En baker i Nordre Aker

Untitled-1

Jeg baker nesten bare brød. Ikke så mye søte saker her i huset. Derimot syntes jeg at jo mer jeg baker brød, jo flinkere blir jeg. Altså – jeg syntes jeg stadig vekk finner opp nye og enklere måter å bake disse eltefriebrødene på. Så jeg blir kanskje ikke flinkere, men jeg perfeksjonerer mine egne oppskrifter. Dette brødet ble til etter en overproduksjon av havregrøt. Brødet blir supersaftig og veldig godt.

2 dl store havregryn
2 ss chiafrø*
4 dl vann

1 klype med fersk gjær (en liten ts)
1 dl kaldt vann
1 ss honning
1 ss salt
300 g hvetemel*
200 g emmer bakeblanding fra Holli Mølle

Dag 1. Bland sammen havregryn, chiafrø og vann i en bolle og sett i kjøleskapet til dagen etter.
Dag 2. Ha gjær og 1 dl vann i en bakebolle og bland til gjæren er rørt ut. Bland inn honning og salt. Tilsett «havregrøten» og bland med skje. Ha så i 500 g valgfritt mel og bland med skje til alt er rørt sammen. Deigen er klissete. Sett på lokk eller dekk til. Sett gjerne deigen et lunt sted. Nå følger noen timer, ca 4, hvor jeg innimellom er borte og bretter deigen med våte hender. Se metode. Dette gjør jeg hver halvtime (ikke noen krise hvis det skulle gå over tiden) de første timene. Den siste gangen lar jeg deigen stå 1 time.
Skru stekeovnen på 230C-250C og sett inn en jerngryte med lokk. Når ovnen er varm nok, ta ut gryta, dryss litt mel i bunnen og hell deigen (evt hjelp til med våte hender) ned i gryta. Sett på lokk og inn med gryta igjen. La brødet stå i 30 minutter. Ta av lokket, skru ned varmen til 200C og la brødet steke i 15 minutter til.

*Chiafrø får du i de fleste helsekostbutikker. Du kan også bruke linfrø. Eller evt droppe det helt. Både chia- og linfrø lager en slags gele når de får ligge i vann.
**Når det gjelder valg av mel må du selv velge fra hva du har. Jeg har blitt glad i emmerblandingen fra Holli Mølle etter at turbobudeia Bodil Nordtjore snakket så varmt om bakeegenskapene til kornet. Hun er et orakel når det kommer til bakst og tradisjoner rundt dette.
Tenk bare på at du skal ha 500 g mel tilsammen. En blanding kan f. eks være 300 g hvetemel, 100 g sammalt hvete fin, 100 g spelt sammalt grovt. Og bruker du mer grovt mel enn finmalt og siktet, vil ikke deigen heve så mye enn hvis du bruker omvendt.

Jeg tror jeg bruker en av de minste jerngrytene. På hytta har jeg en større, da bruker jeg en større deig men forholder meg ellers til samme tid.

Asado sa du?

Untitled-2

Min venninne Kari bodde såpass lenge i Sør-Amerika da hun var i 20-årene at jeg får høre det hver eneste gang vi er sammen og spiser noe som er grillet. Det er liksom ingenting som kan måle seg med hverken kjøttet («herregud Hanne, dyrene vandrer rundt på pampasen og går på seg det møreste kjøttet man kan oppdrive») eller måten man grillet dette på. En annen kompis har bygget en heftig utgave av en asado (sør-amerikansk grill) i hagen i Oslo (tydeligvis etter samme abstinens som venninen min). Jeg derimot, har en «vanlig» grill rett utenfor verandadøra på kjøkkenet, noe som gjør at den er utrolig lett tilgjengelig. Og man kan grille alt, det har jeg lært denne sommeren etter at jeg hjalp til på et bokprosjekt med noen som virkelig kan grille… Selvom man ikke har en asado i hagen smaker det likevel vedig godt bare man har gode råvarer og griller på den riktige måten. Du har vel kanskje hørt om direkte- og indirekte varme? Det kan være et triks å finne litt ut om dette, da slipper du tørre kyllingbryst og kjøtt som blir brent utenpå og er helt rå inni. For ikke å snakke om alt som kan legges i form eller pakkes inn før man legger det over glørne eller gassen. En kjernetemperaturmåler er til hjelp for alle, til og med de tøffeste gutta. For min egen del så syntes jeg ofte at tilbehøret er det vanskligste. Hva skal jeg servere ved siden av den grillede maisen som ligger nyplukket i en kurv på verandaen? Eller den entrecôten kjæresten min akkurat kom inn med da han syntes det hørtes litt smålig ut med maiskolber til middag. I kjøleskapet har jeg det jeg trenger til et fantastisk grillsmør og en sterk salat. Mangler bare en chilensk vin nå…

Chipotlesmør
se oppskrift på chipotlesaus her
romtemperert meierismør, så mye du ønsker – det kommer an på hvor sterkt du ønsker det. Dette smøret smakt også utrolig godt på kjøttet…

Salsa basert på innhold fra kjøleskapet
1/2 rødløk
1/2 rød paprika
2 store tomater
1 fedd hvitløk
1/2 rød chili
5 ss olivenolje
2 ss hvitvinseddik
koriander (men persille eller bladpersille duger også)
1 klype havsalt og nykvernet pepper

Del grønnsakene i små biter, omtrent i samme størrelse. Bland i en bolle og la det stå på benken til du skal bruke den. Passer generelt til grillmat – også fisk.

Selvplukk av mais foregår nå! Sjekk ut TomterMais. Eller google «selvplukk mais». Jeg har vært hos Haneborg Gård og Tomter mais flere ganger den siste uka og blir lykkelig av å gå rundt i åkeren. Maisen er så full av smak og sukker at man kan knaske på den rett fra kolben. Med en gang maisen er høstet, starter sukkeret gradvis til å gå overe til stivelse. Mais er også super til å putte rett i fryseren etter du har plukket den. Tenk å ha fersk mais til quesadillaen, grillsalater og tacoen resten av året?

Untitled-3

Smuldrepai. På oppfordring.

smuldre

Der hvor jeg tilbrakte sommeren tørket det fullstendig ut for bærene. Små, innskrumpede blåbær og bringebær. (Jeg klager IKKE over den fantastiske sommeren). Jeg har derimot sett at det er bærmuligheter i Nordmarka. En ettermiddag snart nå…
I mellomtiden, i fryseren finnes redningen. Deilige svartblå blåbær som jeg var så heldig å få av en utrolig snill dame som ryddet i sin egen fryser før sommerferien. Bringebær får jeg fra Frigard i Lærdal, en kompis fra Oslo som ikke bare har fantastiske bringebær men som også lager en vanvittig god bringebærnektar.

Når man blir invitert på middag så tar man med noe til vertsskapet – selvom det bare er til familien i 2.etg skulle jeg klare en kjapp dessert. Det raskeste man kan lage er muligens en smuldrepai. Og kanskje det man lettest kan spise seg litt kvalm på. Det var godt at vi var litt for mange som skulle dele den, særlig når barna også skulle lage en ekstra dessert – mer blåbær (som de hadde plukket selv) med biter av oppdelt sandwich-iskrem og rabarbrayogurt som saus. Kan jo ikke si nei til slikt. Gulp.

Men altså – smuldrepaien var så himla god – muligens fordi den ble til utifra hva som var i skuffen av forskjellige typer mel og gryn. Eller kan det være det der med at man ikke kan feile hvis man bare har nok smør og sukker? Tja. Jeg liker å tenke på det som en blanding av disse faktorene. Uansett – Kari Boye Buxrud. Her er den.

smuldre1

Smuldrepai med bringebær og blåbær
200 g blåbær
200 g bringebær
fint revet skall og saften fra 1/2-1 lime
200 g smør
2 dl sukker
1 dl hvetemel (evt bruk havremel her også)
1 dl havremel
1 dl revet kokos
3 dl havregryn
1/2 ts bakepulver

Sett stekeovnen på 190C. Ta 1 ss av smøret og smør en ildfast form. Bland bær, skall og saft i en bolle og hell i formen. Bland sammen smør, sukker, mel og gryn og kna det til alt er blandet og smuldrete. Fordel det over bærene. Stek smuldrepaien i 25 minutter. Server med vaniljeis, yogurt, vaniljekesam eller hva du måtte ønske. Vi brukte hva som fantes og det var kokos- og mangosorbet fra Kulinaris. Men det ble godt. Ja, også noen biter av sandwich-is, rabarbrayogurt og ekstra blåbær…

Borte med blæsten – forelsket i Danmark.

Untitled-1

Brombær. Kartoffel. Bagefter. Brusebad. Mandelmassenasse. Morgenmad. Guff. Lammekølle. Pissehårdt. Fedtmule. Halv fjærs. Snabelvand.
At vi nordmenn aldri klarer å lære oss at halv fems er 90 og at å spørre etter en bolle gjør danskene enten forlegne, fnisete eller rødmende, er kanskje ikke så farlig. Kameloso? Det vet ikke danskene heller hva betyr.
Det er en klisje å si at det er «dejilig» å være norsk i Danmark. Men den god klisje. Etter en fantastisk tur rundt og på øyene i Limfjorden på Jylland på vårparten, skjønner jeg jo at Danmark er mer enn en bondgård på Møn (hvor jeg har hatt noen fantastiske somre) og å vandre på brosteinsgater i København (en aktivitet som jeg forøvrig elsker).
Flatt og frodig som Danmark er, flatt generelt sett hele året, frodig, særlig akkurat når våren forvandles til sommer. Rapsen omfavner landskapet og vi må bare stoppe for noen bilder av de guleste åkrene.

Untitled-2

Kort og godt
Mat som er så kortreist at den omtrent bare har snudd seg og rett og slett spasert inn døra, havner etterhvert på bordet vårt. Ikke bare vakkert å se på men også veldig smakfullt. Hvem hadde trodd at vassarve og gran kunne smake så godt. Hvem hadde i det hele tatt trodd at man skulle spise ugress og hageblomster inntil for noen år siden da Nordisk Mat kom for alvor på menyen. Lyng Dal Hotel&Restaurant baserer seg på det de finner i naturen rundt, er familiedrevet og tenker som favorittdyret mitt i boken Fredrik, som plukker sesongens grøde for så å sylte, tørke, koke og legge ned til resten av året. (Det er selvfølgelig en dypere mening i denne boken også).
Etter et deilig måltid fortsetter vi gjennom sletter, åkre og vakker natur og snart går vi opp trappen til Gamle Skovridergaard (for «fordybelse og velvære») for nok en lunsj denne dagen samt et raskt kokkekurs i dansk tradisjonsmat. Såpass raskt at vi ikke rakk å spise den selv – men muligens like greit etter å ha spist 2 stk formiddagsmat. Det var derfor til vår fordel at de siste måltidene skulle skylles ned med snaps hos Birthe Ladefoged. Hun driver Viskum Snaps og en gård hvor hun dyrker urter, frukt, bær og blomster som hun lager snaps på. Jeg lover deg – det finnes en snaps for enhver anledning – for glede, sorg og sykdom i hyllene hos Birthe. På gården driver hun også kafe og hun arrangerer smakinger. En tur innom Viskum Snaps er et must når man er helt på tur rundt Limfjorden.

Untitled-3

For en med kraftig halsbetennelse var det derfor flott å kunne legge ned sin egen, spesialkomponerte snaps, sett bort fra at urtene skal ligge noen uker på sprit før den kan nytes, så var i allefall tanken god. Mulig den også hjelper mot andre ting. Prokastinering, kanskje? Jeg kan jo håpe.

Untitled-4

Limfjordsglæder (som forøvrig også er tittelen på en bok som er trykket og gitt ut i Danmark og som blant annet forteller om at man aldri blir ferdig med Limfjorden, og det forstår man etterhvert som man reiser rundt og i fjorden)  er  det mange av, det har vi allerede erfart – de ligger som østersene på bunnen; tett i tett. Vi tar inn på Hotel Strandtangen som ligger i Skive. Før Limfjordsgsglædene ligger på tallerkenene våre får vi en innføring i Limfjordsøstersen. Hvis man liker østers så er altså Limfjorden stedet da det er festivaler og restauranter som hele tiden har dette på menyen.

Untitled-6

Østerssafari er det også mulig å være med på. Den som første gang åpnet en østers og slurpet den i seg var en kanskje en tøffing, eller bare veldig sulten – men altså, har man gått inn for å smake på østers det noen ganger, så vil man elske det! Etter en østerssafari, hvor vi praktisk talt tråkket på østers hvorhen vi gikk, fyrte vi opp en grill ved stranden, inntok dem både au naturel og gratinert med diverse snadder. Østers skal selvfølgelig skylles ned med bobler, være seg innendørs i krystall og i pen bekledning eller utendørs i flatt landskap iført vadebukser og med rennende nese.

Untitled-7

Øyhopping
«Det kommer ikke noen fra høyre her, som jeg kan se», spøker den blinde guiden vår, arkeolog og museumsinspektør John Brinch Bertelsen som blir med minibussen vår etter en veldig kort båttur (3 minutter) over til øya Fur. Øya ligger midt i Limfjorden er 22 km lang og de bor 800 mennesker her, det finnes 7 spisesteder, 8-9 bed&breakfasts og 500 sommerhus. Og så har øya et skikkelig bra bryggeri. Fur Bryghus. You bloody fool. You should never mix your drinksSom sagt i litt dårlig forfatning med en dårlig hals og høy feber har jeg for første gang i et anfall av å gå glipp av noe på en matreise samt det å være en anestesileges datter, blandet div medisiner på en, tja, ikke helt korrekt måte. Ølsmakingen finner jeg ut av at jeg dessverre bør stå over, men en fin runde på bryggeriet samt en deilig lunsj i kafeen, klarer jeg uten å falle helt sammen. Dessuten er vår blinde guide og furboer en ypperlig historieforteller og med en utrolig kunnskap om både miljøet, geografien, geologien og naturen på øya. Fur er full av fossiler og klinter etter vulkansk aske. Vi besøker også et punkt på øya hvor man visstnok skal ha Danmarks beste utsikt og hvor man kan se 1000 km i klarvær. Det er ikke bare jeg som føler meg sløv denne dagen – været er også tåkete. Reiser man rundt på øya legger man merke til alle fiskene som viser vei eller bare står der i naturen. Dette er et kunstprosjekt som har pågått siden 2000 og har blitt et kjennetegn for øya.

Untitled-8

Untitled-9

Slagter Mortensen
I Lemvig ligger godtebutikkene vegg i vegg. Oste- og slaktebutikken til Mortensen får enhver matelsker til å stå lenge ved glassdiskene og bare lure på hvordan, hvor mye, hva og herregud hva skal jeg velge… Der er det lett å gå amok for en som meg. Muligens pga en lettere sedativ følelse, klarer jeg å la bankkortet ligge. Smaksprøvene fra butikkene gir meg heller en forsmak på hva som skal komme når vi senere på dagen besøker Bovbjerg Fyr og produksjonslokalene ved siden av til den fantastiske Vesterhavsosten. 16.500 oster ligger til lagring mens den salte luften fra Vestehavet kommer inn fra siden. Ost, as. Trenger ikke mer.

Untitled-13

Korte ferjeturer kan man bli vant til. På øya Venø får vi komme hjem til Inger M.Thoustrup som driver en gård ytterst på nordspissen. Venø er en liten øy som ligger i den vestlige delen av Limfjorden. Her er løper glade sauer sammen med lykkelige, uvitende lam og gresser i den storslåtte naturen, på enger og lyng som går ned mot strendene. Ikke rart både potetene og lammet de produserer her blir av ypperste kvalitet som restaurantene i området benytter seg av.

Untitled-10

Landsbykro
Sier noen ordet KRO dukker et bilde av et bindingsverkhus med et dansk flagg utenfor samt fornemmelsen av stekt kjøtt av ett eller annet slag, opp. Man kan ikke reise rundt i limfjordslandet og ikke spise på kro. Altså, man er ikke i Danmark uten å gå på kro. Sevel Kro åpner armene som bare en røslig danske kan klare.
Hans Kurt Nielsen er krovert og serverer oss historier som går tilbake til 1662 samt en vestjysk spesialitet, nemlig Ølben servert med kålstuing, brune poteter, rødbeter og hjemmelaget sennep. Og selvfølgelig rugbrød. Denne retten står på menyen under «frokost» – som da alstå betyr formiddagsmat. Er det rart danskene foretrekker en «lille en» midt på dagen? Nei, jeg syntes ikke det…

Untitled-11

Akkurat så pussig det kan være å se en danske på ski kan det være å se en bisonokse gressende i det jyske landskapet nær Holsterbro. Men dansker liker seg i den norske fjellheimen og bisonoksene til Jeanette og Bo Witte-Pedersen trives på markene rundt Nørre Kærgård som de driver. Bisonkjøtt har mer sødme og fylde enn oksekjøtt og strukturen i kjøttet gjør at stort sett alt kjøtt på bisonoksen er mørt, noe som gjør at kjøttet er ettertraktet både i forhold til smak og sunnhet. Jeg skjønner at det ikke er noe særlig å lure seg inn bak gjerdet og ut på marken med kamera. Bisonen løper med fart opp til 60 km og er ganske så atletisk på tross av formen og størrelsen. Jeg nøyer meg med en smaksprøve fra butikken samt et bilde av bonden og en hodeskalle.

Untitled-12

Jeg reiste med VisitDenmark og alle stedene vi besøkte er åpent for gjester. Sjekk ut nettstedene da det er mulig at man må bestille i forkant av et besøk. Limfjorden og området rundt, er som en matkurv av ypperste klasse. Det finnes mange matfestivaler blant annet en nå 6.-9.8. Nordvestjyllands største matfestival, Sansefestivalen.

Sjekk også ut Smagen af Danmark, Kulinarisk Vestjylland, Silkeborg Restaurantguide, Snapseruten, VisitHolsterbro, VisitnordJylland

Avokado. I love you.

Untitled-2

Jeg passer utrolig godt sammen med avokado. Kankskje en av de råvarene jeg matcher best med, faktisk. Jeg tror at jeg blir et bedre menneske vel vitende om at jeg har avokado i et fat på benken eller i kjøleskapet. Avokadoen og jeg er rett og slett et bra par!
Denne avokado- og agurksausen er kanskje en av mine favoritter om sommeren. Passer sikkert til mye, men til stekt eller grillet laks er den fantastisk.

Stekt/ grillet laks med kald agurk- og avokadosaus
Til 4 personer
4 stk laksefilet
2 avokado
1 agurk
¼ sitron
1 lite fedd hvitløk
salt og nykvernet pepper

Skrell gjerne agurken helt eller delvis hvis du vil. Del i biter og ha det i en høy bolle og lignende sammen med avokadobiter og et bittelite revet fedd hvitløk. Kjør med stavmikser til pure og smak til med salt, nykvernet pepper og sitron. Sett kaldt mens du lager resten.

Favorittilbehør:
Couscous eller godt bakte båtpoteter. (Lager jeg poteter, bruker jeg alltid urter, særlig er jeg glad i rosmarin. Jeg har tilgang på urter både på hytta og hjemme. Mange av dem kommer tilbake hvert år, slik som salvie, estragon, ruccula, og div typer timian).
Her har jeg laget couscous etter anvisning på pakken, med masse persille, litt hakket fennikel, sukkererter og vårløk. Smak til med sitron.
Andre gode ting å ha i couscousen er agurk, søte tomater, småbladet spinat og mynte.

Velkommen sommer

Untitled-4

Det kommer regnværsdager. Oh yeah!
Så setter man på en plate med Stein Torleif Bjella eller Oscar Danielson mens man planlegger en middag som smaker sommer. Og mens man sitter der og hører gode tekster og underfundigheter om livet, er det helt ok med litt regn. Plenen er jo tørr og brun og det blir ingen kantareller hvis det ikke skjer noe med luftfuktigheten. Det lukter først skikkelig sommer etter en god regnskyll.

Nypotetsalat med makrell
Til 4 personer
800 g nypoteter
2-3 makrell, kommer an på str.(når det ikke er makrellsesong eller vanskelig å få tak i – bruk røkt makrell – kjempegodt).
3-4 vårløk
1 pk ruccula
1 god neve hakket dill
½ beger Crème Fraîche
2-3 ss olivenolje
1 ss hvitvinseddik
2-3 ss pepperrot (gjerne fra tube)
salt og nykvernet pepper

Bland sammen ingrediensene til dressingen ved å blande olje og eddik inn i Crème Fraîche. Smak til med pepperrot, salt og nykvernet pepper. Kok potetene knapt møre og del dem i passende biter når de er litt mer avkjølt, men de bør fortsatt være varme. Bland dem forsiktig inn i dressingen sammen med hakket dill, vårløk og ruccula. Dressingen setter mye mer smak hvis potetene er lune. Mens potetene koker, grill eller stek makrellen i smør med salt og pepper. Avkjøl lett, rens og ta av større biter fiskekjøtt til å legge på potetsalaten. Jeg er også veldig glad i kapers i potetsalater. Samt en sennepsvinaigrette med masse urter i stedet for en kremet variant.

Sjekk ut lokale utsalg av frukt og grønt om sommeren. Bli inspirert av hva som er i sesong!

Makrellsprell

Untitled-1

Tenk å være en fisk uten svømmeblære. Tenk og måtte svømme hele tiden hele livet for ikke å synke til bunns. Det er nok en stor mulighet for at makrellen selv ikke ofrer så mye som en kort fisketanke på dette problemet. Den følger heller stimen, makrellen, og det blinker som tusen små lys i det de slår i overflaten. «Ut med dorgesnøret» roper bestefar og plutselig har man 6 stk sprellende makrell i båten.
Makrellen ble gjerne inntatt stekt eller grillet, med agurksalat, nypoteter og rømme. Syltet makrell kunne jeg innimellom få hos mormor og bestefar – det var også stas. Makrell i tomat har jeg alltid likt. Helst med masse nykvernet pepper, toppet med skiver av agurk. Peppermakrell, varmrøyk eller kaldrøkt spiser jeg hele året. Kanskje med et stekt egg på toppen. I en potetsalat? Deilig! At makrellen ikke bryr seg om å være fri for svømmeblære – stiller den seg like sikkert helt uforstående til at den er full av næringsstoffer. Proppfull av proteiner, marine omega 3-fettsyrer, vitamin D og selen svømmer den rundt 24 timer i døgnet som en liten gavepakke. Makrellen er i disse dager i ferd med å spise seg fin og feit og uvitende om det hele – at makrell er godt for deg. Det er altså bare å slenge ut dorgesnøret.

Untitled-4

Makrell tuttifrutti
Til 4 personer
4 makrell
3 lime
1 potte koriander
1 mango, i små terninger
1/2 ananas, i små terninger
3 fersken, i små terninger
1 rødløk, i små biter (evt 4 vårløk)
2 fedd hvitløk, finhakket
salt og nykvernet pepper

Del frukten og løken og ha det i en bolle. Press over 1 lime og bland inn hakket koriander. Rens makrellen og vask fisken inne i buken. Klipp av finner, hale og hode. Fyll buken med skiver av lime, koriander og hvitløk. Surr igjen med kjøkkenhyssing. Legg fisken på varm grill og snu kun 1 gang. Fisken er ferdig når bena lett slipper. Små makrell 4-5 min på hver side – større makrell, noen minutter ekstra. Server grillet makrell med tuttifrutti-salat.
*Hakket chili er også godt i denne salaten hvis du vil ha litt mer sting.

Untitled-2

Rester igjen fra grillet/ stekt makrell?
Bland inn litt rømme og yoghurt, smak til med revet pepperrot, masse nykvernet pepper, litt urter og litt salt. Ha på brødskiva, i et salatblad eller på knekkebrød.

Untitled-5

Jeg er så heldig å få være en del av Havfolket og denne saken er skrevet i samarbeid med godfisk.no

Hva kan et nybakt brød gjøre for deg?

Untitled-1

Forskjellige lyder og lukter gjør noe med oss. De kan få meg satt helt ut og gjerne tilbake mange år. De kan gi meg sinnsro og de kan virke mediterende. For eksempel kan lukten og følelsen av en avkjølt og fuktig kjeller gjøre meg glad. Det er fordi det minner meg om hver sommer da jeg kom ned på hytta til mormor og bestefar og jeg gikk ned i kjelleren under huset og hentet frem den røde DBS-sykkelen, solslitte, grønne og fuktige strandmadrasser og det viktige krabbesnøret. Følelsen av myke stier, maurtuer, skogssyre og sol som såvidt treffer grønn mose og kanskje en og annen kantarell som prøver å gjemme seg under gammelt løv fra i fjor. Varm asfalt med en rask og viktig 5 minutters sommerregnskur, skog som bryter ut i forsommer, gamle, historiske roser (som ble stelt av farmor, alltid i kjole og forkle) og hvitt sengetøy som henger til tørk i den mildeste sørøstavinden du har kjent på et helt år. Fuglesang (så lenge det ikke er trost som jager skjærer kl 05 om morgenen) gjør meg rolig, særlig hvis jeg opplever den i skogen. Bølger som slår og slår. Lyden av reiseradion kombinert med lukten av stekt bacon er uslåelig. Det samme er lukten av nybakt brød.

1 veldig godt brød
6 dl vann
10 g fersk gjær (jeg klyper av et lite hjørne på gjæren)
1 ss honning
1 ss balsamico
70 g havregryn
80 g sammalt rug, grov
70 g havregryn
20 g havrekli eller solsikkefrø
20 g knuste linfrø
10 g salt
500 g mel (her blander jeg litt ettersom hva som er i skuffen, men eksempelvis 200 g hvetemel, 100 g havremelblanding, 100 g emmerblanding og 100 g sammalt spelt, fin)

Bland gjæren ut i vannet (37C) og ha i ingrediensene i rekkefølgen de er satt opp. Bland inn med skje (deigen er meget løs). Nå kan du velge videre fremgangsmåte – jeg startet dette brødprosjektet etter en oppskrift jeg fikk av bonusmammaen min, Kari, som igjen hadde fått den av en som hadde fått den fra Brunkollen Turisthytte… Versjon 1 *I den opprinnelige oppskriften har jeg deigen over i en smurt og bakepapirdekket springform (ikke av den minste str – da vil du oppleve at deigen renner over). Der får den heve i ca 2 timer under en plastpose som jeg setter på hodet over formen. Forvarm stekeovn på varmluft, 190C og stek i 45 minutter. Fjern springform og avkjøl på rist.

Versjon 2 **I min nye utgave lager jeg akkurat den samme deigen men har i 50 g mel ekstra. Hever deigen i en bakebolle med lokk i 1 time. Bretter den slik som dette, smører lett med olivenolje på hendene og klapper lett på deigen og lar den stå 1 time til under lokk. Sett en gryte i ovnen og forvarm på 250/230C. Ta ut gryta, dryss i litt mel, ha olje på hendene og hjelp forsiktig deigen ned i den varme gryta. Sett på lokk og stek i 30 min. Ta av lokk, skru ned varmen til 220/200 og stek videre i 15 minutter. Hell på rist og avkjøl.

Her er brød laget i springform og jerngryte. Ser litt pussig ut med «kake»varianten – men altså, supergodt..

Untitled-2

Hva lykke er…

Untitled-3

Dette er helt klart den beste tiden på året. (Jeg sier det samme om de andre sesongene også – alle har jo sine sjarmerende sider). Senvåren -alt begynner på nytt. Eller bare våkner opp fra en lang dvale. I skogen lukter det fantastisk av våt jord, det er skarpe, grønne farger og det dufter av spirerende vekster. Noen lukter sterkere om morgenen, andre sender duftene sine ut i solnedgangen. Jeg har allerede plukket de 4 aspargesene mine i bedet med den vanvittige, store løpestikken etter farmor (jeg må flytte den til neste år, tror det er flere asparges som ikke kommer seg frem i villnisset). Rucculaen har i løpet av helgen vokst seg stor, epleblomstene strør om seg både med deilig lukt og et godt dryss av kronblader, gressløkens lilla blomster springer straks ut, det samme med de rare, men herlige valmuene. Og så er det sommerkålen, da. Som jeg altså finner i butikken. Det var starten på sommeren det, da jeg var liten. Bestefar fisket makrell tidlig om morgenen. Han vekket meg og så stod jeg opp med han og drakk kaffe. Jeg fikk nemlig lov å få en sukkerbit. Etterpå gikk jeg tilbake til den blå køyesengen og våknet en stund senere. Da hadde bestefar fått makrell. En mer sommerelig rett enn stekt makrell, nypoteter og nykål med masse meierismør kan jeg ikke komme på. Sommerlige minner fra en barndom er bare fine. Var det egentlig dårlig vær den gangen? Og det er som med lyder som med lukt og smak. De kan ta meg tilbake til ubekymrede, lange dager, hvor de eneste hindringen kunne være en dårlig klesklype som holdt fast krabbesnøret, eller som nettopp ikke gjorde det. At Elin ikke hadde flyttet inn på nabohytta for sommeren ennå, at jeg var litt redd for geitene (skrekkblandet fryd) eller at kiosken nede i vika var lagt ned i løpet av året som gikk.
Inger Hagerup sa det så fint – Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg.
OK – nok dikt. Over til kål. Sommerkålen- eller nykålen, om du vil.

Untitled-2

Dampet nykålsalat med stekt torsk eller makrell om du vil
Til 4 personer
fisk til 4 personer
smør til steking
1 nykål, finsnittet
1 fennikel, finsnittet
1/2 bt asparges
1/2 brokkolihode i små buketter
dressing:
1/2-1 sitron
2 ss finhakket løk
1 ss Dijonsennep
2 ss kapers, hakket
en klype salt
nykvernet pepper
1/2 dl olivenolje

Press 1/2 sitron i en liten bolle og bland inn løk, sennep, kapers, salt og pepper. Pisk inn oljen med en gaffel eller en liten ballongvisp. Smak til med mer sitron. Sett til siden. Knekk av aspargesene nederst (de knekker der det er naturlig), og del aspargesene i biter. Fennikelen trenger ofte å fjerne det ytterste «bladet», ta vekk det ytterste på «fingrene», del
Kok opp litt vann i en stor kjele (bare vann i bunnen), tilsett litt salt og ha i alle grønnsakene. Kok i kun 1-2 minutter. Hell fra vannet og la det renne over med kaldt vann i 30 sekunder slik at kokeprosessen stopper. Stek fisken etter ønske på skinnsiden ned. Server stekt fisk med sommekålsalaten og deilig vinaigrette.

Blings med kålsalat og fiskekake
Det som er så fint med å bruke nykål i en såkalt coleslaw er at salaten blir mye lettere og luftigere enn en vanlig coleslaw. Og gidder du atpåtil å lage egen majones så blir dette kjempegodt. En slik salat holder flere dager i kjøleskapet og passer til mye annet snadder også.
til 4 personer
4 brødskiver
4 fiskekaker, delt i 2 på langs
kålsalat:
1/4 nykål, finsnittet
1 liten løk, finsnittet
3 guløtter, grovrevet
3 ss rømme
1 ss majones*
1 ts hvitvinseddik
salt og nykvernet pepper
litt sitron

Bland sammen rømme, majones, eddik og salt og pepper. Press over litt sitron og juster evt mer helt til slutt. Bland godt inn de revede grønnsakene. Server blingsene med et godt lag kålsalat og topp med kalde, lune eller varme fiskekaker. Jeg fikk tak i supergode brokkolispirer fra Superspirer – supergodt!

Untitled-1

*Hjemmelaget majones
Til en god porsjon, så mye at du har majones resten av uka og mer enn det..
1 egg, romtemperert
1 ts Dijonsennep
½ – 1 lite fedd hvitløk, fint revet
salt og nykvernet pepper
3.1 solsikkeolje/ olivenolje
en god skvis sitron

Ha egg en bolle (jeg bruker en supergod mikse, så bruk en food processor som pisker godt eller en håndmikser) sammen med sennep, hvitløk, salt og pepper. Bland godt. pisk i vei mens du heller i olje i en tynn stråle. Majonesen tykner etter hvert som du pisker. Mot slutten kan du smaker til med sitron og evt. mer salt og pepper.

After winter must come spring

Untitled-1

Det er den samme følelsen av at jeg tror jeg er rik som jeg får når jeg ser de første norske jordbærene. Altså, jeg lukker øynene, vrenger lommeboka, koste hva det koste vil. Jeg betaler gladelig.
95,- stod det på pakken med aspargesene fra Hvasser. Jeg skulle egentlig kjøpe blomster men så ble det en bunt asparges istedet. De 3 aspargesene jeg foreløpig har oppdaget i mitt eget bed, spiser jeg jo vanligvis sittende på rumpa, rett ved avrettingsstedet. De ikke-godkjente EU-standaristerte aspargesene mine rekker aldri en rask smørdamping, en lystig Hollandaise, eggesmør, litt god skinke, revet parmesan eller annet snadder man serverer med lettkokte asparges. Nei, de er som en kjapp en. En one-night-stand. En flyktig affære. Generelt sett så er jo de norske aspargesene ganske så forgjengelige – men nå er det altså fest i et par uker fremover. Bunten fra Hvasser gikk rett i galetten. Godt ble det og. Livet blir jo en lek når man gleder seg så enormt mye over noe grønt som stikker opp av bakken år etter år. Hurra for mai.
Vil du lese mer om hvordan aspargesene på Hvasser vokser – se her.

AspargesGalette
til 2 personer
Paideig:
3,5 dl mel
60 g smør
1/2 beger kesam
1/2 ts salt
(1-2 ss vann – bare hvis det trengs)
1 eggehvite til pensling av bunn (evt bare bruk litt av eggeblandingen)
fyll:
1 pakke asparges (er de veldig tykke, snitt dem på langs)
60 g blåmuggost eller Haukli Chevre el annen chevre som ikke har skorpe
90 g Crème Fraîche (kan godt bruke den lette)
1 egg
nykvernet pepper, smak til med salt

Sett stekeovnen på 180C. Bland alt til deigen i en foodprocessor og kjør til du har en deig. Evt spe med mer mel eller vann hvis du skulle trenge det. Denne oppskriften gir 2 deigemner. Så i prinsippet kan du lage en kjempepai eller 2 mindre – men da trenger du mer fyll også. Klem deigen slik at du har en rund deig, på str med en CD. Pakk i plastfolie og legg deigen i kjøleskapet i ca 30 minutter. Kjevle ut deigen og legg den på et bakepapir på en bakeplate. Knekk av de nederste delene på aspargesene (de knekker der de slutter å være trevlete). Se hvor lange de blir og legg opp deigen etter dette – pass på at du har et par cm ekstra langs kantene som du nå skal brette inn. Prikk med en gaffel over bunnen, legg aluminiumsfolie i bunnen, hell på med tørre bønner (eller noe annet som tåler varme og holder deigen nede) og forstek paiskallet i ca 12 minutter. Pensle kjapt med eggeblandingen hvis du har laget den mens paiskallet forsteker, slik at du tetter igjen hullene. Vent et par minutter og ha i eggeblandingen. Fordel aspargesene over det hele – pnesle med litt olivenolje og stek i ca. 15-20 minutter. Server lun med en deilig salat.

Tips – I stedet for chevre kan du også bruke Gruyère, parmesan eller en annen ost som sier HEI.
Pønt? Nå er det jo så trendy som bare det å plukke maten som vokser rett uttafor – mer kortreist kan det ikke få blitt. Engsyren vokser under det ene bjørketreet, rett ved den lille porten. Blomstrer gjør den også på denne tiden. Gud så gøy!

Untitled-2