, da jeg var liten. Bestefar fisket makrell tidlig om morgenen. Han vekket meg og så stod jeg opp med han og drakk kaffe. Jeg fikk nemlig lov å få en sukkerbit. Etterpå gikk jeg tilbake til den blå køyesengen og våknet en stund senere. Da hadde bestefar fått makrell. En mer sommerelig rett enn stekt makrell, nypoteter og nykål med masse meierismør kan jeg ikke komme på. Sommerlige minner fra en barndom er bare fine. Var det egentlig dårlig vær den gangen? Og det er som med lyder som med lukt og smak. De kan ta meg tilbake til ubekymrede, lange dager, hvor de eneste hindringen kunne være en dårlig klesklype som holdt fast krabbesnøret, eller som nettopp ikke gjorde det. At Elin ikke hadde flyttet inn på nabohytta for sommeren ennå, at jeg var litt redd for geitene (skrekkblandet fryd) eller at kiosken nede i vika var lagt ned i løpet av året som gikk.
Inger Hagerup sa det så fint – Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg.
OK – nok dikt. Over til kål. Sommerkålen- eller nykålen, om du vil.

Untitled-2

Dampet nykålsalat med stekt torsk eller makrell om du vil
Til 4 personer
fisk til 4 personer
smør til steking
1 nykål, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
1/2 bt asparges
1/2 brokkolihode i små buketter
dressing:
1/2-1 sitron
2 ss finhakket løk
1 ss Dijonsennep
2 ss kapers, hakket
en klype salt
nykvernet pepper
1/2 dl olivenolje

Press 1/2 sitron i en liten bolle og bland inn løk, sennep, kapers, salt og pepper. Pisk inn oljen med en gaffel eller en liten ballongvisp. Smak til med mer sitron. Sett til siden. Knekk av aspargesene nederst (de knekker der det er naturlig), og del aspargesene i biter. Fennikelen trenger ofte å fjerne det ytterste «bladet», ta vekk det ytterste på «fingrene», del
Kok opp litt vann i en stor kjele (bare vann i bunnen), tilsett litt salt og ha i alle grønnsakene. Kok i kun 1-2 minutter. Hell fra vannet og la det renne over med kaldt vann i 30 sekunder slik at kokeprosessen stopper. Stek fisken etter ønske på skinnsiden ned. Server stekt fisk med sommekålsalaten og deilig vinaigrette.

Blings med kålsalat og fiskekake
Det som er så fint med å bruke nykål i en såkalt coleslaw er at salaten blir mye lettere og luftigere enn en vanlig coleslaw. Og gidder du atpåtil å lage egen majones så blir dette kjempegodt. En slik salat holder flere dager i kjøleskapet og passer til mye annet snadder også.
til 4 personer
4 brødskiver
4 fiskekaker, delt i 2 på langs
kålsalat:
1/4 nykål, finsnittet
1 liten løk, finsnittet
3 guløtter, grovrevet
3 ss rømme
1 ss majones*
1 ts hvitvinseddik
salt og nykvernet pepper
litt sitron

Bland sammen rømme, majones, eddik og salt og pepper. Press over litt sitron og juster evt mer helt til slutt. Bland godt inn de revede grønnsakene. Server blingsene med et godt lag kålsalat og topp med kalde, lune eller varme fiskekaker. Jeg fikk tak i supergode brokkolispirer fra Superspirer – supergodt!

Untitled-1

*Hjemmelaget majones
Til en god porsjon, så mye at du har majones resten av uka og mer enn det..
1 egg, romtemperert
1 ts Dijonsennep
½ – 1 lite fedd hvitløk, fint revet
salt og nykvernet pepper
3:1 solsikkeolje/ olivenolje
en god skvis sitron

Ha egg en bolle (jeg bruker en supergod mikse, så bruk en food processor som pisker godt eller en håndmikser) sammen med sennep, hvitløk, salt og pepper. Bland godt. pisk i vei mens du heller i olje i en tynn stråle. Majonesen tykner etter hvert som du pisker. Mot slutten kan du smaker til med sitron og evt. mer salt og pepper.

I am the Cod King – I can do everything

linseskrei

Djjjiiiis- har spist den beste hverdagsmiddagen på lenge. Og den beste formiddagsmaten (etter at jeg tok bildet).
baREMAt. Hvor digg er det ikke når man får tak i fersk skreifilet i nærbutikken. Prisen har gått en smule opp og ned innimellom, har jeg notert meg. Det kommer vel an på fiskelykke og hald, skulle jeg tru.
For når den ferske skreien koster mye mindre enn frossentorsken, som sikkert har reist herfra og til evigheten og tilbake igjen (for pakking), da gjelder det å spise så mye torsk man kan, uten å bli lei. Og det skal vel godt gjøres. I hvertfall for min del. Som man leser i reklamen – skreien kan stekes, kokes (trekkes), confiteres, spises rå som i helt rå, eller rå og lettere marinert i sitrus, som da blir ceviche. Det betyr at vi kan lage skreimat flere dager i uka. På mange forskjellige måter. Kult!
Jeg er også medlem fanklubben til fennikelen. Fennikel er en smakfull grønnsak som jeg bruker mye, særlig i salat. Dessuten er fennikel supergodt til all slags fisk. Den er egentlig supergod til alt. Heia fennikel. Og heia skrei.

Hei Skrei
til 4 personer
800 g skreifilet
havsalt
solsikkeolje
linsesalat:
250 g puylinser
1/2 rødløk, finhakket
1 lite fedd hvitløk, revet
1/2 sitron, presset
god olivenolje
1 god neve persille, finhakket
(jeg liker også å bruke litt Dijonsennep – men det går fint uten)
salt og nykvernet pepper
fennikelsalat:
2-3 fennikel
4 ss god olivenolje
1/2 sitron, presset
salt og pepper
3 ss finhakket gressløk

Terje Ness tørrsalter torsken med havsalt i 20 minutter (det gjør den fastere i fisken). Så det gjorde jeg også. Men husk å skylle den godt etterpå. I mellomtiden skyller jeg linsene og koker dem opp i lettsaltet vann eller med litt grønnsakbuljong i vannet. La småkoke og ta linsene av platen når de er al dente. Skyll raskt i kaldt vann, sil av og hell i en bolle. Mens linsene koker og skreien salter seg ned kan du finsnitte fennikelen. Ta evt av det ytterste «bladet» og del den i 2 på langs. Legg med snittflaten ned og finsnitt på tvers. Legg alt i iskaldt vann. Hell en klunk olivenolje over de lett lunkne linsene. Ha i revet hvitløk, finkakket rødløk og masse, deilig persille. Sett til side. Etter at torsken er skylt og tørket av, del fileten i serveringsbiter og stek dem med skinnsiden ned i solsikkeolje i 3 minutter. Snu bitene og etterstek noen noen få minutter, til torsken flaker seg lett. Sil vannet fra fennikelen, drypp over olje og sitron, et dryss med salt og pepper og finhakket gressløk. Server stekt skrei med linsesalat og snittet fennikel.
Det skal sies at jeg laget også en rotmos med potet og kålrabi, samt soyasmør med sjalottløk. Så ja, ikkeno rart det var artig for unga også.

Les mer om god fisk på godfisk. Der står det også mye om skreien. Mer om skrei på min side finner du her. Og her.

Restetorsdag

Untitled-3Frit

Her om dagen hørte jeg uttrykket «restetorsdag». Det er jo fantastisk. Restematen har fått en egen dag. Og torsdag er sikkert ikke den dummeste dagen å ha restemat på. Da har man muligens laget noen middager i løpet av uka, gjort noen feilkjøp eller handlet litt i overkant. Eller begge deler. Jeg får vondt i kroppen av å kaste mat, så det er utrolig tilfredsstillende å ha fest på innholdet i et rotete kjøleskap. Jeg vokste opp på 70-tallet, da var restemat omtrent som en egen rett. Men restemat trenger ikke være oppvarmet mat for 3.gang. Opprydning i kjøleskapet er også en form for restemat.
Egg har jeg omtrent alltid, det er like viktig som avokado og skaper uro i bakhodet hvis det er tomt for denslags.

Les mer om matvett her.

Restepanne
1/2 pk bacon eller rester av kylling- eller kjøttmiddag (du kan selvfølgelig også gjøre den uten kjøtt). Rester av fisk funker også, som f. eks røkelaks.
1 liten løk, hakket
rester av div grønnsaker som f. eks 1/2 pose rosenkål eller små buketter av 1/2 brokkoli og/ eller 1 snittet fennikel i biter. Alt går i gryta. Har du kokte grønnsaker, bruk dem.
8 egg
et par dl revet ost, helst parmesan eller gruyere, ost med smak
hakkede urter
til topping
småbladet salat
reddiker, små tomater eller agurk i skiver
ristede brødskiver
meierismør eller god olivenolje til skivene

Ha litt olje eller smør i en panne og stek bacon, kjøtt eller hva det nå måtte være. Ha i hakket løk og la det surre videre i 2-3 minutter. Ha i resten av grønnsakene, bland godt og smak til med salt og nykvernet pepper. Pisk egg, ost og hakkede urter. Hell eggeblandingen over grønnsakene, rør litt, mens eggene setter seg. Sett på lokk eller inn i stekeovnen under grillen noen minutter (hvis pannen din tåler det). Etter noen minutter er den klar. Server med ristet brød og salat på toppen av restepanna.