«Hadde det ikke vært for dialekta så sku´n trudd vi var i Thailand», var det en som bemerket ute på terrassen etter noen glass vino og Jan Bar sin dessertdrink. Strandbaren på Stokkøya Sjøsenter var stua vår i 4 dager nå i langhelgen. Ikke bare stua – men kjøkkenet også. Ann Kristin Wang og jeg reiste opp til Torild Langklopp og Roar Svenning på Stokkøya Sjøsenter for å revitalisere morgenstundrutinene en smule. Heldige var vi jo – det var som å komme hjem til skikkelig gode venner. For et sted! Og for noen folk! Ved siden av å jobbe en litt, spiste vi godt på Strandbaren der 2 flinke kokker serverte oss kamskjell, både stekte og rå, fish&chips, deilig torsk, nydelig fiskesuppe og fantastiske blåskjell. Naturopplevelsene stod i kø og jeg sa vel ganske mange ganger i løpet av noen vandringer til fots og på sykkel og en bra bilragg vi hadde over på Linesøya, at jeg gjerne kunne flytta opp dit nårsomhelst!
Jeg prøver og finne ord for alle wow-opplevelsene vi hadde, de gode munnfullene og samtalene med herlige folk men jeg tror det beste er å dra dit selv. Jeg skal i ihvertfall snart tilbake. Skal jo skrive en sak om lam. Og mat fra fjæra. Om deilig vin som passer til all den fantastiske sjømaten som kysten vår. Og ja, all den deilige sjømaten. Selvfølgelig. Jeg heier på Torild og Roar!
bortebortehjemme 