Mitt daglige brød.

Untitled-1

Bakehender? Moi? Jeg begynner nesten å tro på det selv enda jeg såvidt tar i deigen når jeg lager brød. Jeg fikk testet ut «no knead bread»-trenden i påsken i fjor da jeg ble syk dagen før ferien og måtte være inne(!) i 7 dager. Den fineste påsken siden 1978. Takkskaldufaenmegha. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det ble baking. Jeg er virkelig ikke noe god på å slappe av så noe måtte gjøres mellom hodepine og frustrasjon over å se ut på postkortet. Eltefritt brød. Og så enkelt det var. Etter å ha sett videoen til matpaabordet, har det nesten annehver dag stått en deig til heving. Og jeg lover – når du har gjort dette et par ganger, går det automatisk. Og jeg kommer ALDRI ALDRI til å slutte å spise brød. Aldri.

Det første brødet jeg rørte sammen var Ina sin oppskrift på kun hvetemel. Så testet jeg ut en annen oppskrift på en grovere variant og i ettertid så har jeg brukt ymse typer mel og evt litt frø og prøvd meg frem litt. Den blandingen jeg bruker mest nå er den i oppskriften under. Jeg har også funnet en annen metode som passer meg bedre enn den som Ina viser, da barna min klaget over mye mel på utenpå brødet.
Jeg har en superfin bakebolle som jeg har kjøpt på Jernia som har lokk. Det er nemlig viktig å dekke til deigen.

1 brød
350 g siktet hvetemel, gjerne fra Holli Mølle
200 g Emmer bakeblanding fra Holli Mølle (evt bruk div sammalt fint iblandet litt sammalt grovt)
1/4 ts tørrgjær
2 små ts salt
4 dl kaldt vann
litt mel til bunnen av gryta og evt litt til et dryss på toppen før gryta går i stekeovnen.

Deigen gjør jeg enten tidlig på morgenen (da blir det ferskt brød til kveldsmat). Eller så rører jeg den sammen på kvelden og baker ut på ettermiddagen el kvelden etter. Bland godt sammen det tørre med en skje i en bakebolle. Hell i vann og rør det inn i melet. Du skal bare blande så mye at du får en deig som blir en smule klissete. Sett på lokk. La stå en hel dag eller en natt og en dag. Ta av lokket, smør inn hendene med olivenolje og brett deigen i bollen. Gjenta brettingen et par ganger, ta gjerne mer olje på hendene slik at deigen får et tynt lag med olje på utsiden når du tilslutt legger den med skjøten ned. Sett på lokket igjen å la den heve i 1 1/2-2 timer. 15-20 minutter før steking, skrur du på stekeovnen på høy varme, 230-250C. Så setter du inn en jerngryte med lokk. Der skal den stå for å bli en ovn i ovnen. Sett klar en rist ol på benken som gryta kan stå på når du heller i deigen. – Dryss litt mel i bunnen av gryta (så setter ikke deigen seg fast når du skal ta det ut), ta litt olje på hendene og hjelp deigen ut av bollen og ned i den glovarme gryta. Sett på lokket og stek i 30 minutter. Etter 30 minutter, sett ned varmen til 210-200C, ta av lokket (herreguuud vil du tenke nå – har jeg, JEG, laget det fine brødet – og ja, det har du faktisk) og stek videre i 10-15 minutter (kommer litt an på stekeovnen du bruker). Ta ut gryta, hell brødet på rist.

Untitled-2

Beklager litt uskarpe og ikke helt gode bilder – men en utålmodig fyr måtte knipse mens jeg dytta litt i deigen.

Reklamer

Sous vide – the new black

Magikeren
Mannen kommer inn på kjøkkenet. Han ser utrolig fornøyd ut og setter fra seg en eske. Jeg er i ferd med å preppe en entrecote av okse på en god halvkilo, et stykke okse høyrygg samt en surret lammestek. Det lukter frisk av hvitløk og rosmarin. Mat og menn, tenker jeg. Det er litt sånn at med en gang det er noe teknisk inne i bildet, så er det interessant. Det er jo virkelige ikke noe teknisk ved å åpne en hermetikkboks med fiskeboller på en hvilken som helst tirsdag. Eller kjøtt og spagetti. Det kan vi lage med lukkede øyne. Omtrent like spennende som å se hva som skjuler seg bak døra i julekalenderen fra Freia. Neida, her kommer mannen med en sak som trenger strøm og som skal gjøre alt kjøtt MYE bedre. ”Maskin, vettu”, entusiasmen er like høy som den svære entrecoten. ”Bare vent”, sier han og sender over esken, samt en vakuumeringsmaskin. Jeg konstaterer raskt at den ikke er så stor. Verken sous vide-apparatet, som jeg trodde skulle ta en halv kjøkkenbenkmeter, eller vakuumeringsmaskinen. Apparatet, altså en Sous Vide Sirkulator, ser jo absolutt ikke avskrekkende ut, tenker jeg. Og før jeg får tenkt så mye mer enn at ”den vil nok få plass i skuffen”, er en stor kjele fylt med varmt vann og plassert på kjøkkenbenken min. ”Snakkes i mårra”, sier gliset og stikker.

Slik går no dagan
Den raske innføringen på det enkle displayet, samt en demonstrasjon på hvordan vakuumere noe, sitter fortsatt i hukommelsen på en som er lettere allergisk mot å lese bruksanvisninger. Kjøttstykkene får salt, pepper, mer urter, hvitløk og en klatt meierismør. Jeg starter med den stykningsdelen som har det seigeste kjøttet og som vil kreve lengst tid i kjelen, høyryggen. Sirkulatoren er stilt inn på 56C og der skal den stå det neste, tja…, halvannet døgnet. I mellomtiden går livet sin vante gang. Omtrent. Jeg føler jeg går rundt og venter på et egg som skal klekkes, på om rumpetrollet i bøtta får bein, på at farmor skal hente meg i barnehagen. Ja, altså – en barnlig fryd og spenning – over en maskin… Den passende anledningen for en god middag. En enkel sådan, byr seg da en del timer senere. Opp med plastpakka med det tilsynelatende grå kjøttstykket. Jeg skjærer av plasten, heller til side litt væske og hiver høyryggen raskt i en glovarm grillpanne. Der får den 30 sekunder på hver side.

Andungen og svanen
En spanjol i flaske har stått ved min side under de siste minuttene, ventende av spenning og det blir bare han og meg til middag. Jeg skåler mot Sirkulatoren og må si meg imponert over forvandlingen. Egget ble klekket, rumpetrollet hadde plutselig både hale og små bein og farmor smiler til meg fra der oppe. Stolt av barnebarnet som fikk gull av gråstein. Svanen åpenbarte seg. Kjøttet er supermørt og nysgjerrigheten i meg gleder seg allerede til det neste prosjektet. Entrecote. Her blir ventetiden mye kortere. Etter, tja, 2 ½ time i kjelen er det tid for en barnehageavslutning og jeg føler meg like stolt som en tenåring som skal levere inn et biologiprosjekt, på vei til en sommerkledt gjeng som alle står i hagen med diverse kjøtt som skal på varme griller. Entrecoten får en rask behandling på begge sider og alle får smake en liten bit… Jeg blir nesten en mann der jeg står og henger ved grillene og forklarer teknisk hvordan dette kan ha seg, at kjøttet har en jevn temperatur gjennom det hele, (sett bort fra den sprø, grillede utsiden) mørheten, saftigheten og så smakfullt, da!
Det er vanskelig å ødelegge råvarene og resultatet blir perfekt hver gang! Tror det var flere som ønsket seg en Sirkulator etter den hagefesten.
Like i etterkant av dette, treffer jeg en annen kompis, vi prater om mat og så lurer han på om jeg har hørt om det lille, rare apparatet – ja, omtrent som en påhengsmotor, forklarer han, som forvandler selv det seigeste kjøtt til en drøm for selv den sløveste kniven i skuffen. Joa, har jo det, sier jeg fornøyd. Og føler at vi er litt på bølgelengde nå, ikke så farlig med UEFA og hvilket lag Ronaldo spiller på. Jeg kan plutselig mye om en liten påhengsmotor til kjøkkenet.

Fakta og slikt

For det første er Sous Vide er en fantastisk måte å få utnyttet billige og ”vanskelige” kjøttstykker på!
Sous Vide betyr ”under vakuum” og er en tilberedningsmetode for mat hvor man først vakuumerer råvaren i en plastpose, så trekker man denne i vann, i en gitt temperatur, det vil si den temperaturen du ønsker at f. eks et kjøttstykke skal ha. Ta en entrecote, hvor du ønsker den rød, altså ikke blodig, så stiller man inn tastaturet på 56C. Dette vil tilslutt gjøre at hele entrecoten vil holde ønsket kjernetemperatur, og ikke bare selve kjernen. Etterpå gir man kjøttet en rask og hard omgang i en varm grill- eller stekepanne, for en deilig og sprø stekeskorpe.
Det ER størrelsen som teller, og her snakker vi i liten målestokk…– maskinen jeg testet var virkelig overkommelig for ethvert kjøkken. Sjekk ut www.sousvidenorge.no. På www.heiamat.no finner du også fine oppskrifter og gode tips. Samt en utrolig fin blogg!

Temperaturen på sirkulatoren går fra 5C-99C og klarer å holde på temperaturen (kan svinge med 0,2C) i kjeler/ kar som inneholder opptil 20 liter vann. Jeg brukte en stor kjele som jeg vanligvis koker krabber og lignende i. Kjøttstykker som i utgangspunktet ikke er kjent for å være så seige, trenger ikke mange timene, mens billige, ”vanskelige” deler, kan ligge i maaange timer for så å oppnå heltestatus og hurramegrundt-rop i forsamlingen.

Man kan bruke både fisk, fugl og kjøtt – hvis det er mye fett på kjøttet og du har tenkt til å la det ligge i mange timer anbefaler jeg å skjære bort en del av fettet. Fett lukter ikke så godt etter 40 timer i lunkent vann.

VINO:
Crasto Douro Red 2010
Fenocchio Barbera d’Alba Superiore
Viña Ardanza Reserva 2001