Life is easy

Untitled-1

Vi er en bitteliten gjeng nordmenn som sitter på toget, på vei fra Chablis. Franskmannen ved siden av meg over midtgangen ser litt rart på meg men smiler og sier ”bon apetite”. Jeg har mitt eget sete, et lite bord som er festet i setet foran og der ligger det godt brød og diverse speket pølse kjøpt på søndagsmarkedet i Chablis. En god skinke blir sendt mellom setene foran meg – og der kommer osten. Hva mer trenger man? God ost, godt brød og litt skinke. Jo, bra selskap. Det er bevist at til og med vin kan smake bedre i lag med gode venner. Stemningen, hvem man er sammen med og hvor man er, gjør noe med det hele. Mannen som sender meg osten, er Fredrik Skavlan. Jeg er på tur med Skavlan! Men denne gang som tegner, ikke programleder. Han har tatt på seg oppdraget å sette sitt preg på tre flasker fra henholdsvis Champagne, Chablis og Chateau-Neuf-du-pape. Ingen grunn til å være uenig i forslagene fra importøren her, tenkte Fredrik. Han ser ganske så fornøyd ut der han sitter med et plastglass med Chablis Laroche mens vi suser gjennom den franske landsbygda. En togtur har da virkelig aldri vært bedre enn dette. Vi reiser nå ut av Bourgogne og sørover. Det skåles i god vin mens oster og skinker blir fortært. Vi er allerede godt vant. De siste dagene har vært en reise i noen av livets gleder, nysgjerrigheten er tilfredsstilt, magen mett og vi er alle fornøyde mennesker som mener at vi hadde vært fattige hvis vi ikke hadde elsket mat og vin.

Untitled-2

Gullrekka
Vi har vært i Reims som ligger i Champagne, – i Chablis som ligger i Bourgogne, – og skal nå sørover til Rhône og Chateuneuf-du-Pape. Fra den ene vinkjelleren til den andre. Fra matfat til matfat. Mon Dieu, vi blir nesten ikke sultne. Under den første lunsjen i Reims, blir vi introdusert for boblene som skal sette sitt preg på resten av oppholdet i byen. Forrige gang Fredrik var i her, var han for ung til å drikke Champagne. De hadde kanskje sagt noe annet om alder og vinsmaking i Frankrike, men faren til Fredrik holdt seg til norske lover, men nå, mange år etter, er Fredrik tilbake for å skape noe som faktisk skal gjøre en flaske med bobler, enda mer innbydende enn den er. For er det ikke slik – at det er skikkelig stas med Champagne?

Untitled-17

(When in Rome – do as the romans)When in Champagne
Ja, da drikker man kun Champagne. Selvfølgelig, nikker vi smilende til hverandre. Vi prøver å være akkurat passe sofistikerte, slik som vi nordmenn på tur kan være. Det er bare så fint. Så godt, og så STOR STÅHEI. Vi klarer nok ikke helt å styre gleden. Heldigvis har vi ikke shorts og caps. Fortsatt smilende rusler vi ned til den fantastiske katedralen Notre-Dame de Reims, en gotisk kirke som ligger i byen og hvor de franske kongene i mange århundrer ble kronet. Vi er i perfekt modus for katedralspotting og vi dveler en stund på utsiden av det lite beskjedne bygget. Når vi kommer inn, går vi hver for oss, i vår egen boble, muligens et resultat av religiøs storhet og en veldig unorsk formiddagsmat. Og altså, det stopper jo for all del ikke her. En fin bieffekt av å jobbe med franske vinprodusenter er at man på veien kan la seg mettes, gledes og ikke minst undres, over alt som kommer på den veien som leder til hjertet og helt klart beveger mat- og vinglade mennesker stort.

Untitled-3

Jeg overhører Skavlan på sin sedvanlige måte, stille spørsmål til Xavier, vår franske venn fra champagneprodusenten Mailly som følger oss i byen. – Er det noe mat Champagne IKKE passer til? Hvorfor er det slik at noen typer vin og sprit slår an så veldig i spesielle land. Og hva er egentlig boblene i Champagne? Vi mangler bare noen gode stoler og et par gjester, og kanskje god musikk som runder av det hele. Men, de gode stolene finner vi snart, og gjestene – klarer vi etter hvert fint selv å være. Det er til og med fredag. Etter et dykk ned i champagnegrottene 20 meter under jorden hos Mailly, er det smaking av 4 flasker. Vi spytter ikke.

Untitled-4

Caffè Corretto (selv om man er i Frankrike)
Middagen på hotellet vi bor på starter (selvfølgelig) med Champagne i noen dype sofaer. Mulig noen av oss har klart å bli sultne på de siste timene med hardt arbeid. Når man er i Frankrike, så er det også amuse bouches, eller små munnfuller, som man sier på norsk, som skal ned sammen med boblene. Vi nipper, smatter forsiktig og smiler igjen, meget tilfredse. Vel til bords er det valgets kval igjen. Hva skal man spise. Sukk – det er virkelig ikke enkelt. Men – vi klarer det denne gangen også. Godt tilbakelent, etter avslutningsvis både ost og dessert, som seg hør og bør, lurer vår sommelier på om vi ønsker en Cognac, eller kanskje mer Champagne. Det er mulig vi føler at vi er på et nachspiel, da alle gjestene, bortsett fra vårt bord, har forlatt lokalet. Det er mulig en nordmann i Frankrike gjør rare ting. Men vår mann som står ventede ved bordet, gikk omtrent i sjokk da vi ble enige oss i mellom at vi skulle ha en Fernet Branca i stedet for en Cognac. Bare synet av mannen med druemerket på kraven var verdt den bitre eliksiren vi skålte i noen minutter senere. Veldig usikker på om de i det hele tatt hadde Fernet Branca i baren, fortalte han derimot hva han selv drakk sent på kvelden, etter en stor middag. Martini Bianco. Dermed ble det et skikkelig fnisete nachspiel rundt bordet og på tide å ta kvelden. Vi skulle tross alt på jobb i morgen også. I Chablis.

Untitled-5

Life is easy
Så stor, men likevel så liten. Chablis. Bare ordet starter en viss spyttsekresjon munnen. Friskt, syrerikt. Østers og mineralrikt. Eple, hav og eleganse. Joa, dette skal vi klare. Som sagt, stor vin. Men overraskende nok, en bitteliten by. Helt klart mer en landsby. Men den har det vi nordmenn så gjerne lengter etter når vi vil være litt alene. Et par gater med butikker og kafeer. Noen gode slakte- og ostebutikker. Bakeriet hvor du får den beste bagetten og selvfølgelig et deilig marked hver søndag, hvor du finner alt fra damer som lager blodpølser mens barna står henrykt og ser på, til birøktere med 8 typer honning, alle de lokale ost- og pølseprodusentene, deilig ”fast food” som blir laget på stedet, ferske østers, samt litt nips. Så er gavene hjem til oss selv og barna reddet. Vi plukker opp formiddagsmaten i disse butikkene og kommer oss raskt inn på det lille hotellet som Laroche har midt i den lille byen.

Untitled-6

Vi serverer oss selv denne gangen. I kjøleskapet står det kald Chablis Laroche og vi sier ikke så veldig mye på en liten stund. Snart går vi lykkelige ut i gatene, kort vei fra hotellet og over til Laroche sine lokaler, som består både av kontorer, vinkjellere, kjøkken, storstue og en gammel druepresse. Alt pusset opp i Madame Laroche sin utrolige smakfulle stil. Etter en rundtur og omvisning i lokalene blir det vinsmaking. Denne gangen spytter vi. Men det er kun med tanke på den allerede fortærte lunsjen samt middagen, som vi regner med vil bli høydepunktet på turen. Det er jo også at på til lørdag.

Untitled-7

Untitled-8

Perlehøna og en 1992-årgang
Det er Madame Gweanel Laroche som helt klart gjør denne kvelden til en fest. Med hennes kokekunster, gode viner, en deilig peis og musikk fra Fredrik sin spilleliste, så blir lørdag til søndag. Ferden – fra consommé av skalldyr med små, hjemmelagede fiskeboller, lår fra perlehøne med en deilig choucroute og datteren i huset sin fantastiske Pavlova, til et raskt nachspiel på hotellet, gikk så altfor fort, som det gjerne gjør når man ler og har det gøy. Preget av dagens mange inntrykk, er det nok smart å få noen timer på øret før morgenen plutselig lugger oss i håret dagen derpå.
Med litt vondt i hodebunnen våkner vi, men det er på tide med søndagsmarkedet i hovedgaten og proviantering til togturen sørover. Ingen søndag i Frankrike uten en skikkelig piknik. Og den skal vi ta på TGV´n sørover mot Provence.

Untitled-9

Sur le pont d´Avignon
Vel fremme i sør. Alle i minibussen slår plutselig over på fransk og synger en gammel skolesang da vi passerer et skilt som forteller om en bro. Vi er tydeligvis så påvirket av glede, et glemt B-språk fra ungdomsskolen og en fransk tilfredshet så da vi stopper utenfor et tilsynelatende stort herskapshus i hjertet av gamlebyen i Avignon, kommer inn i det som viser seg å være et hotell, går det muligens litt i ball for oss. Helheten, rommene vi får tildelt, spisesalen, palmehagen, bakgården og beliggenheten, i en sidegate til det storslåtte pavepalasset og katedralen Notre-Dame des Doms d´Avignon – gjør oss litt utslått og utslitt. Men alle pavene som hadde sete i Avignon, hvilte sikkert ikke mye de heller – det er snart på tide å spise litt igjen etter en rask spasertur gjennom det historiske sentrumet.

Untitled-10

Untitled-12

Vi synker ned i deilige stoler i en av stuene på hotellet, det spilles musikk som man skulle tro var tilpasset av en feng shui-ekspert. Det er ikke noe annet å gjøre enn å bestille sofistikerte drinker á la James Bond. Shaken eller stirred – det kan være det samme. Vi fortsetter praten om mat, som har vart i 3 dager nå. Alle matretter og drinker som har sine historier om hvordan de ble oppfunnet. -Kylling Marengo! Det var retten Napoleons kokk improviserte av det lille han hadde etter slaget ved Marengo. Ettersom Napoleon hadde vunnet, anså han retten for sin lykkerett fra da av, tror jeg. Vi skravler videre. Dype stoler, Skavlan snakker, han spør, vi spør. Det er nesten fredag igjen. Avslutningsvis denne kvelden, er det ikke musikk, men en deilig middag på hotellet. Châteauneuf-du-Pape holder oss med selskap gjennom alle rettene og etter desserten får vi et besøk i vinkjelleren på hotellet som sikkert kunne vært en pave verdig. Ja, sett bort fra flasken med Fernet Branca, da. Som vi fant i en av hyllene. Altså, vi var verdige.

Untitled-14

Châteaneuf-du-Skavlan
Etter deilig frokost er det tid for vandringer vinmarken og etter hvert vinsmaking. Dette er helt klart et helt annet klima enn det vi opplevde i nord. En engasjert dame fra produsenten Ogier tar oss med opp i markene som ligger på noen høyder. Forbausende annerledes ”terroir” enn det vi er vant til å se vinrankene strekke seg utover i. Med en så stor variasjon i jordsmonnet som vi ser her, lærer vi at dette selvfølgelig vil ha noe å si mht påvirkning av vinene. Her er vinmarker som er dekket med store, hvite steiner (holder bra på varmen). Rett over veien står stokkene som på en sandstrand. Andre steder finner vi grus og leire. Skolelysene er tent hos alle og vi gleder oss til klasserommet.

Untitled-11

At paven fant hovedsetet sitt i Avignon, finner vi forståelig da vi selv setter oss rundt smakebordet hos Ogier. Først får vi smake viner fra de 4 forskjellige jordsmonnene som man finner i området. En veldig spennende måte å finne ut av hvordan smaken av terroir faktisk kan gi utslag. Fredrik får plutselig en litt større oppgave enn han hadde sett for seg. –Smak deg frem til en god blanding.

Untitled-13

Her har du 4 flasker uferdig vin. Om det er en følelse av pavenes tidligere nærvær her vi sitter i Chateauneuf-du-Pape, noe som helt klart stimulerte til høykvalitets druedyrking, eller om det er Fredrik Skavlan som faktisk ikke er tapt bak en vintønne, så får han skryt for å være et naturtalent i blending. Amatøren, som han beskjedent kaller seg, blander, smaker, blander og smaker, og etter flere forsøk, sitter han der med en høst- og vintervin. –Altså, skulle jeg tilbragt mye tid på en øde øy, så ville jeg valgt denne.

Untitled-15

Den første vinen som Fredrik Skavlan har satt sitt preg på, en Champagne, er på Vinmonopolet nå – Champagne Mailly C´est la vie Grand Cru Extra Brut, varenr 9927301, 299,90,-.
Her en uttalelse fra Fredrik:
– Det er morsomt at såpass prominente produsenter tenker så utradisjonelt. Jeg har jo ikke spesielt peiling på vin, men det å få gjøre tegninger direkte på flaskene var en uimotståelig utfordring for meg som illustratør, sier Fredrik Skavlan. Her hjemme er han mest kjent som programleder, men han har også jobbet som tegner i en årrekke, både for aviser og i en rekke bokutgivelser i flere land.
– Hva er ditt forhold til champagne?
– At den skal være tørr. Jeg drikker jo ikke champagne så ofte akkurat, men jeg synes den passer bedre til å redde en virkelig dårlig dag enn ute i kulda klokken tolv en nyttårsaften. Champagne smaker best når man minst venter det.

IMG_4281 kopi

Untitled-16

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s